Må høyresiden forsvare Røkkes metoder?

av | 21. april 2009 kl. 11.20 | 9 kommentarer

Muligens ikke, men høyresiden gjør det visst likevel, ifølge et par bloggere. Å forklare dét som skjer, innebærer ikke å gå god for at det skjer. Røkke er en samrørekapitalist. Samrøre er en gammel Ap-tradisjon. Røkke er Ap-medlem. Bør noen la seg overraske?


Raag Raaum er skuffet over Kåre Willoch, uten at han lenker til noen uttalelse fra den tidligere Høyre-statsråden.

FrP-koden på sin side, roser Raaums innlegg, og lenker videre til et av sine egne. FrP-koden henviser riktignok til «ymse blåbloggere», som Odd Evenshaug. Og til tidligere NHO-direktør Jens Ulltveit-Moe.

Både Willoch og Ulltveit-Moe mener tidligere næringsminister Dag Terje Andersen har ansvaret for statens dårlige avtale med Røkke, og at Andersen derfor bør ta sitt parlamentariske ansvar, og gå av.

FrP-koden mener de to blå herrene forsvarer et system som «bare må være slik», og som innebærer svindel og lureri.

Elementær markedsøkonomi
er tydeligvis hva FrP-koden trenger å bli minnet om. En handel innebærer at to parter inngår en avtale begge parter mener de har nytte av. Som forutsetning for avtalen ligger enighet om pris, og at kjøper mener han/hun har nødvendig informasjon om produktet eller tjenesten selgeren tilbyr.

Mener kjøper at prisen er for høy, eller at informasjonen ikke er god nok, må man kreve at det gjøres noe med begge deler. Hvis ikke, kan man ikke i eftertid komme og hevde seg lurt.

Det egentlige problemet
i denne saken begynte allerede i desember 2007. Da gikk daværende næringsminister Dag Terje Andersen inn i Røkkes selskap med ca 5 milliarder statlige kroner.
Liberaleren er motstander av statlig eierskap i næringslivet. Av statsbedrifter, av subsidier og reguleringer. Vi ville derfor uansett vært mot denne typen eierskap som Andersen sørget for at staten ble med på; deleierskap i en privat bedrift. Akkurat vårt standpunkt burde ikke overraske.

Ikke alle deler Liberalerens syn på statlig eierskap i og subsidiering av næringslivet. De er likevel kritiske til Andersens inntreden i Røkke-sfæren. Lars Sponheim ba departementet om å få se utredninger som lå til grunn for den statlige pengeplasseringen. Men svaret viste seg å være at det ikke forelå noen utredning! Hvaslags behandling av skattebetalernes penger er dette? Ville Andersen opptrådt på samme måte hvis det var Stein Erik Hagen eller Idar Vollvik som ba om statlig åndedrett? Neppe. Da ville nok alle piggene vært ute, og Andersen ville telt både fingre og tær for å være sikker på at han ikke ble lurt. Men Røkke er ikke Hagen eller Vollvik. Røkke er Ap-mann. Egentlig en fisker fra Molde. Slike som Arbeiderbevegelsen er bygget opp av, og eksisterer for.

Dag Terje Andersen har altså gjort et dårlig forarbeid. Men dét han har gjort er helt innenfor rammene av frivillig inngåtte avtaler innenfor kapitalismen. Andersen har helt frivillig inngått en avtale som er dårlig for den parten han representerer; staten. Skam på Andersen!

Røkke holder staten utenfor
når han ser seg tjent med dette, og holder seg inne med staten når han ser ´det som nødvendig. Der er han akkurat som kapitalister flest. Allerede Adam Smith advarte om dette i 1776. Dét er 233 år siden. Det er mulig at AP-koryfeene ikke er så glade i å lese Smith, men heller leser Keynes (før leste de Marx).

Adam Smith poengterte i Wealth of Nations at kapitalismens største fiende er den enkelte kapitalist. Når to næringslivsledere møtes diskuterer de ikke hvordan best de skal konkurrere med hverandre, men heller hvordan de skal fjerne konkurransen. Og når kapitalistene møter statsmakten ber de om beskyttelse mot konkurransen; subsidier, tollmurer, og reguleringer. Slik taper du og jeg som kunder når staten allierer seg med kapitalistene eller hører på kapitalistene.

I 2007 ba ikke Røkke om reguleringer eller direkte subsidier. Han ba om pengestøtte, i form av deleierskap. Så da gikk staten inn som deleier.

I 2009 selger Røkke fem av sine selskaper. Kanskje fordi han trenger kontanter. Selskapet staten er medeier i, er ikke direkte involvert i handelen. Kun datterselskaper. Aksjonæravtalen gjør derfor at Røkke sannsynligvis ikke trenger å informere staten. Men gjorde han dette? Derom strides de lærde. Uansett; aksjonæravtalen ble utformet da Andersen ikke stilte kritiske spørsmål – i 2007. Andersens godtroenhet i 2007 straffer seg nå, i 2009.

Er det ulovlig, det Røkke har foretatt seg? Neppe. Men i dagens sosialdemokratiske Norge er det mye prisregulering ute og går. Kanskje må Røkke tilby seg å senke prisen på salget. For å blidgjøre staten. Men å nullstille avalene går han neppe med på. Det er det samme som å innrømme at staten er regelrett lurt, og at han ikke hadde anledning til å gjøre denne handelen. Og det kommer han sannsynligvis ikke til å innrømme.

Er det moralsk riktig, det Røkke har gjort? Å ta overpris for sine produkter er jo ikke snilt, men han driver ikke veldedighet. Han driver business. Og når kjøper godtar prisen selger forlanger, da har de grunnlag for en avtale. Kjøper må jo mene at han får noe igjen for prisen, ellers hadde han ikke akseptert å kjøpe.

Det store norske hylekoret, fra Arne Strand til Sylvia Brustad, mener tydeligvis at Røkke er umoralsk. Han lurer jo staten! Nei. Staten har lurt seg selv. De har inngått en fullt lovlig avtale med Røkke i 2007, uten å telle fingre og tær. Kanskje gjorde de det fordi Røkke er Ap-medlem. Eller fordi han har LOs mektigste forbund (Fellesforbundet) i ryggen? Eller fordi han gir inntrykk av å være en enkel fisker fra Molde?

Hadde regjeringen og Stortinget vært befolket med personer som hadde samme grunnsyn som Liberalerens redaksjon ville det aldri vært noen Aker-sak. For da hadde ikke staten brukt pengene sine på å være deleier i norsk næringsliv. Næringslivet hadde vært nødt til å skaffe seg kapital andre steder enn fra dem som forvalter skattebetalernes penger.

En enkel konklusjon? Ja. Liberalisme kan være den beste løsningen. Men da må man være villig til å stå på prinsippene, også når det koster. Men Siv Jensen, som ifølge Aps Martin Kolberg bestyrer «kapitalismens avdelingskontor i Norge» sto ikke på markedsøkonomiske prinsipper i desember 2007 – men stemte for avtalen. Man må kunne si nei til sine venner. Men dét klarer ikke Ap.

Samrørekapitalisten
De aller fleste kapitalistene i Norge er politisk nøytrale, eller er tydelige sympatisører med høyresiden. Med to viktige unntak. Jens P. Heyerdahl – og Kjell Inge Røkke.

Heyerdahl var ikke bare en industribygger, men også medlem av den lokale fagforeningen og fast innslag på talerstolen lokalt 01.mai. Han åpnet som andre talere denne dagen med «Kamerater!»

Og så har vi Røkke, da. Som får fagforeningsledere til å presentere bedriftens fremtidsplaner offentlig, og delta i debattmøter i media som varme forsvarere av bedriften (og dermed indirekte Røkke).

I Ap er de glade i samrøre. Enten det er mellom AP og fagbevegelsen, AP, LO og Overvåkningspolitiet, eller mellom Ap og staten. Tidvis har Ap oppført seg som om statsapparatet tilhører dem. Er det noen som burde kjenne igjen samrøre når de ser det, er det nettopp statsråder fra Ap. Men de ser vel ikke skogen for bare trær, jfr. daværende næringsminister, tidligere tømmerhugger (og partisekretær!) Dag Terje Andersen.

Forsvarer høyresiden Røkkes metoder?
Jeg oppfatter hverken Willoch eller Ulltveit-Moe som noen varme forsvarere av Røkke under noen omstendigheter. Spesielt ikke Willoch.

De peker bare på det samme som Liberaleren nå gjør; Andersen har tabbet seg ut, og bør ta konsekvensene av dette.

Regjeringen må gjerne mene at Røkke har vært ufin, og sleip. Men det gjenstår å se om han har gjort noe som er i strid med aksjonæravtalen, evt. noe ulovlig (jfr. offentlige prisreguleringer).

Røkkes metoder kan være kritikkverdige, men de blir ikke ulovlige og umoralske selv om regjeringen og andre Røkke-kritikere kommer med sin kritikk. Jeg gidder ikke bry meg om Ap-folks moralske harme, over at et Ap-medlem betrakter staten som et underbruk. Det er jo nettopp kjennetegnet på Ap-folk siden ’45.

For å oppsummere. Vi forsvarer ikke Røkkes metoder. Vi registrerer at Røkke er smart. Og Andersen dum. Hvem som har loven på sin side, gjenstår å se. Og vi kan vel legge til at Røkke ikke mangler mot. Man legger seg ikke ut med den norske staten og det kongelige norske Ap, samt den svenske Wallenbergfamilien uten mot.


Kommentarer

  1. IvarE | 21. april 2009 kl 12.21

    Amen!

  2. Sebastian @ Blaatt.com | 21. april 2009 kl 12.21

    Veldig bra oppsummering av saken 🙂

  3. Knut Johannessen | 21. april 2009 kl 17.14

    «De aller fleste kapitalistene i Norge er politisk nøytrale, eller er tydelige sympatisører med høyresiden. Med to viktige unntak. Jens P. Heyerdahl – og Kjell Inge Røkke.»

    Dette tror jeg ikke er en holdbar analyse. Første setningen er i alle fall gal, med mindre du har en god definisjon på politisk nøytral. Jeg går ut fra at det ikke er at de har tonet flagg i Dagbladet eller VG?

    I tillegg kunne du ha tatt med et opplagt unntak til: Fred Olsen. Der var det riktignok kombinasjonen HedOp (Hedstrøm/Opseth) som sikret utbyggingen av IT-Fornebu.

    Jeg tror kapitalisters politiske ståsted i hovedsak er situasjonsbetinget. Min hypotese er at de færreste har en ideologisk forankring, men er opptatt av det som gir mest avkastning.

    Dersom man ser på norske investorers lobbyorganisasjoner som Norsk Investorforum og senere Forum for Innovasjon og Forum for reiseliv så har lobbykongen Per Morten Vigtel sørget for et godt forhold til makta. Uavhengig av partifarge. Selv om artikkelen under er fra 2004, så er den fortsatt interessant som et innblikk i kapitaleieres tenkemåte. http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article332798.ece

  4. Raag Raaum | 22. april 2009 kl 02.23

    At linken til Willoch falt ut er en glipp, en beklagelig sådan.

    Men det liberalerne (=liberalister?) overser, er det vi er inne på i linken i posten «FrP-koden» viser til. Og nei, vi er ikke skuffet over Willoch; det er ikke på dette området han har blitt klokere med åra.

    Poenget liberalister overser, er at grunnlaget for en sunt voksende økonomi ikke er den hellige konkurranse, men gjensidig tillit.

    Norge ligger i dag på topp i gjensidig tillit. Vi stoler kort og godt mer på hverandre enn alle andre folk. Og, siden Island vel har gått på dunken, vi er verdens beste samfunn å leve i. Vi er også av de rikeste og mest kapitalsterke. Er det noe annet land som, med tanke på hvor mange vi er, har så mange firmaer som er blant verdens rikeste?

    Hvorfor? Det er lett å peke på oljerikdommen, men la oss kikke på det landet som har samme nasjonaldag, samme forbokstav og hadde råvareeksport som sin hovedinntektskilde. Narau, er det ikke? De solgte ut, brukte,lot det private initiativet overta resursene og styringa av landets økonomi.

    Det gikk til hælvete.

    Hvorfor? Fordi liberalistene forholder seg til staten som om det var et privat firma.

    Og hva er feilen med det? Jo, at har man en ide og lager et firma ut av det, gjerne et ltd, for å bruke den engelske betegnelsen som betyr begrenset ansvar, så kan man alltid få andre til å betale for seg når det går på donken.

    Dette er den sida av liberalistenes verden som skal skjules: At når man gjør en feil, så står andre der for å ta støyten. Enten de vil eller ikke.

    Det er selve hovedløgnen i liberalismen, at man ikke tar inn over seg sannheten: Når jeg mislykkes, så står det alltid noen andre til å overta gjelda, men, siden det er private mennesker som man per definisjon kaller dumme (eller udyktige), så har de ikke noe ansvar for dumhetene sine.

    Den sosialdemokratiske modellen, på den annen side, forutsetter at alle aktørene tar ansvar.

    Det er forutsetningen for den mest effektive forretningsmodellen som finnes: Gjensidig tillit.

    Vi kan ikke her og nå si sikkert om Røkke(systemet) har lurt Staten og Wallenberg – eller om framtida vil vise noe helt annet. For det er jo ikke nødvendigvis sånn at om Røkke tjener på noe i et heleid selskap, så taper aksjonærene (inkludert Røkke) på et annet.

    I det samfunnet vi har vært – og vi håper å kunne videreføre det – er nettopp den gjensidige tilliten, og reaksjonene når den blir brutt! – grunnlaget for den eksepsjonelle veksten Norge har hatt. Også før oljepengene begynte å strømme inn.

  5. bigboyen | 22. april 2009 kl 10.53

    Raaum bruker en kjent diskusjosnteknikk, tegne et skurkebilde og plasserer motstandere i det.

    Men det er samrøret som fører til at ansvaret forsvinner. Når selskaper som er konkurs får hjelp får skattepenger for å fortsette driften så er det å perversgjøre kapitalismen. Konkurser er helt naturlig, og det er eneste måten å sikre forsvarlig drift. Alle selskap ønsker å tjene mer penger og ha større markedsandel, og for at det skal skje på en ansvarlig måte så må frykten for konkurs være der. Og da vil det også vokse opp nye selskap som tar over om et selskap faller.

    Det må være bittert for de gode bedriftene som har drevet forsvarlig å se at konkurrentene blir berget av skattepenger og dermed gjør at de selv ikke får den økte markedsandelen som de ellers ville fått i et rent marked.

    Det er skandaløst at skattepengene til de som jobber og eier Norwegian skal gå til å berge konkurrenten SAS. Det fins mange slike eksempler, og det er kjernen i problemet. Kapitalismen er brutal, men det er når det brutale forsvinner kapitalismen blir farlig. Det er farlig når noen bedrift og bedriftsledere vet at uansett hvordan de driver så stiller staten opp for å berge de. Det er en blankofullmakt til hassardspill.

    Og Røkkesaken handler om politisk utpressing. Røkke påsto at Aker Kværner ville bli solgt til russere og driften i Norge nedlagt. Og staten måtte gå inn fort, for ellers kom russerne i stede. Ingen vet om det var realiteter eller om Røkke bare brukte det som pressmiddel, uansett viser det at Røkke forstår hvordan sosialdemokrater tenker. Sosialdemokrater er blitt kapitalistenes beste venner, fordi kapitalistene selvsagt ønsker hendene på skattepengene. Og det fantastiske er jo at sosialdemokratene greier å fremstille det som at det er kapitalismen som har feilet, når det faktisk er sammenblandingen som har gjort næringslivet perverst.

  6. Pleym | 22. april 2009 kl 11.17

    Jeg kan bare slutte meg til bigboyens kommentar.

  7. Raag Raaum | 23. april 2009 kl 00.54

    En liten opplysning:

    Sosialdemokrati – som per definisjon _er_ «samrøre» – har greid å løfte noen få marginale land i en del av verden det knapt skulle være mulig å leve, opp til de aller rikeste og beste å bo i.

    Den ubalanserte kapitalismen er et teoretisk spøkelse eller troll, en teoretisk retorikk som bare har en hensikt: Å gjøre kapitalisten til en som er mer moralsk enn mennesker som samarbeider.

    Men det er i samarbeid mennesker vokser, ikke i konkurranse. Konkurranse er alfa og nesten-alfadyrenes spill for å bli dominerende.Det fungerer for ulver, men mennesker har gått et skritt videre.

  8. Pleym | 23. april 2009 kl 06.37

    La oss ta konkurranse en annen gang, men til påstanden om at sosialdemokrati har løftet opp land, mens kapitalismen ikke har gjort det:

    Syd-Korea, Hong Kong, Taiwan, Singapore og Chile er blant land som har løftet seg uten uhjelp fra rike land. Stort sett har det vært uregulert kapitalisme (dessverre ofte uten det politiske systemet som bør følge med) – i tøff konkurranse med velutviklede rike land.

    De rike landene har pøst milliarder inn i Afrika i over 40 år – uten synlig effekt. Afrikanske land er fortsatt avhengig av bistand, klarer ikke å stå på egne ben, utvikler ikke stabile demokratier – og foretrekker kommunistdiktaturet Chinas penger, som kommer uten betingelser om demokrati og menneskerettigheter.

    Det er mulig sosialdemokratiet har hjulpet i Norden og Vest-Europa, men fortell meg gjerne hvilke andre steder du tenker på.

    Når du påstår at kapitalismen bare har til hensikt å gjøre kapitalisten mer moralsk enn mennesker som samarbeider, er det skivebom.

    Det som er moralsk er å stå på egne ben, og klare seg selv, fremfor å leve på andres regning.

    Kapitalisme er i utgangspunktet menneskets rett til seg selv og sine evner, og retten til å bytte dette bort mot materielle goder, eller penger. Kapitalisme handler om frivillig handel som begge parter mener de har utbytte av. Og som ingen andre skal komme inn og overprøve, ofte i ren moralisme. Du kan ikke fortelle meg hvilke byttehandler som er gode for meg, og ikke. For du lever ikke mitt liv og har ikke mine behov.

    I min verden er det umoralsk å leve på andre, fremfor å yte noe selv. Kun dersom man er ute av stand til å stå på egne ben, kan man be andre om hjelp.

  9. Raag Raaum | 29. april 2009 kl 15.20

    Pleym: «La oss ta konkurranse en annen gang, men til påstanden om at sosialdemokrati har løftet opp land, mens kapitalismen ikke har gjort det:

    Syd-Korea, Hong Kong, Taiwan, Singapore og Chile er blant land som har løftet seg uten uhjelp fra rike land. Stort sett har det vært uregulert kapitalisme (dessverre ofte uten det politiske systemet som bør følge med) – i tøff konkurranse med velutviklede rike land. »

    Stikkord – demokrati.

    Sør-Korea – oh, well, autokrati med demokratiske tendenser for ikke å si pynt. Massiv militær støtte fra USA over laaaang tid.

    Hong Kong – koloni som har vært brukt til lyssky økonomiske transaksjoner. Holdt oppe av Storbritannia for nettopp dette, noe de kommunistiske Kina fortsetter å se som i sin interesse. Dvs. at av «kommunismen» i Kina er bare diktaturet igjen.

    Taiwan – massiv økonomiske militærstøtte fra USA. I dag tendenser til demokrati – som kan føre til gjenforening med Kina.

    Singapore – autoritært styre med en betydelig del av befolkningen i fattig undertrykkelse.

    Chile – det velfungerende demokratiet som var i ferd med å utvikle seg i sosialdemokratisk retning – noe USA ikke tillot. Den påtvungne økonomiske liberalismen kosta mye i død og undertrykkelse.

    Man får velge seg sine eksempler.

  • Dagens sitat

    Why are some places prosperous and thriving while others suck? It’s not a matter of brains. No part of the Earth (with the possible exception of Brentwood) is dumber than Beverly Hills. and the residents are wading in gravy. Meanwhile in Russia, where chess is a spectator sport, they’re boiling stones for soup.

    — P. J. O’Rourke
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter