Venstres første regjering

av | 26. juni 2009 kl. 10.32 | 5 kommentarer

tiltrådte idag, 26.juni, for 125 år siden. Efter at ministeriet Selmer ble felt i riksretten, ble parlamentarismen innført, og Venstres Johan Sverdrup fikk i oppdrag å danne regjering. Liberaleren omtalte denne hendelsen også i 2004.


Kommentarer

  1. Sentrumskonservativ | 26. juni 2009 kl 17.15

    Ironisk nok ville ikke denne regjeringen blitt felt i riksretten om dagens prinsipp om partimessig proporsjonalitet mellom Lagting og Odelsting var konstitusjonell sedvane eller kodfisert i Grunnloven (uten å vite dette sikkert vil jeg tro prinsippet er nedfelt i Stortingets forretningsorden, som jeg vil anta kan endres med simpelt flertall) hadde vært gjeldende praksis. Eller for den saks skyld om samme forsamling skulle ha vært både påtalemyndighet og «utvelgelsesinstans» for det politiske element (eller skal man si juryelement?) i riksretten, slik gjeldende Grunnlov av 2007 fastsetter.

    Sagt på en annen måte: Uten vedtagelsen av det, med den villedende betegnelse, semi-aristokratiske Lagtinget på Eidsvoll i 1814 hadde det aldri blitt noen parlamentarisme i 1884. Det burde være til ettertanke for dem som kaller Lagtinget «senatet som aldri vart» eller sågar «udemokratisk» (som odelstingspresident Berit Brørby i stortingsdebatten i 2007).

    Avslutningsvis vil jeg hevde mitt syn om at innlemmelsen av parlamentarisme i Grunnloven i 2007 etter alt å dømme er strid med samme lovs § 112. Trøsten får være at monarken fortsatt har sitt på det tørre om denne i statsråd utfører sin plikt: å beskytte Grunnloven.

    Med begrunnelse i at Kongen fortsatt har denne rettighet, men også ad logisk fornuft, burde liberalister som støtter maktfordelingsprinsippet, subsidiært støtte nyinnlemmelsen av det prinsipp, som i Norge har vært formell statsskikk inntil for snaut to og et halvt år siden, etter det primære ønske om innføring av republikk av USAs modell.

  2. Sentrumskonservativ | 26. juni 2009 kl 17.19

    Rettelse: Ikke regjering, men ministerium. Men for å underbygge mitt poeng: Ingen regjering har vært forpliktet til å gå av som en følge av mistillit ved simpelt flertall i Stortinget før i 2007. Kun ved riksrett kunne Stortinget eventuelt i dette scenariet ha beskyttet sin egen private sedvane, som har null konstitusjonell legitimitet ettersom tolkning av konstitusjonen faller utenfor lovgivende makts kompetanseområde (dvs. riksretten har myndighet til hverken å endre Grunnloven eller å tolke den).

  3. Baltzersen | 30. juni 2009 kl 16.13

    Ja, Norge fikk sin første parlamentariske regjering 26. juni 1884, men ble parlamentarismen innført da? Derom strides de lærde.

    Forøvrig hadde Georg Apenes i et møte i Den Polytekniske Forening i februar et interessant sitat – som kommentar til ønsket om å få en mengde nye rettigheter inn i Grunnloven – av en politiker. Trygve Bratteli, mener jeg det var.

    Det lød omtrent som følger: «Hva som er konstitusjonelt korrekt, avgjøres til enhver tid av forsamlingen der inne [i stortingssalen].»

  4. Sentrumskonservativ | 1. juli 2009 kl 16.04

    Nok en gang treffende – og skremmende – av Apenes!

  5. Sentrumskonservativ | 4. juli 2009 kl 12.33

    Jeg ventet bare på en kommentar fra Baltzersen her. Men er denne av den oppfatning at 2007-kodifikasjonen av parlamentarismen vedtatt suverent av Stortinget strider mot Grunnlovens ånd (dvs. § 112)?

  • Dagens sitat

    I was born a heretic. I distrust those people who know so well what God wants them to do because I notice it always coincides with their own desires.

    — Susan B. Anthony
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter