fordi det rødgrønne stortingsflertallet opprettholder forbudet mot politisk reklame i etermedier, til tross for at Norge ble felt ved dom i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg nylig. Liberaleren mener forbudet legger restriksjoner på ytringsfriheten. Sivil ulydighet er riktig virkemiddel mot formynderpolitikere.
Kulturminister Trond Giske stiller spørsmål ved at menneskerettighetskonvensjoner står over norsk lov. I tillegg skapte han i Redaksjon 1 på NRK tvil om domstolens legitimitet, ved bl.a å trekke inn dommernes nasjonalitet. En av dem er fra Aserbadsjan. Det har muligens gått Giske hus forbi at dommerne i domstolen ikke dømmer på bakgrunn av sitt lands lovgivning?
Norge ble felt på grunn av forbudet mot politisk reklame i etermediene. Giske og regjeringen har siden forsøkt å bagatellisere dommen. Det skal fremstilles som om dommen ikke er et angrep på forbudet generelt, men på et langt mer begrenset område innenfor dette saksfeltet.
Giske og regjeringen har lett efter utveier. Først skulle NRKs redaktørplakat endres. Men NRK-sjefen gjorde det klart at regjeringen ikke kan redigere kanalens valgsendinger. Så fant regjeringen ut at selv om partiene ikke får lov til å bruke egne penger på TV-reklame så skulle staten bruke våre penger for å kjøpe sendetid i Frikanalen (som ikke drives av FRIdemokratene). Frikanalens redaksjon og ledelse blander seg ikke inn i hva ideelle organisasjoner og andre som får sendetid bruker denne til, så lenge de holder seg til norsk lov. Norgespatriotene, som stiller liste ved stortingsvalget, har varslet at de i sin sending kommer til å brenne Koranen. For riktig å sørge for at flest mulig får se sendingene fra Frikanalen, som hittil har nådd ut til et meget begrenset antall TV-sere, har Giske bestemt at kabelselskapene skal pålegges å ta kanalen med. Dermed vil den nå ut til ca. 80% av landets husstander. Giskes omsorg for Pensjonistpartiets ytringsfrihet og rett til å nå ut med sitt budskap må også inkludere Demokratene, Norgespatriotene, Vigrid og andre som stiller liste ved valget. Det er alltid interessant å se hvordan grepene formynderpolitikere foretar for å løse et problem straks skaper en haug med nye. Men slik er det når politikerne skal inn og regulere noe. Vampus har skrevet en utmerket epistel om dette.
Igår avviste Stortinget et forslag om å tillate politisk TV-reklame. Det rødgrønne flertallet og formynderne i KrF opprettholdt et forbud som altså er felt ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Høyre, FrP og Venstre stemte for at ytringsfriheten også skal gjelde politisk TV-reklame. De tre partiene kan tenke seg å gi blaffen i det opprettholdte forbudet, og istedet påberope seg dommen i Strasbourg. Dette er i praksis sivil ulydighet. Partiene velger bevisst å bryte lover som de ikke anerkjenner. Forbudet er et typisk eksempel på prinsippet om «forbrytelse uten offer».
Lover som blir brukt til å begrense frihet istedenfor å beskytte den, strider mot menneskets grunnleggende rettigheter. Slike lover bør man se bort fra. Hvis man aksepterer å bære ulempene ved at staten håndhever umoralske lover.
Noen ganger er sivil ulydighet rett og slett en nødvendighet.
Trond Giske er motstander av norsk medlemskap i EU. Han er sansynligvis motstander av overnasjonalitet. Ihvertfall hvis det koster. Som med dommer i EMD, i motsetning til resolusjoner i FN. Trond Giske bør tvinges i kne. Hans forsøk på å innskrenke ytringsfriheten er uakseptabel.
