Stemmerett for 16-åringer – merkelige konstellasjoner

av | 27. juni 2009 kl. 12.59 | 2 kommentarer

Det blir en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalget i 2011. Saken har blitt behandlet i en rekke kommuner, med variable resultat.

Regjeringen planlegger å sette i gang et forsøk med stemmerett ved kommunestyrevalg for 16-åringer i et utvalg av kommuner. Det betyr at den alminnelige stemmeretten i kommunene som omfattes av forsøket vil omfatte alle aldersgrupper ned til dem som fyller 16 år i valgåret.

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa, har invitert kommunene til å delta i forsøket med stemmerett for 16-åringer. Regjeringen har så langt ikke satt noe endelig tall på hvor mange kommuner som får være med på forsøksordningen. Søknadsfristen er 1. juli.

Trysil kommune sa nei til å delta i ordningen, selv om ungdomsrådet i kommunen ønsket et ja i kommunestyret. I kommunene Vågå, Ørland, Karlsøy, Sola og Smøla, sa kommunestyrene ja til et forsøk.

I mange av debattene har politikerne som representerer Fremskrittspartiet vært skeptiske til stemmerett for 16 og 17-åringene. Likevel gikk Nordkapp kommune enstemmig inn for ordningen med støtte fra FrP. Også Kjersti Almåsvold Mo, formannskapsmedlem for FrP i Eidsvoll, støttet et forsøk da formannskapet behandlet saken.

I Bergen ble det nei, og FrP sørget for et negativt vedtak. I Kongsvinger var FrP, Venstre og KrF for et forsøk, men flertallet sørget for at kommunen ikke deltar i forsøksordningen. I Bærum har formannskapet i et enstemmig vedtak bedt om at kommunen får være med i regjeringens forsøk.

For Liberaleren er det naturlig at 16-åringer skal få benytte stemmeretten, ikke bare i kommunevalg, men også i stortingsvalg. Mange unge under 18 år betaler i dag skatt, en del blir satt i fengsel, de kan sitte i råd og utvalg og de benytter seg av tilbud som er i regi av velferdsstaten. Det er naturlig at de får påvirke samfunnsutviklingen. Stemmeretten er blant demokratiets mest grunnleggende borgerrettigheter. Når borgerne gjennom valg utpeker de som skal styre landet, understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket.

I de mange debattene som har vært i kommunene, er det ingen som har tatt til ordet for at mange mennesker bør fratas stemmeretten. Et sånt standpunkt er naturlig for politikere som mener at de som er nettomottagere av ytelser fra staten ikke bør ha stemmerett.


Kommentarer

  1. D A | 27. juni 2009 kl 14.34

    Jeg husker at dette var noe som ble hyppig diskutert den gang jeg selv var i 16-års alderen (for ikke så lenge siden, riktignok). Da var jeg for; nå fremstår det som mindre tiltalende.

    Det er et rimelig argument at de som bidrar til vårt fellesskap, i form av skatter og andre bidrag, også skal ha muligheten til å påvirke maktens sammensetning. Eller: Det hadde vært rimelig, om dette var det eneste hensynet man skulle ta.

    Slik er det ikke, vil jeg påstå. Det er to synspunkt jeg vil trekke frem: (i) For at et demokrati skal fungere, bør folket hvis dette utgår fra inneha et demokratisk sinnelag. Stikkordene er toleranse, likeverd og respekt for hverandres rettigheter. (ii) Selv om demokrati i stor grad handler om at makten bytter hender, må også hensynet til stabil statsstyring tas i betraktning. Dette vil på sin side forutsette at borgerne også har evne til å innta et pragmatisk perspektiv, at de ser på tvers av de politiske skillelinjene.

    På bakgrunn av dette ser jeg problemer med å gi 16-åringer stemmerett: Vi har alle vært unge, og kan hende ungdommen ikke er like friskt i minne for alle, men jeg husker det som en tid hvor meningene er mange, radikale og enkle. I det unge sinn finnes det sjeldent noen middelvei.

    Slik er det gjerne også i sosiale sammenhenger. Som ung har man gjerne en mindre toleranse overfor for andre, særlig de som ikke inngår i ens gruppe. Medmenneskelig respekt kommer ei heller av intet.

    Jeg vil peke i retning JS Mill. Det bør være opplagt at man som ungdom så vidt har begynt på det man kaller dannelsesprosessen. Etter hvert blir man litt klokere, som man eldes. Mye skjer på få år. Med erfaringer kommer toleransen, respekten, åpenheten for andres synspunkter.

    Slikt bør man, etter min mening, ta hensyn til. I alt for mange sammenhenger gjøres demokratiet om til en regelrett konkurranse, av den typen Schumpeter beskrev, hvor det eneste vesentlige er at alle på får gitt sin stemme – hva den nå enn er. Demokratiet er, og bør være, mer enn som så.

    Ungdommelig engasjement i samfunnet bør dog berømmes. Om det er at man betaler skatt, deltar i en politisk organisasjon, en ideell organisasjon, om det er i en diskusjon blant venner eller i klasserommet. Det er fra dette dannelsen utgår, det er der man begynner; men at det umiddelbart alene fordrer stemmerett, ser jeg ikke.

  2. bigboyen | 27. juni 2009 kl 21.44

    D.A – enten får du være for demokrati eller så får du være i mot. At du vil ha demokrati for de som du anser har riktig sinnelag sier egentlig at du er i mot demokrati.

    Jeg syns de fleste kvinner ikke har særlig med kunnskap og er mer opptatt av klær, hjem, og såpeserier på tv enn av samfunnsforhold. Hvorfor skal kvinner ha stemmerett når de viser et sånt sinnelag?

    For å være seriøs igjen, demokrati er det beste systemet vi har. Men demokrati må ha begrensninger i forhold til i hvor stor grad mindretallet kan bli lidende. I Norge er demokrati gått alt for langt, det er nesten ingen grenser for hva politikere kan bestemme. Vi trenger en grunnlov som setter klare begrensinger for hva politikere kan vedta, og innføre høyesterett som kan sette til side vedtak som er grunnlovstridig. I dag er denne muligheten så utvannet at jeg ikke vil kalle Norge en rettsstat.

  • Dagens sitat

    Good breeding consists of concealing how much we think of ourselves and how little we think of the other person.

    — Mark Twain
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter