Kampen mot det nye ekteskapsloven

av | 31. mai 2009 kl. 13.51 | 7 kommentarer

KrF og FrP var allierte i kampen mot ekteskapsloven som likestiller heterofile, homofile og lesbiske. De to partiene kan tenke seg å reversere loven, slik det nylig skjedde i i California. Det finnes mange som ikke vil sitte rolig å se på at en slik reversering skjer.


KrF og FrP stemte samlet mot den legningsnøytrale ekteskapsloven, og fikk støtte av enkeltrepresentanter i Høyre og FrP. Det er derfor ikke utenkelig at en slik reversering kan skje. Religiøse krefter klarte ikke å reversere avkriminaliseringen av homofile handlinger, Abortloven eller Parnerskapsloven. Men den legningsnøytrale ekteskapsloven var en del av en «pakke» med endringer, som har provosert mange i langt større grad enn f.eks Partnerskapsloven. Årets Fritt Ord-vinner, Nina Karin Monsen, demonstrerer det kristen-biologisk orienterte raseriet mot at homofile og lesbiske likestilles med heterofile på stadig flere områder.

På Facebook finnes det en gruppe for dem som vil gi KrF og FrP en advarsel mot å reversere den nye ekteskapsloven.

Liberalerens primære standpunkt er å fjerne hele ekteskapsloven. Men primært støttet vi den. En reversering av loven bør bare komme hvis man avskaffer all regulering av ekteskapslignende forhold, og gjør dette om til sivilrettslige avtaler.

Vurderer du å gi KrF og FrP en advarsel mot å tukle med den legningsnøytrale ekteskapsloven finner du Facebook-gruppen her.


Kommentarer

  1. Sentrumskonservativ | 31. mai 2009 kl 15.31

    Enkeltrepresentanter i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Venstre ville stemme imot loven. Dessverre går det ikke frem av odelstings- og lagtingsforhandlingsdokumentene på Stortinget.no hvilke representanter som stemte imot. Aps Sigrun Eng ville ha stemt imot i Lagtinget, men valgte ikke å møte opp. Dette er på et vis en måte å omgå stemmeplikten på; begrunnelsen var at loven uansett ville bli banket gjennom med 2/3 flertall om den kom opp i Stortinget til plenumsbehandling. Som det går frem av voteringene i Odelstinget og Lagtinget, er dette ikke riktig (http://www.stortinget.no/Global/pdf/Referater/Odelstinget/2007-2008/o080611.pdf og http://www.stortinget.no/Global/pdf/Referater/Lagtinget/2007-2008/l080617.pdf). 125 av 127 representanter deltok i voteringen i Odelstinget, og 40 av 42 deltok i voteringen i Lagtinget. I Odelstinget ble loven nedstemt med 83 mot 42 stemmer. Bioteknologidelen av loven ble nedstemt med 81 mot 45 stemmer (dvs. må en ekstra representant her ha tatt sete). I Lagtinget ble KrFs og Frps forslag om ikke å bifalle Odelstingets beslutning nedstemt med 27 mot 13 stemmer. Forslag fra KrF og Frp om ikke å bifalle bioteknologidelen av loven ble nedstemt med 23 mot 17 stemmer. Legger man dette sammen, blir andelen under 2/3 i alle tilfeller. Kanskje kan man anta at Ap ville bruke partipisk i Stortinget i plenum, men uansett ville bioteknologidelen av loven falle.

    Derimot ville ikke Sigrun Engs oppmøte hatt betydning for utfallet i Lagtinget. Imidlertid er det usikkert (for meg) om ikke andre representanter også lot være å møte opp, spesielt i lys av Dag og Tids analyse i forkant: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1317. Var det noen høyrefolk som la bånd på seg? Sikkert er det iallfall at mulighetene for å stoppe loven vil være mye mindre i neste stortingsperiode enn de var i Lagtinget 17. juni 2008. Skal loven forandres, må et slikt forslag få flertall i Odelstinget, hvor flertallet for loven i denne stortingsperioden var solid (faktisk over 2/3 om man ser bort fra bioteknologidelen). Hva som er bakgrunnen for endringen i California, er jeg usikker på, men sannsynligvis har det med å gjøre at saken der, i likhet med abort på føderalt nivå, i større grad tillegges prinsipiell og konstitusjonell vekt. Dessverre får vi ikke folkeavstemning om loven i Norge (selv om det godt er mulig at de homofile aktivister ville vinne denne).

  2. Sentrumskonservativ | 31. mai 2009 kl 20.11

    Publiserer man innlegg med lenker, må man vente lenge på godkjenning, så jeg forsøker meg uten:

    Enkeltrepresentanter i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Venstre ville stemme imot loven. Dessverre går det ikke frem av odelstings- og lagtingsforhandlingsdokumentene på Stortinget.no hvilke representanter som stemte imot. Aps Sigrun Eng ville ha stemt imot i Lagtinget, men valgte ikke å møte opp. Dette er på et vis en måte å omgå stemmeplikten på; begrunnelsen var at loven uansett ville bli banket gjennom med 2/3 flertall om den kom opp i Stortinget til plenumsbehandling. Som det går frem av voteringene i Odelstinget og Lagtinget, er dette ikke riktig (se stortinget.no). 125 av 127 representanter deltok i voteringen i Odelstinget, og 40 av 42 deltok i voteringen i Lagtinget. I Odelstinget ble loven nedstemt med 83 mot 42 stemmer. Bioteknologidelen av loven ble nedstemt med 81 mot 45 stemmer (dvs. må en ekstra representant her ha tatt sete). I Lagtinget ble KrFs og Frps forslag om ikke å bifalle Odelstingets beslutning nedstemt med 27 mot 13 stemmer. Forslag fra KrF og Frp om ikke å bifalle bioteknologidelen av loven ble nedstemt med 23 mot 17 stemmer. Legger man dette sammen, blir andelen under 2/3 i alle tilfeller. Kanskje kan man anta at Ap ville bruke partipisk i Stortinget i plenum, men uansett ville bioteknologidelen av loven falle.

    Derimot ville ikke Sigrun Engs oppmøte hatt betydning for utfallet i Lagtinget. Imidlertid er det usikkert (for meg) om ikke andre representanter også lot være å møte opp, spesielt i lys av Dag og Tids analyse (søk på «thriller i lagtinget dag og tid» på Google) i forkant. Var det noen høyrefolk som la bånd på seg? Sikkert er det iallfall at mulighetene for å stoppe loven vil være mye mindre i neste stortingsperiode enn de var i Lagtinget 17. juni 2008. Skal loven forandres, må et slikt forslag få flertall i Odelstinget, hvor flertallet for loven i denne stortingsperioden var solid (faktisk over 2/3 om man ser bort fra bioteknologidelen). Hva som er bakgrunnen for endringen i California, er jeg usikker på, men sannsynligvis har det med å gjøre at saken der, i likhet med abort på føderalt nivå, i større grad tillegges prinsipiell og konstitusjonell vekt. Dessverre får vi ikke folkeavstemning om loven i Norge (selv om det godt er mulig at de homofile aktivister ville vinne denne).

  3. Pleym | 31. mai 2009 kl 20.17

    Meg bekjent var det kun en i Venstre som vurderte å stemme mot.

  4. Sentrumskonservativ | 31. mai 2009 kl 23.01

    Ja, det er godt mulig. Men den faktiske stemmegivningen til enkeltrepresentanter er altså umulig for andre enn politiske journalister å få rede på, ettersom Stortinget.no kun angir antall representanter som stemmer for og antall representanter som stemmer imot.

  5. Pleym | 31. mai 2009 kl 23.26

    Det er jo slik at følger man debatten i partienes interne fora, og i lokale og regionale medier går det an å samle inn informasjon nok til å få et helhetsbilde.

  6. Sentrumskonservativ | 1. juni 2009 kl 19.48

    Det er nok slik, men den generelle offentlighet har ingen mulighet til å følge denne debatten i de ulike partier, og kan også være vanskelig å finne informasjon i lokale medier. Man må huske på at marginene i Lagtinget var meget små. Det ville de også vært ved en eventuell andre gangs behandling i Lagtinget og i en eventuell behandling i Stortinget i plenum (med krav om 2/3 flertall). Enkelte representanter har ikke nødvendigvis tilkjennegitt hvordan de vil stemme, langt mindre i media, mens andre kan ha endret syn på kort tid eller blitt presset til å stemme annerledes. Videre gir ikke saksdokumentene på Stortinget.no noen informasjon om hvilke representanter som ikke har møtt opp, således vet man ikke om disse er tilhengere eller motstandere av loven.

    Det er i grunnen litt merkelig at informasjonen ikke offentliggjøres på Stortinget.no, som det gjøres ved behandling av grunnlovsforslag (der det stemmes ved navneopprop). På hjemmesidene til den amerikanske kongress offentliggjøres det hvilke representanter som stemmer «ja» og hvilke som stemmer «nei». At man ikke gjør det på samme måte i Norge, er et demokratisk problem da slik informasjon gir grunnlag for så vel informasjon om den enkelte saks forløp som stemmegivning. Biskop Per Lønning uttalte f.eks. at han ikke kunne gi sin stemme til en kandidat som stemte for loven. Man må da kunne vite om det i det hele tatt er representanter i Høyre man kan stemme på til valget i høst, som stemte imot loven. (Rent valglovsteknisk er jeg usikker på om en slik stemme kan tas til inntekt for andre kandidater.)

  7. Anders Hestø Hansen | 6. september 2009 kl 10.27

    Det er en menneskerett å ha foreldre av begge kjønn, men det er ikke en menneskerett å få barn. Altså nei til den nye ekteskapsloven. Homofile og lespiske par kan godt bo sammen og ha det fint, man man kan ikke overgå naturen.

  • Dagens sitat

    The character inherent in the American people has done all that has been accomplished; and it would have done somewhat more, if the government had not sometimes got in its way.

    — Henry David Thoreau
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter