Sponheim med samme tabbe som Carl I. Hagen?

av | 22. juni 2009 kl. 06.45 | 15 kommentarer

Venstre lever farlig hevder Aftenposten, og viser til at ifølge avisens eget valgpanel lekker Venstre velgere som en sil – til Arbeiderpartiet. Årsaken skal være Lars Sponheims katagoriske «heller Jens enn Jensen». Lars Sponheim kan være iferd med å gjøre samme tabbe som Carl I. Hagen foran 1985-valget.


Ifølge en artikkel i dagens Aftenposten lekker Venstre velgere til alle partier, bortsett fra Høyre. Mest lekker Venstre til Arbeiderpartiet. Det spekuleres i at det er Sponheims spissformulering av Venstres strategi i regjeringsspørsmålet som er årsaken til velgerflukten. «Heller Jens enn Jensen» skulle vise hvor langt unna Venstre er fra å gå i regjering med FrP. Sponheim kan være trygg på at strategien er godt forankret blant partiets velgere. 9 av 10 er enige i at Venstre skal holde seg langt unna samarbeid med FrP. Spørsmålet er hva velgerne sier når partiet risikerer å ikke bli representert i det neste Stortinget

Istedenfor en regjering der FrP er med eller dominerer foretrekker Venstre en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet. En «moderne» Ap-regjering, slik Stoltenbergs første regjering (2000/01) blir oppfattet som, av Venstre.

Problemet med Sponheims spissformulering er at den snarere skjuler enn fremhever Venstres foretrukne regjeringsalternativ; en regjering av Venstre, Høyre og KrF, altså de samme partiene som satt i Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2005. Problemet for Venstre er ikke strategien som er lagt, men måten den kommuniseres på.

Det er ingen tvil om at valgkampen kommer til å bli dominert FrP og Ap. De to største partiene og deres ledere vil være hovedfokus i valgkampne. Dette til tross for at FrP hverken er eller har noe regjeringsalternativ med mulighet for flertall. Ap derimot, er det største partiet i en flertallsregjering. Men en valgkamp der temaet er Jens eller Jensen vil ventelig styrke Ap vesentlig, på bekostning av dagens to regjeringspartnere SV og SP. Skulle utfallet av valget bli ikke-sosialistisk flertall med FrP som suverent størst, vil dette senke Venstres foretrukne regjeringsalternativ. Et valgresultat som styrker Ap og svekker SV og SP men samtidig fører til at det rødgrønne flertallet ryker, kan resultere i at de to sistnevnte partiene velger å slikke sine sår utenfor regjeringen. Dermed kan et regjeringsalternativ som hverken er Venstres eller Aps førstevalg bli resultatet; en ren Ap-regjering.

Spørsmålet er om Venstre overhodet får innflydelse på eller oppleve at en ny, ren Ap-regjering blir dannet. Valgpanelet er ikke det samme som meningsmålinger. Det handler om å måle endringer i et fast panel av velgere. I vanlige meningsmålinger spør man jo ikke de samme velgerne hver gang.

Om Aftenpostens velgerpanel
Opplysningene i dette avsnittet er hentet fra Aftenpostens faktaboks: Aftenpostens velgerpanel er et forsøk på å måle faktisk velgeradferd gjennom å følge de samme personer over en lengre tidsperiode.
Vanlige meningsmålinger er beheftet med større usikkerhet, bl.a. fordi den utføres ved at man ringer opp tilfeldige utvalg av befolkningen fra gang til gang.
Medlemmene av velgerpanelet ble rekruttert høsten 2007 og våren 2008, og er fulgt siden.

Gjentar Carl I. Hagens tabbe?
Lars Sponheim kan være iferd med å gjenta Carl I. Hagens tabbe fra valgkampen i 1985. Fra Hagen ble formann i 1978 hadde FrP i valg efter valg vokst. Fra 2,5% i 1979 til 6,3% i 1983. FrP-ledelsen regnet med at treet skulle fortsette å vokse, og la planer for «15 på Tinget». Det gikk ikke så bra. Partiet ble skviset mellom to klare regjeringsalternativer; Høyre/KrF/SP mot Ap. Kåre mot Gro. I desperasjon over manglende oppmerksomhet og synkende oppslutning uttalte Carl I. Hagen at FrP ikke ville felle en borgerlig regjering. Resultatet av denne garantien var at FrPs formann nærmest overflødiggjorde FrP. To mandater ble resultatet, selv om FrP faktisk gikk frem i halvparten av fylkene, sammenlignet med stortingsvalget i 1981. Samtidig plasserte det magre resultatet FrP «på vippen», noe Carl I. Hagen visste å utnytte til fulle.

Da Willochregjeringen gikk av bare 7 måneder efter valget, efter å ha stilt kabinettspørsmål på økning av bensingavgiften, var FrP naturlig nok tungen på vektskålen. Hagens forklaring på å ha brutt sitt løfte, var at han ikke kunne drømme om at Willochregjeringen ville føre en sosialistisk politikk. En tilsnikelse, når KrF og SP – med en «big spender»-politikk var med i regjeringen.

Venstres splittede velgere
Lars Sponheims parti har velgerne med den laveste partilojaliteten. Bare 63% av dem som idag vil stemme Venstre tror de vil gjøre det i september. Mot 80% av de andre partienes velgere.

Ved forrige valg fikk Venstre mange frustrerte Høyrevelgere. «Til låns» mente både valgforskere og Høyreledelsen. At det ikke er noen velgerovergang fra Venstre til Høyre i Aftenpostens velgerpanel viser at de lånte velgerne ikke oppfatter at Høyre er blitt noe mer troverdige nå enn de var for fire år siden.

Venstre kan også ha fått mange sentrumsorienterte Ap-velgere, som misliker samarbeidet med de to konservative partiene SP og SV. Ap har tradisjonelt hatt lite til felles med de to andre regjeringspartiene, om enn på ulike områder.

Venstres Ap-velgere lurer seg selv
Venstre kan sies å være det egentlige sentrumspartiet i norsk politikk, i senere år kanskje sammen med Ap. Hvis Venstre skal stå som en garantist for en ren Ap-regjering forstår sentrumsorienterte Ap-velgere at de like gjerne kan styrke dette uuttalte regjeringsalternativet ved å stemme direkte på Ap.

Disse velgerne kan imidlertid lure seg selv. Hvis forflytningen av velgere til Ap blir så stor at den rødgrønne regjeringen beholder flertallet, fortsetter også samarbeidet med SV og SP. Da har Aps mest sentrumsorienterte velgere fått regjeringen de ikke har stemt for.

Sponheims trøst er at Venstre ligger langt bedre an foran dette valget enn tidligere. Med et gjennomsnitt på 6% oppslutning på juni-målingene, og med tradisjon for å løfte seg ihvertfall et par prosentpoeng ved valg, er partilederen optimist. Spørsmålet er om optimisme er nok hvis Venstre har valgt en strategi i regjeringsspørsmålet som åpner for massive velgerlekkasjer til venstresiden, samtidig som Venstre foretrukne alternativ ikke kommuniseres. Da vil dette regjeringsalternativet svekkes ytterligere. Idag er det bare en styrking av Høyre og Venstre som kan gi dette alternativet et løft.

Venstre må i tiden fremover kommunisere sitt foretrukne regjeringsalternativ av Høyre, Venstre og KrF, fremfor å snakke om «Jens foran Jensen». Venstre må bli like tydelige på hvorfor den rødgrønne regjeringen ikke bør fortsette, som man er på at FrP ikke bør få regjeringsmakt. Hvis det finnes tilsvarende grunner for at en regjering av Høyre/Venstre/KrF er å foretrekke foran en ren Ap-regjering bør Venstre også kommunisere dette tydelig. Venstre må altså argumentere mot hele tre regjeringsalternativer – og fremheve alternativet partiet selv er en del av.

Også Høyre må vurdere å være tydeligere på sitt eget regjeringsalternativ (det samme som Venstres), istedenfor hele tiden å kommunisere ut at døren er åpen også til FrP. Høyre kan ikke samtidig være en del av to helt forskjellige alternativer.

Sponheim er kjent for å være «høy og mørk» i sine uttalelser om det meste. Og mest liker han å snakke om strategier og allianser. Kanskje er det på tide å snakke politikk først, og strategi derefter? «Venstres politikk er…. , og den oppnår vi best i regjering med …»


Kommentarer

  1. Erling | 22. juni 2009 kl 08.43

    Hvor er det du tar det i fra Per Åge?

  2. Pleym | 22. juni 2009 kl 08.44

    Tar hva da, Erling?

  3. Nils | 22. juni 2009 kl 09.51

    En godt skrevet artikkel. Opplysningen om at Venstre lekker som en sil til Arbeiderpartiet, gleder i hvert fall meg. Det viser at storkjefta Sponheim har forregnet seg kraftig.

  4. Pleym | 22. juni 2009 kl 10.14

    Takk skal du ha, Nils. Andre undersøkelser viser at han har god støtte hos sine velgere for strategien med front mot FrP. Men et sentrumsparti må nødvendigvis sloss på to fronter. Sponheim har glemt den annen front.

  5. Stian Skår Ludvigsen | 22. juni 2009 kl 11.49

    Det er helt riktig at Venstre har tapt 31000 velgere siden juni i fjor. Det samme viser gjennomsnittet av bakgrunnstallene til Respons og Synovate. Det Aftenposten derimot ikke forteller, er at Venstre hadde en jevn vekst av overganger av velgere som i 2005 stemte AP til og med juni 2008 netto tilsvarende 31000 velgere! Deretter kom FINANSKRISEN. At tidligere AP-velgere beveger seg tilbake til AP som reaksjon på finanskrisen er ingen overraskelse. Bakgrunnstallene til Respons og Synovate i etterkant av finanskrisen forteller derimot at Venstre ikke tapte egne 2005-velgere til Arbeiderpartiet. At Venstre da har et tap av velgere TILBAKE til AP er ikke et tegn på at Venstre lever farlig, men at AP-velgere har søkt seg tilbake til sitt gamle parti i krisetider. Dermed feiltolker Aftenposten, gir sine lesere et uriktig bilde av velgerbevegelsene, og lager dramatikk av en uriktig tolkning!

  6. bigboyen | 22. juni 2009 kl 11.58

    Jeg er ikke enig i konklusjonen. Venstre kan ikke vinne et regjeringsvalg, og dermed bør de prate minst mulig om det. Og det var jo nettopp det Sponheim prøvde å gjøre med å slå igjen døra for Frp, nemlig knuse det regjeringsalternativet. Og Frp er et urealistisk regjeringsalternativ, men media ser ikke ut til å bry seg.

    Det er to grunner til det, det ene er at regjeringsspørsmålet er mer sexy enn en saksvalgkamp og dermed ønsker media seg en statsministerduell. Det andre er at en stor overvekt av media holder til på venstresiden, og de ser seg tjent med å fremstille det som et valg mellom dagens regjering og Frp.

    Det meste av det som er galt på borgelig side er Høyre ledelsens skyld. Kalkulatorpartiet er tydeligvis blitt så dårlig til å regne at de ikke forstår at de holder i livet et urealistisk regjeringsalternativ når de sier at de gjerne samarbeider med Frp. Det er noe komisk over en partiledelse som er så livredd for å velge feil at de ikke tør å velge i hele tatt. Hvordan i allverden kan noen ha tillit til at de skal ta viktige avgjørelser på vegne nasjonen når de ikke er i stand til å velge hvem de skal samarbeide med?

    Muligens er Høyre redd for en partisplittelse, og at de sitter som gisler på Høyres hus og håper på et mirakel. Det er hvertfall den eneste logiske grunnen jeg kan finne til at Solberg opptrer som hun gjør.

    Jeg deler heller ikke Pleyms bekymring for at Venstre kan falle ut av Stortinget. Som jeg leser meningsmålingene,både nasjonalt og fylkesvis, så er det vel kun en kjempeskandale som kan gjøre at partiet faller ut av tinget. Jeg blir overrasket om de havner under 5% ved valget, selvom valgkampen blir en eneste lang ap-frp orgie.

    Og det siste poenget er at Frp ofte sliter når fokus blir rettet ene og alene mot de. De har ikke en politikk som henger sammen. Unntaket var valget i 2005, men da slapp de unna mye av kritikken siden Ap måtte fokusere på Bondevik-regjeringen. Så enkelt blir det ikke nå for populistene.

  7. Pleym | 22. juni 2009 kl 12.44

    Jeg forstår at Venstre føler seg relativt trygge, Bigboyen. Med et såpass godt utgangspunkt på gallup.

    Men faresignalene er der. Venstres foretrukne regjeringsalternativ er svakt og usynlig. Garantien for en ren Ap-regjering svekker Venstres front mot venstre. Grensestolpene må være tydelige på begge sider. Man kan ikke, som Gunnar Knudsen gjorde under «konsolideringen» i 1908, sette grensestolper bare til høyre.

    Det kan se ut som om Sponheim har liten tiltro til Venstres saker, siden han snakker så høyt om taktikk og strategi rundt regjeringsalternativer og Venstres plassering.

    En valgkamp der Ap og FrP spiller hovedrollen gjør at FrP kommer i første rekke med kritikk av alle valgløfter regjeringen ikke har oppfylt. Og FrP har som kjent penger nok til alt.

  8. Sentrumskonservativ | 24. juni 2009 kl 01.35

    Jeg deler Pleyms forhåpninger uttrykt i denne artikkelen, men både den og Aftenpostens artikkel bygger på feil premisser. Trine Skei Grande og Lars Sponheim sa under landsmøtet i fjor (http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/164897) – og dette har jeg fått en fornyet bekreftelse på (http://lars.valg.tv2blogg.no/article871409.ece#comments) – er det aktuelt for Venstre å sitte i regjering eller å inngå parlamentarisk samarbeid med hverken Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet.

    Men det er åpenbart klart at partiet ikke har klart å kommunisere dette tydelig, og det ifølge Atle Hagtun ikke-eksisterende slagordet «heller Jens enn Jensen» har festet seg. Kanskje kunne Pleym prøve å påvirke eget partis organer her?

    Iallfall er det viktig at det ikke sprer seg en myte om at en Ap-mindretallsregjering vil overleve på lengre sikt om ikke dagens kamerater får flertall ved valget. Ja, det kan skje, men kun dersom KrF (http://www.ukeavisenledelse.no/samfunn/20090622/hoybraten-vraker-bade-jens-og-jensen/) og Venstre løper fra sine valgposisjoner.

  9. Pleym | 24. juni 2009 kl 06.35

    Det er hyggelig at Sentrumskonservativ har tillit til mine evner til å kommunisere, og mulighet til å kommunisere internt i partiet jeg er medlem av. Men kommunikasjon handler like mye om evne og vilje hos mottager som hos avsender.

  10. Pleym | 24. juni 2009 kl 06.38

    Når det gjelder at KrF og Venstre «vraker sine posisjoner» så har jeg skrevet om dette tidligere.

    Hvis de ikke-sosialistiske partiene får flertall og FrP blir større enn H/V/KrF tilsammen, kan Jens velge å anbefale Kongen å henvende seg til Jensen. Da kan hun velge å danne FrP-regjering uten å konsultere de tre andre, og så satse på at de ikke feller henne på tiltredelseserklæringen eller på statsbudsjettet. Hvis hun velger å rådføre seg med de tre andre, og V og KrF vender tommelen ned, kan hun gå til Kongen og si at hun ikke klarte oppdraget med å danne regjering som vil overleve møtet med Stortinget.

    Og slik kan vi fortsette, lage et flytskjema for alternativene etc. Det er ikke gitt at det er V og KrF som kommer til å peke på Jens. Det kan også Jensen gjøre, hvis de tre blir større enn Jensen, og oppdraget går til dem. Da kan det være Jensen som vender tommelen ned for dette alternativet.

  11. Christian | 24. juni 2009 kl 18.23

    Hei
    Skjønner ikke hvorfor FrP ikke kan sitte i en regjering? De har kanskje den mest skolerte partibevegelsen i Norge. De styrer svært godt sammen med Høyre i Oslo (som vel strengt tatt er det nærmeste man kommer en regjering i kommune-Norge.) De har flere veldig dyktige lokalpolitikere som gjenvelges år etter år (Os kommune, Tønsberg for å nevne noen). Så bortsett fra rent personlige oppfatninger, som det naturligvis er lov å ha, ser jeg ingen logisk grunn til at FrP ikke burde være et godt regjeringsalternativ. Det meste burde vel kunne bli en opptur etter 4 år med et svært ustabilt samarbeid i regjering.

    Vennligst forklar, og da vil jeg ikke ha en personlig «fordi politikken er feil» forklaring.
    mvh
    Christian

  12. bigboyen | 24. juni 2009 kl 19.32

    Hvilke dyktige folk snakker du om? Jeg har flere ganger prøvd å leke meg med å sette sammen en regjering med bare frp-politikere, og det blir svakt. Og når de i tillegg skal ha ca 100 statsekretærer, rådgivere, og andre politiske medarbeidere så syns jeg det er ganske opplagt at Frp ikke innehar et mannskap til å gjøre en tilfredsstillende jobb.

    Men det er jo noe alle partier som ikke har vært i regjering opplever, de mangler erfaring og de mangler rekrutering siden mye dyktige folk er relativt kyniske på hva de ønsker å bruke tid på.

    Men det er klart, det er politikk det handler om. Frps politikk er uansvarlig og populistisk, og ikke mulig å gjennomføre. Frp er en politisk bastard som stjeler litt ideer her og litt ideer der uten en klar tråd i politikken. Jeg syns kanskje tankegodset til Frp er litt mer sosialistisk enn det er borgelig, men det er vanskelig å trekke så klare konklusjoner siden de skifter oppfatning og argumentasjonsmåte utfra hva som er populært.

  13. Christian | 24. juni 2009 kl 22.17

    Takk for kommentaren.
    Jeg sa ikke at politikerne var de dyktigste i landet, jeg sa at «bevegelsen» er skolert. Noe Jagland nå nylig og flere ledende kommentatorer også har kommentert. Det er via foreldre, venner (miljø) og kolleger folk «finner» sine politiske standpunkter, veldig sjelden gjennom TV-ruta.
    Og de vil vel aldri komme i regjering alene, men sammen med Høyre tror jeg de skulle klart å stille et minst like sterkt mannskap som dagens regjering.

    Når det gjelder den allmenne oppfatningen om at FrP er et reinspikka populistisk parti, så er det vel ganske mange saker man kan nevne som ikke er særlig populistiske (Hvis man tar utganspunkt i at populisme betyr «til fordel for «det vanlige folk» liker/behøver/ønsker» Wikipedia)

    FrP støttet USAs invasjon av Irak
    FrP støttet også Israel i siste konflikt
    FrP er kritiske til global oppvarming

    Og eksemplene er mange, mange på saker hvor FrP har snakket, når alle de andre har tiet. Du skriver «Frp er en politisk bastard som stjeler litt ideer her og litt ideer der uten en klar tråd i politikken». Og ja, det er godt mulig. Men er det ikke bedre å kunne sette sammen sin egen meny, velge det man liker? Den kalde krigens ideologi kamp er forbi, men det er det tydeligvis vanskelig for mange på både venstre og høyresiden å forstå

    C

  14. bigboyen | 25. juni 2009 kl 16.41

    Det er gjort en god jobb på grasrotnivå, men det er ikke av stor betydning for hvem som kan sitte i regjering. Frp har få personer å ta av, de har få i Stortinget som har greid å hevde seg og de har nesten ikke ordførere å ta av heller.

    Jeg har ikke sagt at Frp velger utfra hva flertallet ønsker, men utfra hva som gjør at de kan få størst mulig oppslutning (over halvparten av befolkningen ville aldri stemt på frp uansett). De har derfor taktisk valgt å støtte opp om Israel (ta velgere fra Krf), og klar støtte til Bush (ta konservative velgere fra Høyre). Og i klimapolitikken så har de ingenting å tjene på å være enig med de andre, så derfor plasserer de seg taktisk som motpol. Dermed har de som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer et alternativ.

    Og jeg mener at ideologi er viktig, for ellers så vil det ikke være en samfunnsutvikling. Jeg vil ha en mindre stat og mer frihet, Frp vil det motsatte.

  15. Håvard B. Ø. | 24. august 2009 kl 12.37

    … og denne kommentaren vert berre betre og betre etter som valkampen skrid fram…

  • Dagens sitat

    You see things; and you say «Why?» But I dream things that never were; and I say «Why not?»

    — George Bernard Shaw
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter