Nettavisens partitest – veiledning

av | 25. juni 2009 kl. 17.16 | 13 kommentarer

Liberaleren har allerede omtalt valgtesten Nettavisen lanserte idag. Her skal du få en liberalistisk veiledning til spørsmålene.


Testen blir justert igjen i august. Den har 37 spørsmål. Du kan gi tilbakemeldinger til Nettavisen, på eureka at nettavisen.no. Nettavisen påpeker at de ønsker tilbakemeldinger: «Har testen spørsmål om de politiske sakene du er interessert i? Ble du feil parti? Fokuserer testen for mye på enkelte områder?».

Her er Nettavisens spørsmål – og mine svar:
NB! Spørsmålene og svaralternativene er formulert av Nettavisen.

1. Synes du færre skal betale toppskatt av sin inntekt?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Det er ikke noe galt i å tjene mye penger, så lenge dette skjer på lovlig vis, gjennom å prissette sin egen kompetanse og arbeidskraft gjennom frivillige avtaler.

2. Bør det være aldersgrense for familiegjenforening gjennom ekteskap?

Mitt svar: Nei, vi har 18års aldersgrense for ekteskap i Norge.

Begrunnelse: Jeg er motstander av graderinger av individets rettigheter, over den generelle myndighetsalder (f.eks 20-års aldersgrensen på Vinmonopolet). Ønsker man å motvirke tvangsekteskap etc. kan dette gjøres gjennom holdningsskapende arbeid på skolenivå og i den offentlige debatt, samt målrettet mot individer i risikosonen. Medvirkning til inngåelse av tvangsekteskap er en forbrytelse, og bør straffes strengt.

3. Synes du det bør innføres karakterer fra 5.klasse i barneskolen?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Karakterer er ikke bare et tall eller en bokstav. Man må se bak symbolet, til hva det skal fortelle deg og dine foresatte. Tilbakemeldinger er viktig, og en veiledning om hva du er bra på, og hva du må jobbe mer med.

4. Hvis du skulle prioritert, hva hadde du valgt?

Mitt svar: Utbygging av tog/buss-tilbud.

Begrunnelse: Fordi jeg bor i by/bynært område. Da er det behov for kollektivtrafikk. Det står ingenting i spørsmålet om at den skal være offentlig eiet og/eller drevet. Hadde jeg bodd godt utenfor en by, ville mitt svar vært det andre: Utbygging av veier. Men det bør også være et alternativ som sier «begge deler», eller «ingen av dem».

5. Bør biblioteker ha ting som cd, dvd og dataspill til utlåns?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse. Bibliotek bør primært handle om bøker, og bibliotek er i vår informasjonsverden heller ingen offentlig oppgave. Bibliotekene ble startet for å gi «almuen» tilgang til skattefinansierte redskaper for kunnskapstilegnelse. Idag er velstandsnivået så jevnt fordelt, og bøker, dvd’er og cd’er så lavt priset at det ikke er behov for en offentlig tjeneste på dette området.

6. Hva mener du om Norges engasjement i Afghanistan?

Mitt svar: Vi bør trekke våre militære styrker ut av landet.

Begrunnelse: Mine skattepenger skal brukes til å forsvare norsk territorium. Det sløses for mye i Forsvaret, og det finnes andre måter til fred enn rent militære.

7. Hva er din mening om oljeleting og utvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?

Mitt svar: Det bør det ikke åpnes for.

Begrunnelse: Staten har nok penger som det er, og trenger ikke mer penger som politikerne kan bruke på ting de selv anser at du eller samfunnet har bruk for.

8. Bør staten eie mer eller mindre i norske bedrifter?

Mitt svar: Mindre.

Begrunnelse: Det bør ikke være en statlig oppgave å gå inn på eiersiden i norske bedrifter, eller selv eie/drive næringsvirksomhet. Staten lager reglene, og bør derfor ikke være aktør. Da kan staten gi seg selv fordeler. Som deleier hos private kan staten presse frem en politikk i bedriftene som de øvrige eierne er uenig i at er gunstig for bedriften.

9. Hva mener du om sykelønnsordningen?

Mitt svar: Den bør opprettholdes som idag.

Begrunnelse: Mitt primære svar ville vært å stramme den inn, og gjøre det til et privat ansvar å forsikre seg mot sykdom, og bære kostnadene ved helseforringende livsførsel. Men dette svaralternativet finnes ikke. Det andre alternativet, utvide ordningen, er for meg helt uaktuelt.

10. Bør kontantstøtten videreføres?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse: Kontantstøtte på dagens nivå innebærer ingen reell valgfrihet. Idag fungerer ordningen ikke slik at folk tilbringer mer tid med sine barn. Isteden betaler man for barnepass der det ikke finnes barnehave, eller der man ikke ønsker at barnet skal være i barnehave. Staten bør ikke subsidiere barneproduksjon. Isteden bør folk få beholde mer av egen inntekt, slik at man kan prioritere barn om man ønsker det.

11. Bør Norge opprettholde importvern for norsk landbruk som idag?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse: Bønder bør leve av sin inntekt, de som andre. De bør konkurrere om kvalitet og pris på produktene, de som andre. Importvern er en inngripen i den frie prisdannelsen, og din rett som forbruker til selv å velge den varen du ønsker til den prisen du er villig til å betale. I tillegg sørger den for at land i den 3.verden ikke får solgt sine produkter og skaffet seg valutainntekter. Noe som medfører at vi må fortsette med skattefinansiert bistand. Handel er bedre til å løfte mennesker ut av fattigdom enn bistand.

12. Bør den kristne formålsparagrafen i skolen fjernes?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Religion er en privatsak. Staten bør ikke preferere en religion og ett kirkesamfunn. Formidling av et livssyn er foresattes oppgave, ikke statens.

13. Bør kongedømmet avvikles?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Ingen embeder bør være arvelige. Monarkiet er en arv fra tiden før rettstaten og det representative demokratiet. Alle mennesker er født med visse umistelige rettigheter og friheter. Blant disse er retten til liv, individuell frihet og til søken efter individuell lykke. Monarkiet som institusjon er en krenkelse av individets rettigheter. Både for monarken og dennes familie, og for undersåttene. Derfor er jeg mot monarki.

14. Hva er din holdning til private sykehus?

Mitt svar: Vi bør åpne for mest mulig private tilbydere.

Begrunnelse: Helse bør også være et personlig ansvar. Det er meningsløst at jeg kan bruke mine ressurser på helseforringende adferd, men ikke til å sikre min egen helse. Staten bør ikke være på produksjonssiden, heller ikke når det gjelder helsetilbud. Uansett om staten skal finansiere eller ikke, bør private stå for produksjonen av helsetjenester. Er det valgfrihet og konkurranse skjerpes instinktene og kvaliteten blir bedre. Ønsker jeg å betale for bedre helsetjenester enn hva de fleste er villige til, er dette mitt valg og mine penger.

15. Hva mener du om fylkeskommunen?

Mitt svar: Fylkeskommunens oppgaver bør overtas av kommunene og staten.

Begrunnelse: Nok en gang er mitt primærsvar utelatt; at private bør overta alle eller deler av oppgavene. Fylkeskommune driver idag med videregående skole, kollektivtrafikk, kultur og til en viss grad miljø. Det er ingenting som tilsier at ikke private kan ha ansvar for drift/produksjon, eventuelt eierskap på disse områdene.

16. Hva er viktigst for deg?

Mitt svar: Det bør åpnes opp for flere alternative soningsformer.

Begrunnelse: Jeg tror ikke at et generelt øket straffenivå (det andre svaralternativet) er det eneste rette innenfor kriminalområdet. Vi behandler ikke både kreft og hodepine med globoid.

17. Bør det være lov med reklame for politiske partier på TV?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Det handler om ytringsfrihet. Ingen andre skal fortelle meg hva jeg tåler å se på TV, bare fordi de er innvalgte på Stortinget.

18. Bør det innføres pressestøtte for nettaviser?

Mitt svar: Nei, vi bør avvikle/redusere pressestøtten.

Begrunnelse: Drift av aviser er også næringsvirksomhet, i tillegg til meningsproduksjon og kulturvirksomhet. Både næringsvirksomhet og kulturvirksomhet bør være fritt for subsidier og annen regulering, fordi dette er en inngripen i hvordan markedet fungerer; din vilje til å betale for et produkt du tilbys, og velge blant ulike tilbydere av produkter, basert på dine egne preferanser.

19. Bør det være økt bruk av kjønnskvotering i Norge?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse: Kjønnskvotering er diskriminering – både for den som kvoteres og den som holdes utenfor. Også på dette området må sann konkurranse råde. Det er lov å tenke bevisst når man rekrutterer. Det kan være et valg å ikke ha begge kjønn representert, akkurat som det er et valg å ha begge kjænn representert.

20. Bør avgiftene på tobakk og snus settes ned?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse: Her er jeg nok i utakt med de fleste liberalister. Avgifter på helseforringende adferd er for meg helt greit, så lenge avgiftene brukes til å betale for den del av helsevesenet som reparerer skader som følge av slik adferd. Aller helst burde dette være et privat ansvar; man forsikrer seg, med høyere pris for dem som bedriver helseforringende adferd. På den måten betaler ikke jeg for at du røker og snuser.
Her burde kanskje svaralternativene utvides til å «opprettholdes som idag», og «nei til særavgifter overhodet».

21. Bør det være lov med eiendomsskatt i Norge?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse: Jo færre muligheter politikerne har til å skattlegge deg, jo mindre oppgaver vil de sørge for å flytte fra å være ditt ansvar og valg til å bli det offentliges domene. At du velger å investere egne penger i egen bolig bør ikke føre til at du blir straffet via skattesystemet. Skatten kalles «fordel av egen bolig». Skal vi bare foreta oss noe som er til ulempe for oss selv, for å unngå skatter?

22. Bør vi ha lukkede asylmottak?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse: Egentlig er jeg i tvil, og alternativene her er bare ja og nei. Mennesker som søker asyl, og som ikke får mulighet til å lære noe, eller tjene penger, mens de venter, fristes i vårt overflodssamfunn til å begå forbrytelser. Dette igjen fører til krav om lukkede mottak. Jeg tror på verdiformidling gjennom måten vi lever på. Her lever vi i relativ fred med hverandre, i et mangfoldig samfunn der den personlige friheten på mange måter er stor. Å vise frem dette for mennesker som rømmer fra fattigdom, nød, krig eller forfølgelse bør ikke undervurderes. Det finnes bedre måter å leve sammen på, enn fra stedet de kommer fra.

23. Bør vi ha fritt skolevalg i videregående skole?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Retten til å velge skole er sentral. Ikke bare å velge den utdannelsen man ønsker, men på det stedet man ønsker. Med de tilbudene som er på den enkelte skole, med den pedagogikken man ønsker, med de lærerkreftene som har riktig og oppdatert kompetanse, og med skolebygg og -materiell som er i god stand og oppdatert.

24. Hva er din mening om private skoler?

Mitt svar: Det bør bli flere private skoler.

Begrunnelse: For det første fordi flere skoler vil oppmuntre til mangfold og ulikhet, samtidig som konkurranse om elevene bidrar til skjerpet innsats. Dessuten bør det offentlige ikke involvere seg på driftssiden, uansett om det er skoler, sykehus eller bedrifter.

25. Synes du at det skal være forbudt med salg av nye bensinbiler fra 2015?

Mitt svar: Jeg er imot forbudet.

Begrunnelse: Forbud er ikke rette incentiv til å oppmuntre til bruk av mindre forurensende biler. Folk må ønske det selv, og efterspørre det, fordi man er bevisste på at man ønsker mindre miljøforringelse. Ikke fordi politikerne har fortalt at dette er rette standpunktet å ha. Samtidig må det veies opp mot andre prioriteringer.

26. Bør det være avkorting av pensjon for folk over 67 år som jobber?

Mitt svar: Nei.

Begrunnelse: Pensjonen du får er noe du har spart til (blitt tvunget til å spare til) gjennom et statlig skapt og påtvunget system. Du kan ikke melde deg ut av Folketrygden. Aldri har folk generelt sette vært rikere enn nå, og derfor hadde dette vært det rette tidspunkt å si at folk må ta ansvar for egen alderdom. Til gjengjeld slipper man fri fra Folketrygdens pensjonsdel. Dessuten er det et frivillig valg å jobbe. Man inngår frivillige avtaler med den som vil betale for å benytte din kompetanse og arbeidskraft. Hvor mye du vil jobbe er en sak mellom deg og avtalemotpart. Staten skal ikke blande seg inn i frivillige avtaler. Og man bør heller ikke skattlegge frivillig innsats.

27. Hva mener du om straffer for bruk av narkotika?

Mitt svar: Vi bør i større grad se på alternative reaksjonsformer.

Begrunnelse: Nok et spørsmål med dårlige svaralternativer. Alternativet her er strengere straffer. Helt uaktuelt. Bruk av narkotika bør anses som bruk av andre rusmidler. Misbruk av narkotika er en sykdom og bør ikke møtes med straffereaksjoner.

28. Bør Norge være medlem av NATO?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Under tvil. Alliansen kan ses på som en forsikringsordning. Samtidig er jeg mot NATOs «out of area»-prinsipp, og mener det finnes andre veier til fred enn eksistensen av militære styrker, og spesielt av masseødeleggelsesvåpen.
Hadde jeg fått beholde skattepengene mine selv, som idag brukes på Forsvaret, kunne jeg brukt dem slik jeg mener de skaper fred; ved å handle med andre, ved å reise rundt og bli kjent med andre mennesker og kulturer, og ved å oppmuntre til svakere statsmakter.

29. Bør NRK-lisensen avvikles?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Lisensen er primært en avgift på å ha TV, og bør derfor ikke gå til NRK. Det er en avgift til staten. Staten bør ikke drive kringkastingsvirksomhet, så NRK bør derfor privatiseres.

30. Hva bør man gjøre med bidrag til norske filmer?

Mitt svar: De bør reduseres.

Begrunnelse: Egentlig, fjernes helt. Å produsere film er ikke bare kultur men også næringsvirksomhet. Subsidiering er å vri konkurransen mellom produsenter. Noen får en fordel andre ikke har. Om jeg vil se norske filmer bør jeg betale prisen for det. I billettluken, ikke over skatteseddelen.

31. Hva passer best med din mening?

Mitt svar: Jeg mener det private bør løse flest oppgaver.

Begrunnelse: Et godt ideologisk spørsmål, som kanskje burde hatt flere svaralternativer, for dem som hverken er sosialister eller liberalister. Staten er opprettet for å beskytte våre invididuelle medfødte rettigheter. Derfor må statens oppgaver begrenses til dette. Tiltar staten seg flere oppgaver reduseres din og min frihet til å velge, og til å prioritere.

32. Hvis du skulle prioritert bruk av midler ville du gitt penger til:

Mitt svar: Byene.

Begrunnelse: Her bor flest folk, her er behovet for helsetjenester, utdannelse, kollektivtrafikk, veier osv osv derfor størst. men aller helst ville jeg latt folk beholde pengene selv. Da ville bruken av pengene komme der folk bor, og demonstrere folks ulike preferanser, uansett behov.

33. Hva er du mest enig i?

Mitt svar: Det er viktigst at flest mulig får et tilpasset tilbud.

Begrunnelse: Alternativet er likt tilbud. Men alle kan ikke bruke samme skostørrelse. Alle er vi forskjellige. Derfor må tilbudet være tilpasset. Men aller helst bør folk selv få velge hvilke løsninger man ønsker.

34. Bør det bli lettere for bedrifter å ha midlertidig ansatte?

Mitt svar: Ja.

Begrunnelse: Med fast ansatte følger flere utgifter for bedriften. En bedrift må selv ha frihet til å vurdere sitt behov for ansatte, både på permanent og midlertidig basis. Dette avhenger av arbeidsmengde, økonomi etc. Slikt kan ikke staten styre. Er det vanskelig å ha midlertidig ansatte kan en bedrift vegre seg for å ansette flere. Da blir også arbeidsbyrden større på de som er ansatt.

35. Bør Norge gi mer bistand til andre land?

Mitt svar: Nei, vi bør gi mindre.

Begrunnelse: Her er svaralternativene nyanserte. Med «Norge» menes sannsynligvis staten. Jeg mener dette er ditt og mitt ansvar; å vurdere om vi har råd til å dele med andre, hvem vi bør dele med, og hvordan. Jeg vil ikke gi stat til stat-bistand, men satse på grunnleggende helse- og utdannelsestjenester på landsbynivå. Jeg vil satse på mikrokreditt fremfor å gi bort penger, og jeg vil ikke gi stater penger. Skal de få bistand må det være i å bygge opp en rettstat som beskytter individets rettigheter og gir muligheter til personlig utvikling. Jeg er ikke motstander av bistand, men at bistanden er skattefinansiert og statlig styrt. Dessuten er handel en bedre metode til velstandsøkning.

36. Hva er din holdning til norsk EU-medlemskap?

Mitt svar: Jeg er imot.

Begrunnelse: Norsk EU-debatt er unyansert. Venstresiden fremstiller EU som markedsliberalisme satt i system, mens EU selv fremmer byråkrati, skattefinansiering og politisk inngripen i menneskers liv og bedrifters virksomhet. Høyresiden er for medlemskap, uavhengig av hvilket EU det er som vinner frem; det føderalistiske – eller det som betegnes som «nasjonenes Europa», med begrenset suverenitet avgitt til EU-systemet. Jeg er nærmest nei, fordi det er nok politisk styring i Norge, om vi ikke også skal få mer av det, via EU. EU skader dessuten personvernet, gjennom Datalagringsdirektivet.

37. Hvilken av disse sakene mener du er viktigst de neste fire årene?

Mitt svar: Større valgfrihet for alle.

Begrunnelse: Fremgår av svar og begrunnelse på de tidligere spørsmålene i testen. Frie mennesker må ha frihet til å ta egne valg basert på egne prioriteringer og verdier, ikke la polititikerne velge for oss, basert på deres prioriteringer og verdier.
Alternativene var arbeid for alle, og økt satsning på distriktene.


RESULTAT
: Du er mest enig med Venstre.

Egentlig er resultatet overraskende, fordi jeg er mer liberal og liberalistisk enn Venstre, spesielt når det gjelder synet på skatt, bistand, kultur og distriktspolitikk.

Valgtesten bør forbedre svaralternativene, og blant annet vektlegge personvern mer enn hva som er gjort.

Hvilke endringer kommer i august? Nettavisen skriver:
«Testen har nå 37 spørsmål. Dette antallet vil økes før den kommer i sin endelige versjon tidlig i august. Partiene som er med i testen er partiene som i dag er representert på Stortinget.

Spørsmålene er forskjellig vektet etter innholdet i dem, og dermed vil ikke alle spørsmål telle like mye i svaret du får. Du vil kun få vite det partiet du er mest enig i.»

Høres ut som klare forbedringer.

I august vil du få svar som viser deg hvor enig du er i prosent med alle partiene.


Kommentarer

  1. Sørlending | 25. juni 2009 kl 18.38

    «Staten er opprettet for å beskytte våre invididuelle medfødte rettigheter»

    Den norske staten blei vel ikke oppretta med et SÅ snevert siktemål. Verken av Harald Hårfagre eller i 1814. Den har iallfall aldri vært slik.

    Her er det klart at du nok skulle ØNSKE at staten var slik, men det var ikke derfor den historisk blei oppretta, og det er ikke slik den er i dag.

  2. Sentrumskonservativ | 25. juni 2009 kl 22.11

    Nettopp. Våre individuelle medfødte rettigheter er naturgitte og må ikke nødvendigvis kodifiseres. Den opprinnelige Constitution fra 1814 hadde en god balanse mellom paragrafer som sikrer disse rettighetene (med grunnlag i bl.a. kristendommens naturrett) og paragrafer som ivaretar prinsippet om kongen av Guds nåde. Grunnen til at sistnevnte prinsipp etter mitt syn har legitmitet, er først og fremst at utøvende myndighet representert ved én person, Kongen (eller presidenten i USA, som heldigvis velges indirekte), er den som er best egnet til å ta vare på nettopp prinsippene nedfelt i Grunnloven.

    Grunnen til dette er utøvende makts manglende rett til å endre Grunnloven, men derimot til å beskytte Grunnloven. (Derav min støtte til Kongens vetorett i grunnlovssaker. Jeg ser at Grunnlovens støtte for den absolutte vetorett er fraværende, men praksisen med utsettende veto bør gjeninnføres.) Kongen er Grunnlovens vokter. I mine øyne er det også en bedre maktdeling at ikke to av statsmaktene velges av folket. Fordi USA likevel har beholdt et system der utøvende makt velges på en annen måte enn lovgivende makt (streng maktfordeling), er dette ett av de landene der presidenten har en legitmitet som jeg vil sette nesten like høyt som en monarks legitimitet. Selv en eneveldig konge er etter mitt syn mer legitim enn en president valgt direkte av folket, eller enda verre, utgått av lovgivende makt.

    Etter mitt syn har Grunnloven beholdt mye av sin kraft fra 1814, men nå begynner det å haste for Kongen å beskytte den grunnlov han har sverget å beskytte, og som han har full rett til å beskytte med utgangspunkt i § 112 (jf. også Andenæs, Statsforfatningen i Norge).

  3. Sentrumskonservativ | 25. juni 2009 kl 23.29

    Et eksempel fra høyesterettsadvokat Ketil Lund i dagens Klassekampen:

    «[…] Fløgstads utgangspunkt er at lovverket ble brukt til å gjøre grov moralsk urett om til formaljuridisk rett.

    – Er det noe med jussen som gjør at den kan misbrukes av eliten?

    – Juss er en argumentasjonsmetode som kan brukes til å begrunne ulike løsninger av rettslige spørsmål. Det er ikke uvanlig at juridisk argumentasjon brukes for å legitimere standpunkter, uansett hvor urimelige de måtte være, i håp om at det bli godtatt av flest mulig. Juristene i det amerikanske justisdepartementet som argumenterte for lovligheten av avhørsmetoder som åpenbart er tortur, er det mest hårreisende eksempel i seinere år.

    Skakkjørte rettspositivister

    Lund fortsetter:

    – Framtredende tyske dommere og jurister under nazismen var skakkjørte rettspositivister som praktiserte regimets avskyelige lover. […]»

    Naturretten og sunn fornuft har høyere legitimitet enn den skrevne lov vedtatt av folket (som i Tyskland, der flertallet stemte for Ermächtigungsgesetzt, som gav alle disse «avskyelige lovene» såkalt demokratisk legitimitet) og ikke minst juristens tolkning av denne. Nettopp derfor er det ikke bare juristene som skal tolke Grunnloven, men også Kongen.

  4. Sørlending | 25. juni 2009 kl 23.44

    Hehe var nok ikke akkurat dette jeg meinte. Men at det liberalister (minarkister) vil ha er en stat som skal «beskytte våre medfødte retter». Det er MULIG at USA var en slik stat på slutten av 1700-tallet (bare i teorien, praksis, bl.a. slaveriet var jo motsatt), men den NORSKE staten har nok aldri vært slik. Sjøl ikke i perioder der den har vært mer liberal enn i dag.

    Ellers er det jo en vanlig kritikk fra amerikanske liberitanere og paleokonservative at presidenten har rant til seg for mye makt, slik at presidentembetet har fått nærmest monarkisk makt. Der er det vel uansett Høyesterett som skal vokte grunnloven, ikke minst MOT den sterke presidentmakta.

  5. Sørlending | 25. juni 2009 kl 23.44

    «Det er viktigst at flest mulig får et tilpasset tilbud» eller «Det er viktigst at flest mulig får et likt tilbud»

    Dette er enda et av de dårlige spørsmålene i testen. Eller rettere sagt et av de mange spørsmålene med for få og dårlige svaralternativ. Det er nok fullt mulig for en Rødt-velger å svare «et tilpasset tilbud». Og det kan vel argumenteres for at liberale/liberalister bør være for at staten skal behandle alle borgerne likt? Alternativet er vel diskriminering, privilegier, tilfeldige vedtak fra byråkratiet o.l.

  6. Sentrumskonservativ | 26. juni 2009 kl 01.25

    Vel, jeg har også tro på en president av Guds nåde, som man kan si at kultur og tradisjon underbygger i USA. På denne basis kan det argumenteres naturrettslig for at presidenten også skal kunne beskytte grunnloven (men naturligvis ikke innføre sin egen formaljus) og slå ned på så vel endringer av grunnloven som er i strid med grunnloven selv, som tolkninger foretatt av den dømmende makt som bryter med grunnlovens og naturrettens ånd og prinsipper.

  7. Rune | 29. juni 2009 kl 22.09

    Pleym svarer på spørsmål 7 der det spørres etter «din mening om oljeleting og utvinning utenfor Lofoten og Vesterålen» at det ikke bør åpnes for dette fordi staten har nok penger som det er.

    Jeg svarte selvsagt JA, det bør åpnes for oljeleting osv. Det forutsettes selvsagt i mitt lille hode at det er private firmaer som gjør dette. Spørsmålet sier jo ingenting om at det er staten som skal ordne biffen?

  8. Rune | 29. juni 2009 kl 22.16

    Fanken. Jeg ble FrP-er….enda jeg er folkevalgt for Venstre – dog med en mørk fortid i fremskrittets verden. Svarte stort sett det samme som Pleym, men svarte ja på EU-spørsmålet, ja til lukkede asylmottak, ja til oljeutvinning og ja til avgiftsreduksjon på tobakk osv.

    Tipper at noen av disse spørsmålene er høyere gradert enn andre eller? Føler meg likevel rimelig liberalistisk, selv om dette nok ble et lite nakkeskudd for min del…

  9. Per Aage Pleym Christensen | 29. juni 2009 kl 22.28

    Rune, selv om staten er deleier i oljeselskaper, og det er private oljeselskaper som foretar leting og evt. utvinning, så vil staten skattlegge inntektene. Skatteinntektene vil gå til staten. Ergo vil politikerne få mer og sløse med.

    Ta en mer liberalistisk løsning: Hvis staten hadde auksjonert bort eiendomsretten til oljefeltene, før leting startet, og stilte strenger krav til miljø, sikkerhet etc. ville staten likevel få skatteinntektene.

    Det er to måter å unngå dette: La være å gi tilladelse til oljeleting – eller senke skatten.

  10. Per Aage Pleym Christensen | 29. juni 2009 kl 22.39

    Rune, jeg har også fortid i FrP. Ved de siste valgene er det blitt vanlig med slike tester. Jeg har alltid kommet ut med Høyre, Venstre og FrP på topp – i litt forskjellig rekkefølge fra gang til gang (test til test). FrP har imidlertid sakket mer akterut i disse testene for min del – fordi jeg er mer verdiliberal, og mer økonomisk liberal enn FrP. Og det er ikke jeg som har forandret meg.. Du kan lese mine artikler her på Liberaleren gjennom 10 år, og innlegg og kronikker i avisene 20 år tilbake i tid. Konklusjonen er at det er FrP som har endret seg.

    Når det gjelder EU, asylmottak, oljeutvinning, tobakksavgifter etc. kunne mange liberalister svart det samme som deg. Så ikke la deg deprimere av svaret. Jeg har pleid å si at uansett om jeg i mange tester har fått beskjed om at jeg er mest enig med FrP, så er det helt uaktuelt å stemme på partiet. Det er et aktivt valg for min del. Og som nevnt er det sjeldnere og sjeldenere at jeg kommer ut med FrP på topp.

  11. Rune | 30. juni 2009 kl 08.15

    Hei Pleym,

    velkjente ting du skriver om, vi var tross alt aktive i FrP på samme tid ;-). Bare med den forskjell at jeg stakk før deg….haha.

    Jeg ser på Venstre som en nødhavn inntil et liberalistisk orientert parti trer frem fra skyggen igjen. I Venstre her jeg befinner meg er det nok litt for mange med sosialdemokratisk tankegods om en velferdsstat som sørger for alt og alle, de verdiliberale synspunktene som både du og jeg deler (ser det ut til) er jo på fast bunn i Venstre og no problem. Og det er nettopp problemet; man vet aldri hvor man har partiene (FrP, Høyre og Venstre som vel er alternativene for oss liberalister), de er avhengige av personene.

    Spørsmålet jeg stiller meg selv frem mot valget blir således: Vil en stemme til FrP føre til mer liberalisme enn en stemme til Venstre? (Selv om det skjærer i sjela mi å skulle støtte de konservative kreftene i fremskrittsverdenen)

    Når det gjelder oljen i Nord-Norge: Staten kan vel gjøre flere ting – selge seg ut av oljeselskapene, tillate oljeutvinning, senke skattene. Her er det bare fantasien som setter grenser. Jeg tror på et ekte Klondyke i Nord-Norge.

  12. Nettavisens partitest - ny versjon | Liberaleren | 6. juli 2009 kl 20.41

    […] av sin partitest, én måned før planen. Grunnen er de mange innspillene redaksjonen har fått, også fra Liberaleren. “Nå er 21 nye spørsmål lagt til i valgtesten etter innspill fra privatpersoner, […]

  13. Dagbladets partitest - klare formuleringer | Liberaleren | 12. august 2009 kl 20.01

    […] pletten for å gi deg den gode liberalistiske guiden til testens spørsmål. Liberaleren har tatt første og andre versjon av Nettavisens partitest, testen til Stavanger Aftenblad, TV2Nyhetenes test, […]

  • Dagens sitat

    Concentrated power is not rendered harmless by the good intentions of those who create it.

    — Milton Friedman
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter