Aldri i verden, Raja!

av | 8. juni 2009 kl. 06.06 | 23 kommentarer

Venstres 2.kandidat i Akershus, Abid Q. Raja vil at nye statsborgere skal sverge troskap til Grunnloven – og til flagget! Jeg er sannelig glad han ikke inkluderer eksisterende statsborgere. For mitt svar til det siste blir: Aldri i verden!


Abid Q. Raja står på såkalt kampplass for Akershus Venstre ved stortingsvalget. Han kan bli en av få representanter med flerkulturell bakgrunn efter valget i september. Raja er ikke av dem som forsøker å skjule sin bakgrunn, eller lar være å engasjere seg i debatter om integrering. Tvert imot. Han har tatt en prisverdig rolle som deltager i debatten, ved både å finne sin egen nisje (dialogmøtene) og å legge premissene for debatten. Men det kan virke som om han i sin iver efter å bli akseptert har lagt seg til en slagside som kler hans partis liberale politiske plattform dårlig.

Rajas budskap: Troskap til Grunnloven – og flagget
Det var i Dagbladet fredag at Raja mente personer som skal bli norske statsborgere må avlegge en prøve, samt sverge troskap både til Grunnloven og til det norske flagget (!).

Til Dagbladet sa Raja: «- Innvandrere som vil bli statsborgere må forplikte se til den norske grunnloven. Klarer man ikke å stå med hånda på hjertet og sverge troskap til grunnloven, da er man ikke verdt et norsk statsborgerskap, sier Raja til Dagbladet.

I tillegg til en statsborgertest ser Raja for seg en statsborgerseremoni tilsvarende den amerikanske tradisjonen.

– Utenom en statsborgertest må de sverge lojalitet og troskap til Norges konstitusjon og flagg. Det må vi kunne forvente av de som blir norske statsborgere. Dette handler om å ta borgerne på alvor. I tillegg til å stille krav til samfunnskunnskaper må en forvente at en norsk statsborger snakker norsk, sier Raja og legger til:

– Dette må vi kunne kreve uten å bli stemplet som rasister.»

Testen finner du her.

Grunnlov med mange svakheter, som Stortinget gir blaffen i
Mitt forhold til Grunnloven er ganske enkelt: Grunnloven er grunnlaget for den norske rettsstaten, for det representative demokratiet, og den regulerer forholdet mellom mennesket og staten. Grunnloven representerer videre et brudd med eneveldet (som var én form for diktatur).

Når dette er sagt, har Grunnloven mange svakheter: Den inneholder bestemmelser som gjør Norge til et monarki – med en statspreferert trosretning og et kirkesamfunn. I tillegg anerkjenner den ikke individets eiendsomrett til sin egen kropp, arbeidskraft og tid – fordi Grunnloven knesetter prinsippet om verneplikt. At Grunnloven har for få og svake bestemmelser rundt individets rettigheter («rettighetskatalog», er ytterligere en svakhet ved Grunnloven. Men positivt er det at Grunnloven garanterer næringsfriheten. Dessverre mangler Grunnloven og det norske statsrettslige systemet bestemmelser som hindrer Stortinget i å vedta lover som av natur eller konsekvens bryter med bestemmelser i Grunnloven. Herunder bestemmelsen om næringsfrihet.

Stortinget har, helt siden 1814 – og spesielt siden 1884, latt være å gjøre Grunnloven bedre. Tvert imot er den blitt verre. Spesielt fordi Stortinget ikke respekterer liberale bestemmelser – som den om næringsfriheten.

Grunnloven er med andre ord langt fra perfekt. Men den er grunnmuren Norge som moderne rettsstat er bygget på. En grunnlov med helt andre bestemmelser vil gjøre Norge til et annet samfunn. Og dette er fullt mulig, ved at Stortinget vedtar å endre enkeltparagrafer i Grunnloven.

Flagget – en tøyfille
For meg personlig betyr flagget lite. Ulik mange andre land har det norske flagget en særdeles lite imponerende tilblivelse; vedtatt av Stortinget i 1821, efter en tegnekonkurranse – som en sønn av stortingsrepresentant Fredrik Meltzer vant. Kampen for retten til å heise flagget er dog mer dramatisk.

Et flagg er en tøyfille som består av bestemte farver i bestemte mønstre, som vekker emosjoner når det vises frem, og mer emosjoner på spesielle datoer.

Det er positivt at det norske flagget har de samme farver som det amerikanske, britiske og franske. Fordi det var fra disse landene at riksforsamlingen på Eidsvoll hentet de viktigste ideene til Grunnloven. For å holde fred med sine naboer valgte man også å mikse sammen farvene i det danske og svenske flagget (før Sverige endret blåfarven). Altså ble flaggets farver valgt for å symbolisere naboskap og politisk påvirkning. Altså både pragmatiske og ideologiske grunner.

Korset valgte man fordi de andre landene i Norden også hadde korset som flaggsymbol. Symbolet er åpenbart: Norge er et kristent land. Med statskirke.

Statsborgerbrev i posten
Min kone er norsk statsborger. Hun har fått statsborgerskapet på den da foreskrevne måten; gift med en nordmann, 3 år med årlig innvilgede søknader om familiegjenforening (!), permanent oppholdstilladelse efter 3 års bosetting, og statsborgerskap efter 4 års bosetting. Regelen for statsborgerskap er 7 års bosetting, men hvis man har vært gift med norsk statsborger i den tiden man har bodd her, slås antall boår og antall år i ekteskap sammen. Overstiger det 7 år, får man statsborgerskap. I rettferdighetens navn skal det sies at behandlingstiden i byråkratiet gjør at hun fikk sitt statsborgerskap efter 5 år og 4 måneders botid.

Siden hun ikke kom som flyktning eller på noen av de andre kvotemåtene, men som regulær innvandrer, har hun ikke deltatt i noe spesielt «introduksjonsprogram». Derfor fikk hun også statsborgerbrevet i posten. Et fint diplomlignende brev, med det norske riksvåpen øverst. Det egner seg fint til å henge på veggen.

Det har imidlertid vist seg at dokumentet bør kopieres med offisielle stempler. Man kan få bruk for det når ambassader fra våre nordiske naboland forvalter innvilgelse av visum til Norge, og utviser komplett uvitenhet om norske forhold; f.eks at det ikke finnes noe nasjonalt ID-kort, men at passet er den endelige dokumentasjon på at man er norsk.

Når man inviterer slektninger på besøk, og passet ikke holder som dokumentasjon på at nærmeste slektning i Norge er norsk statsborger, kan statsborgerbrevet ifølge UDIs opplysningstjeneste brukes som dokumentasjon. Selv om det ikke inneholder et eneste ord som ikke er norsk. Kanskje bør statsborgerbrev i fremtiden utstyres med en flerspråklig tekst, såfremt det ikke blir innført et nasjonalt ID-kort.

Selv om datoen for innvilgelse av statsborgerskap er markert i kalenderen vekker det kanskje ikke de helt spesielle følelsene av høytidsstemning å få beviset på statsborgerskapet tilsendt i posten.

Opplæring, seremonier og symboler
Flyktninger, asylsøkere, personer med opphold på humanitært grunnlag etc gjennomgår et introduksjonskurs der man får kjennskap til norsk lovverk etc. De som kommer som vanlige innvandrere får rett til et visst antall timer med norskopplæring.

I fremtiden bør kanskje introduksjonskurset gjelde for alle? Ikke vet jeg om myndighetene anser det som nødvendig at bare flyktninger, asylsøkere, personer med opphold på humanitært grunnlag har behov for kurset, eller om de som kommer på familiegjenforening eller som arbeidsinnvandrere også bør ha det. Sistnevnte gruppe kan være EØS-borgere som ikke nødvendigvis har tenkt å bli her så lenge. Men førstnevnte gruppe kan være personer som har kommet som flyktninger, asylsøkere, personer med opphold på humanitært grunnlag – og som siden får ektefelle og eventuelle barn hit. Det er jo blant annet ektefellene mange anser for å være en hemsko for integreringen.

Et introduksjonskurs bør naturligvis inneholde kunnskap om Grunnloven og dens tilblivelse, det norske politiske systemet, og generelle lovbestemmelser – blant annet hvilke lovbrudd som gjør tilbakekallelse av statsborgerskap og utvisning fra riket mulig. Kanskje bør det være krav til oppmøte, kanskje også en prøve ved kursets slutt.

Noe jeg synes Raja og andre som er så opptatt av prøver for statsborgerskap, diskuterer for lite, er hvorfor noen velger ikke å bli statsborgere. Og hva forskjellen på statsborgerskapet og ikke statsborgerskap er; stemmerett og norsk pass.

Jeg er slett ikke sikker på om det er behov for en statsborgerskapsprøve i tillegg. Men at man forstår norsk er kanskje et nødvendig krav. At man skal ha en egen ed hvor man i tillegg til troskap til Grunnloven også sverger troskap til flagget, synes jeg er unødvendig.

Skulle det bli innført er jeg ihvertfall glad for at det ikke blir gjeldende for oss som allerede er statsborgere. Troskap til noe flagg ville jeg aldri i min villeste fantasi finne på å sverge. Da kunne jeg heller sverge på at flagg ikke betyr noe som helst for meg, slik at jeg ikke kommer til å holde meg med noe flagg overhodet – hverken det norske eller noe annet.

Forøvrig burde kanskje krav til kunnskap om norsk lov og det norske politiske systemet være obligatorisk for alle som skal delta i valg her til lands. En slik test kunne organiseres på internett, og fasiten ligge klar. Består man testen (1 av 3 forsøk) er man automatisk registrert i manntallet – og har stemmerett ved førstkommende valg. Slik får Norge en forsamling av kunnskapsrike og oppegående stemmeberettigede – hver gang!

Ifølge VG får Raja mye kritikk for sitt utspill, fra trosfeller som vil trekke hans tro i tvil. Det er ufint, men også Raja burde innse at å sverge på en tøyfille prydet av et kors er ikke det som vekker den største glede hos en troende muslim. Raja bør tenke seg om hva som er viktigst; symboler eller innhold.

Abid Q. Raja bør roe seg ned litt i iveren efter å tekkes de norskeste velgerne, og heller bidra som en sann brobygger og folkeopplyser – begge veier.


Kommentarer

  1. Linn Beate | 8. juni 2009 kl 11.14

    Dette er veldig bra, Pleym. Jeg er i stor grad helt enig med deg, og du får med mye av det som er relevant. Jeg har reagert på regjeringens ønske om kunnskapstest for statsborgerskap (se min blogg), fordi jeg mener det er feil å knytte kunnskap opp mot en klassisk politisk rettighet av denne type. Det samme problemet får man hvis man skal knytte kunnskap opp mot stemmerett. Derfor må jeg bare spørre om du spøker når du sier at du vil ha en velgertest?!! Hva i all verden er det?!!

  2. Per Aage Pleym Christensen | 8. juni 2009 kl 11.23

    Det er kun for å illustrere hvor håpløst forslaget til Raja, Høyre og Ap er.

    Får man opplæring i grunnleggende samfunnsforhold skulle det ikke være behov for noen test utover dette man lærer på kurset.

    Isåfall er det såpass mange nordmenn som mangler kunnskapen enkelte krever av nye statsborgere. Lager man en test for de siste bør man også lage en for de første..

  3. Neroon | 8. juni 2009 kl 12.01

    Praktiserende muslimer vil finne det vanskelig og sverge troskap til Norge eller Norges lover. Ideologien/religionen kalles «Islam al Sharia» og er sammenflettet av religion og politikk.
    Islams er en forkynnende religion, Allah er sverdets gud og fortets gud, og skal påtvinges og praktiseres gjennom Sharia.

    Skal praktiserende muslimer sverge ed til land og grunnlov, må det være med hånden på Koranen og hadit. Dette vil være en ed mellom dem og deres gud.

    Som muslim vet Abid Raja dette. Han vet også at norges nye borgere må være villig til å sverge loialitet til landets lover. Vi kan ikke ha flere hundre tusen mennesker som vil være mer lojale overfor imamer enn deres nye hjemland.

    Forøvrig muslimske menneskerettighets organisasjoner i muslimske land, klør seg for tiden i hodet og prøver å tilpasse menneskerettigheter i forhold til Sharia.
    Sharia er en aktiv lov i muslimske land, og ikke bare blant ekstremister. Å fornekte sharia eller sette Norges lover over Sharia er det samme som kjetteri (gudsfornektelse og spott) og er straffbart ved lov.
    Dette er grunner til at Abid Raja er blitt kalt for en Kafir(kuffar)- frafallen, kjetter etc.
    For en frafallen eller kovertert muslim er straffen døden, Abid R og politiet ser derfor alvorlig på de agresive utalelsene fra muslimer i Norge.

    For nordmenn høres dette ut som scifi og fremmedfrykt, men slik er dagens islam.

  4. Christer Alexander Jenson | 8. juni 2009 kl 12.05

    I utgangspunktet har norsk statsforfatningsrett en måte å hindre forfatningsstridige lover på: Høyesteretts prøvelsesrett. Denne retten regnes som sedvane med grunnlovs rang.

    Norge har derimot i tiden etter 1884 i større grad tatt etter England (parlamentets suverenitet) enn USA (maktfordelingsprinsippet), noe som er svært uheldig. Ikke fordi vi trenger en mer politisert Høyesterett, men fordi vi trenger en konstitusjon som er noe mer enn et politisk dokument. Vår nåværende Grunnlov fikk sin opprinnelse etter cirka 60 timers arbeid på Eidsvoll for 200 år siden. Som følge av at kongemakten lå på unionshender og at Høyesterett var sosialt konservative endret Stortinget Grunnloven slik at mer makt ble samlet der.

    For øvrig garanterer ikke Grunnloven næringsfriheten heller. § 101 gjelder «Nye og bestandige» innskrenkelser, altså de som er ment å vare evig.

    Vår Grunnlov er et politisk dokument som har juridisk betydning, ikke et juridisk dokument med politisk betydning. Uheldigvis.

  5. Journaliststudent | 8. juni 2009 kl 13.01

    Å kritisere en innvandrer og/eller en muslim er rasisme. Dere kritiserer Abid Q. Raja. Derfor er dere rasister.

  6. Munich Machine | 8. juni 2009 kl 13.13

    Nå er det slik at Sharia-lovene går foran alt annet for en muslim. Imanenes oppfordringer via fatwaer begrenser en muslims rettigheter mer enn et ikke-muslimsk lands sekulære lover.

    De ti bud er innfelt i vårt eget lovverk, samt det muslimer kaller et kors i flagget vårt. Greit det egentlig.

    Når en norsk soldat ble drept av en muslimsk selvmordsbomber, hvor ble det av fordømmelsen over denne feigeste av alle feige gjerninger.

    En ikke-muslim er ikke mye verdt i Islam, og har ingen medfølelse fra en muslim.

    Søk på Google : muslim non-muslims friendship

    Så vil dere finne sannheten om hvorfor de ikke vil sverge troskap til noe som helst. De vil ikke integreres heller. Det er heller snakk om tålmodighet til noe annet vil skje……..

    Jeg oppfordrer alle til å lese fatwaer på nettet for å se hva som blir lært bort ….. tankevekkere ligger i billass der ute.

  7. Jakob | 8. juni 2009 kl 13.15

    NE Journaliststudent | 8. juni 2009 kl 13.01 «Å kritisere en innvandrer og/eller en muslim er rasisme. Dere kritiserer Abid Q. Raja. Derfor er dere rasister.»

    Journaliststudent, enten er du ironisk, ellers så har du havnet på feil hylle i samfunnet.
    Dine holdninger er ikke en journalist verdig, og jeg ser med bekymring på fremtiden vedr norsk presse viss ditt utsagn er kotyme blant dine medstudenter.
    Får håpe du stryker på eksamen, og finner et annet yrke som passer deg bedre.

    Ha en fin dag

  8. Per Aage Pleym Christensen | 8. juni 2009 kl 13.15

    Vi kritiserer ikke Raja, men forslagene hans. Vi tar ballen, ikke mannen.

  9. Arnt | 8. juni 2009 kl 13.43

    Alt raseri og SMS tekst mot Abid Q. Raja har med dette fått fram sannheten blant førende imamer og muslimske aktivister i Norge. I Norge bor kristne, muslimer, anarkister, ateister, jøder, buddister oa. Ingen av disse lager et helvete om de blir bedt om sverge til norsk grunnlov og flagg selv om den gamle grunnloven er fundert på etikk og moral med henvisning til Bibelen. Et slikt hat mot omgivelsene som muslimer her viser hvor menneskene blir kalt «vantro og horer» må man ta på alvor og stoppe. Dette har ingeting med FRP eller politikk å gjøre. Ingen land endrer en eldgammel grunnlov av slik årsaker. Den Norske grunnlov, etikk og kulturarv er kilden til at Norge idag er verdens rikeste, beste og hensynsfulle land å bo i. Det som hater og er fiender til Norsk grunnlov og flagg bør stoppes på samme måte som man arbeider for å stoppe fugle og svineinfluensaen. -slik at den ikke får spre seg og skade vår dryt kjøpte velferd.

  10. bigboyen | 8. juni 2009 kl 13.54

    Jeg er norsk og vil gjerne lage et helvete om jeg må sverge troskap til et land.

    Det er et overgrep, ingen kan bestemme hva jeg skal være tro mot. Raja viser at han har endel fundamentalistiske trekk, akkurat som de mange høyrekstreme som spammer rundt på nettet.

  11. Ramarei | 8. juni 2009 kl 13.55

    Når nye landsmenn skal inn i Norge, så får dem tilpasse seg norske lover, så enkelt er det. Om de ikke vil det, så viser de seg ikke verdig til et livslangt opphold i norge, dette gjelder alle som flytter til Norge. Sånn er det for oss nordmenn når vi skal flytte til andre land også. Hvor vanskelig skal det egentlig være? Tilpasse seg norske lover og være lojal mot Norge? Norge skal ikke tilpasse seg alle som flytter hit, det skal være åpent for forslag. Hvis alle skulle ha fått det som de hadde villet, så hadde det blitt nokså kaotisk!

  12. Kim | 8. juni 2009 kl 13.58

    Kom halvveis så gadd jeg ikke lese mer. Faen mangler du all respekt for landet ditt ell.
    Det skulle bare mangle at de sverger troskap til Staten Norge.
    Ett statsborgerskap går ikke ut på og snakke norsk, men og stå for landet sitt, være en representant for Norge, jeg vil for faen ikke at alle og enhver som sverger troskap til ett annet land/religion (ikke rasistisk ment) skal bare komme til norge og bli landsmann bare fordi de kan norsk, det skal ligge litt ære i det hvertfall.

    Og hvis dem vil bo her og leve godt som vi gjør så er det minste de kan gjøre og sverge troskap til landet vårt!

    Hva pokker gjør du på 17 mai a? står og pisser på «Flagget – en tøyfille».

    «Når dette er sagt, har Grunnloven mange svakheter: Den inneholder bestemmelser som gjør Norge til et monarki – med en statspreferert trosretning og et kirkesamfunn. I tillegg anerkjenner den ikke individets eiendsomrett til sin egen kropp, arbeidskraft og tid – fordi Grunnloven knesetter prinsippet om verneplikt»

    Kødder du med meg eller? Vet du i det hele tatt hva verneplikten går ut på? er jo akkurat det samme som og bli tvungen til og gå skole til du er 19 år. Fuck, ett år med utdanning av unge mennesker som ikke har ett clue, de lærer disiplin, mestringfølelsen man får ved og presse seg selv og gi alt, samhold, team-work, u name it.
    Ett lite år hvor du lever gratis, spiser så my mat du vil, trener og får litt sunne verdier. Er det så forbanna feil??

    Håper det skjer noe så du aldri mer får ytre dine tilbakestående meninger. Vet ikke om jeg tør og spørre hva du mener om rusdebbaten, fengsels-systemet osv.

  13. Christer Alexander Jenson | 8. juni 2009 kl 13.59

    Nå er det jo slik at ganske mange som allerede bor her sliter en del med å følge norske lover og være lojale mot Norge, da…

  14. Erik Sandal | 8. juni 2009 kl 14.33

    Norge (noen insisterer på Noreg) er navnet på to ulike fenomener:

    1: 320000(+)km2 med sand, sten, grus, jord, leire, is, vann, sjø, fjord, fjell etc. Landarealet er plassert på den nordlige halvkule og har en distingt form. Alle som befinner seg på dette arealet er «norske».

    2: «Norge» er navnet på et politisk, sosialt og kulturelt prosjekt. Når man er liberalist, republikaner og ateist oppstår det problemer om hva/hvem man skal sverge troskap til.

    Undertegnedes signatur vil ikke bli å finne på samme dokument som Raja, og likesinnede.
    Troskap til Arbeiderpartiet, Kirken (Den Norske)og Kongehuset vil ikke bli aktuelt.

    Det er vel også slik at for mange er «Norge» en følelse som oppstår ved at en abstraksjon opphøyes til et perseptuelt konkret slik mange religiøse (både verdslige og teister)opplever i møte med ulike symboler.
    Det er ukomplisert å være glad i det/de sted/steder som man har spesielle forhold til (oppvekst f. eks.)Men troskap til et kollektivistisk loverk kommer ikke på tale.

  15. Kim | 8. juni 2009 kl 14.42

    Troskap til arbeiderpartiet og den norske kirke er jo opp til oss og forandre, noe som vil skje i løpet av de neste 4 år forhåpentligvis…
    kongehuset synes jeg er ordentlige og gjennomført brae representanter for Norge. Bare se på kongefamilien i resten av europa, er mye rart der.

  16. Erik Sandal | 8. juni 2009 kl 14.51

    En saksopplysning:

    Pleym:
    «For meg personlig betyr flagget lite. Ulik mange andre land har det norske flagget en særdeles lite imponerende tilblivelse; vedtatt av Stortinget i 1821, efter en tegnekonkurranse – som en sønn av stortingsrepresentant Fredrik Meltzer vant.»

    http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_flagg:
    «I 1821 tegnet stortingsmann Fredrik Meltzer det norske flagget slik det brukes i dag. På grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngåtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn midt i korset. Formen fulgte den skandinaviske tradisjonen for korsflagg. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg – det revolusjonære Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland. Anekdoten om at Meltzers sønn hadde ideen til flagget, er blitt avvist av vexillologisk forskning.»

    Det norske flagget er med andre ord et resultat av at de svenske og danske flaggene er lagt oppå hverandre. Det er riktig som Pleym skriver at flagg i utgangspunktet er en tøyfille, og man bør tenke grundig igjennom hvilke ideer tøystykket skal symbolisere.

  17. tDa | 8. juni 2009 kl 14.54

    Hvorfor ikke innføre Bellamy Salute, og? Nå som de allerede foreslår et stort skritt inn mot fascisme… http://en.wikipedia.org/wiki/Bellamy_salute
    Francis Bellamy, en amerikansk fascist, var den som foreslo og skapte støtte for «Pledge of allegiance», og en del andre sånne fascistiske ideer. Raja er visst fan av Bellamy.

  18. Jørgen | 8. juni 2009 kl 15.06

    Nå printet jeg faktisk ut hele bloggen her, inkludert kommentarene som er blitt ytret, for å få lese det i fred og ro. Og jeg må jo bare si at dette er det dummeste jeg har lest i hele mitt liv. Så du, Per Aage, på 17. mai, ser alle husene flagge med det norske flagg, så vekker det ingen følelser i deg? Ikke hint stolthet over Kongeriket Norge? Jeg mener det burde være en selvfølge at de skal sverge troskap til det norske flagg i rødt, hvitt og blått, uavhengig av symbolikken i flaggen. Selv er jeg ateist, men jeg er stolt av det norske flagg, og bærer det på kroppen og flagrer ved enhver bydd anledning, for eneste symbolikken jeg ser i det flagget, er æresfølelsen av å være født og oppvokst i Norge.

    Det å vise troskap til et flagg, viser at du har respekt for den staten det representerer og at du er villig til å tilpasse deg dets lover og regler. Og jeg har stor tro på at en norskkunnskapstest og det å sverge troskap til flagget vårt, vil få innvandrere til å føle seg norsk fortere, og føle at de er en del av samfunnet de valgte å emigrere til. Selvfølgelig skal de følge norske lover. Noe annet har aldri vært mer selvfølgelig. Jeg mener at det å få statsborgerskap i verdens rikeste land, skal innebære litt mer en det.

    Det norske flagg er alt annet en «en tøyfille». Det er et symbol og et æresmerke for Kongeriket Norge. Personlig betyr flagget fint lite for deg. Patriotisk og stolt utsagn!

    Jeg er enig med Kim – Ett statsborgerskap går ikke ut på og snakke norsk, det skal ligge litt ære i det hvertfall.

  19. Sørlending | 8. juni 2009 kl 15.08

    Det skulle ikke forundre meg om de fleste over 200 statsflagg i verden har kommet til på tilsvarende vis som det norske. De fleste er jo mye yngre også.

    At liberalister har et visst problem med å sverge troskap til STATEN (grunnloven er jo grunnlaget for staten) er jo egentlig ikke så rart. Jeg skulle nesten tro at flagget sånn sett er mindre problematisk, siden det er et symbol uten særlig praktisk innhold. Men så vidt jeg veit er alle flagg opprinnelig knytta til staten (kanskje i noen tilfeller ei fyrsteslekt), ikke nasjonen eller landet. Så det er kanskje vanskelig det også, for dem som hater staten nok.

    Francis Bellamy var forresten sosialist.

  20. bigboyen | 8. juni 2009 kl 15.18

    hva i all verden får deg Jørgen til å bestemme hva jeg eller andre skal føle eller tenke?

    Det er helt fint at du har et slikt forhold til det norske flagget, jeg har ingen interesse av å kreve at du skal slutte med det. Men at du skal tvinge mennesker til å føle det samme som deg er ekstremistisk og totalitært. Og jeg representerer ikke staten Norge, og kommer aldri til å gjøre det. Jeg representerer meg selv og ingen andre.

    Skal jeg få bot eller settes i fengsel om jeg ikke lover troskap til staten? Og skal jeg ikke ha samme rettigheter som deg om jeg nekter?

  21. Jørgen | 8. juni 2009 kl 15.29

    Jeg har ingen interesse i at folk skal tro og føle det samme som meg. Jeg mener at det å sverge troskap til flagget, og grunnloven vår, viser respekt for landet og gjerne taknemlighet for at vi tar imot dem. («Dem» blir da innvandrere, uavhengig av hudfarge og religion.)

    Det siste jeg vil beskrive meg selv som er rasistisk. Jeg ønsker ikke at noen skal frasi seg sin religion eller noe annet når de kommer til Norge. Jeg sier bare at en handling av respekt kanskje ikke er så dumt, og viser at de faktisk er interessert i å oppholde seg her.

    SElvfølgelig, hvert individ representerer seg selv. Alle skal få tro og mene akkurat det de selv ønsker.

  22. Eivind Knudsen | 8. juni 2009 kl 17.16

    Jeg synes det er fint at Raja kom med dette utspillet. Da har han demaskert seg selv og sin egen fundamentalisme. Fint, så slapp vi å gjøre det.

  23. Sentrumskonservativ | 8. juni 2009 kl 19.11

    Christer Alexander Jensons første kommentar tiltredes.

  • Dagens sitat

    Health nuts are going to feel stupid someday, lying in hospitals dying of nothing.

    — Redd Foxx
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter