Epost til Gahr Støre, om Honduras

av | 29. juni 2009 kl. 13.39 | 11 kommentarer

På bakgrunn av kampen mellom de ulike statsmaktene i Honduras har jeg sendt utenriksminister Jonas Gahr Støre et spørsmål – og en oppfordring.


Som nevnt i artikkel tidligere idag ble militæret i Honduras igår beordret av Høyesterett til å arrestere president Manuel Zelaya, fordi han forsøker å gå rundt grunnloven i sitt ukonstitusjonelle forsøk på å stille til gjenvalg som president neste år.

I en NTB-melding igår tok det norske utenriksdepartementet tok UD, ved en kommunikasjonsrådgiver, avstand fra Høyesteretts aksjon for å forsvare grunnloven i Honduras.

VG skriver at flere organer skal ha møte, bl.a både FN og OAS. I en annen artikkel forsøker samme avis å dra historiske linjer tilbake til militære skrekkregimer på 1980-tallet. Snart kommer nok både Pinochet-eksempelet og Operasjon Condor til å bli børstet støv av. Venstresidens kommentatorelite i ulike posisjoner er allerede på plass for å vinne definisjonsmakten i medias omtale av situasjonen i Honduras.

Jeg har derfor sendt følgende epost til Utenriksdepartementet:

«I anledning av at Høyesterett i Honduras ba militære styrker avsette president Manuel José Manuel Zelaya Rosales for å ha forsøkt å tilsidesette grunnlovens bestemmelser om grensene for presidentens funksjon, ser jeg at NTB igår 28.juni siterte kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Koppstad i Utenriksdepartementet på følgende utsagn: «Demokratiske prinsipper må følges», og at Norge tar avstand fra avsettelsen av president Zelaya.

Mitt spørsmål i denne sammenheng lyder: Når det er strid mellom statsmaktene i et land, hvordan vil Norge/UD avgjøre hvem som faktisk følger demokratiske prinsipper, og hvem som forsøker å tilsidesette disse?

Hæren i Honduras er av landets Høyesterett beordret til å arrestere presidenten fordi han søndag forsøkte å gjennomføre en folkeavstemning om å kunne endre grunnloven slik at han kunne stille til gjenvalg som president. Dette til tross for at folkeavstemningen av Høyesterett var kjent grunnlovsstridig. Kongressen i Honduras diskuterte (før Høyesteretts beordring av militæret) om hvordan president Zelaya kunne stilles for riksrett.

Det er med forundring jeg registrerer hvordan både Norge og andre land og organisasjoner i verden tar så lett på en konstitusjonell strid mellom de forskjellige statsmaktene i Honduras.

Jeg forventer at utenriksministeren på Norges vegne sørger for å klargjøre at selv om militær inngripen bør unngås så bør også president Zelaya holde seg innenfor rammene av grunnloven i Honduras, fremfor å forsøke å å gå rundt denne i sitt ukonstitusjonelle forsøk på å bli gjenvalgt.

Mvh Per Aage Pleym Christensen»

Det hadde vært hyggelig om flere sendte tilsvarende melding til Gahr Støre.

Du kan sende epost til departementet her, og til utenriksministeren her.


Kommentarer

  1. George | 29. juni 2009 kl 13.55

    Har sendt UD en e-post nå med en rekke spørsmål og forespørsler om avklaringer fra deres side.

  2. Mathias | 29. juni 2009 kl 16.09

    At ytre høyre støtter militærkupp i Latin-Amerika er knapt noe nytt – du skal ikke lenger tilbake enn til det mislykkede militærkuppet i Venezuela i 2002 for å se det. Derfor blir jeg heller ikke overrasket av dette oppslaget.

    Men det må da være et tankekors selv for hyperliberalister av Pleyms type at argumentasjonen her grunner i en idé om at Høyesterett har rett til å kommandere militæret til å styrte en demokratisk valgt president.

    Faktum er at dette ikke var noen grunnlovsendrende folkeavstemning, det var en rådgivende folkeavstemning som i neste omgang evt. måtte ratifiseres av parlamentet. Zelaya uttalte endog dagen før kuppet at han selv ikke aktet å stille om igjen, men at han ville undersøke dette fordi et system der antallet presidentperioder er begrenset til én er svært tungvint.

    Den virkelige årsaken bak kuppet, og trolig støtten fra ytre høyre, er det faktum at Zelaya har slått inn på en radikal kurs, der han blant annet har sørget for at Honduras har blitt medlem av Alba. Dette vil trolig være noe av det første kuppmakerne reverserer.

    Faktum er at en folkeavstemning trolig ville gitt flertall for endringer, og det var dette militæret var redde for. Det ville ikke endret på virkeligheten, men det ville styrket den kandidaten Zelaya ville støttet i høst og gjort endringer mer sannsynlig i neste omgang. Nå, derimot, håper høyresida å ha presidenten frem mot valget, noe de sannsynligvis håper vil forhindre at det bli valgt nok en president som ønsker å lede Honduras i retning et mer sosialt og rettferdig samfunn.

    Heldigvis er Pleym og ytre høyre i et lite mindretall internasjonalt her. Selv USA har gått vekk fra sin tradisjonelle støtte til høyreorienterte kuppmakere og anerkjenner, i hvert fall inntil videre, Zelaya som Honduras’ legitime president. Det sier kanskje fremfor alt noe om hva slags ekstremisme Pleym og hans Fridemokrater står for.

  3. Eivind Knudsen | 29. juni 2009 kl 17.20

    Mathias kommer med erketøv av godt sosialistisk merke og av edel årgang. Hvor gir Liberaleren uttrykk for at de støtter det såkalte militærkuppet? Hvilke holdepunkter har kamerat Mathias for at Liberaleren støtter såkalte høyre-ekstreme standpunkter?
    Det er god kutyme blant sosialister på vikende front å karakterisere alt og alle som er til høyre for Pol Pot som høyre-ekstreme. Gjerne for meg, men det høyner ikke akkurat nivået.
    Det Liberaleren etter min mening gjør er IKKE å gi uttrykk for støtte til noe eller noen, de stiller bare et velbegrunnet spørsmål til Norges utenriksminister om hvorfor han, åpenbart uten å kjenne sakens alle fakta, tar bastant stilling til en sak angående et lands grunnlov han åpenbart ikke kjenner innholdet av.
    Når det gjelder Støres forhold til de demokratiske prinsipper, må disse sies å være mildt sagt inkonsistente. Det er et udisputabelt og ikke imøtegått faktum at Gahr Støre, etter press fra LO, i sin tid reverserte en ordning fra Bondeviks tid da kubanske opposisjonelle ble invitert til 17. mai-feiring på den norske ambassaden i Havanna. LO kom med sitt utilbørlige press efter ordre fra kubanske myndigheter. Det er således utvilsomt at LO mottar ordre fra Castro, og at Norges utenriksminister mottar ordre fra en organisasjon som mottar ordre fra en diktator.
    Hvor var da Gahr Støres demokratiske sinnelag? Det å invitere kubanske homo-aktivister på bløtkake ble altså betraktet som uheldig av Castro-lakeiene i Folkets hus, og ble således reversert.
    En lignende pysete holdning har Gahr Støre vist opp mot folkets kamp mot presteregimet i Iran. Det var først etter at Obama tok bladet fra munnen at monsieur Gahr Støre tillot seg å kremte litt i den barten han ikke har og «anbefalte» (sic!) iranske myndigheter om å følge demokratiske prinsipper.
    Til slutt et konkret spørsmål til Mathias. Dersom ikke et lands øverste domstol skal ha anledning til å underkjenne også demokratisk valgte organers handlinger som grunnlovsstridige, og ha anledning til å avsi kjennelser som skal hindre dette, hvem i fredens navn skal da ha anledning til å gjøre det? IOC?

  4. Konrad | 29. juni 2009 kl 17.36

    Det er aldri no godt tegn når militæret driver politikk, det gjør meg skeptisk. MEN: Det er interessant det Pleym tar opp her. Har Zelaya her faktisk forsøkt å sette konstitusjonen til side? Uten noe nærmere kjennskap til Honduras’ politiske system synes det dermed som det er korrekt å avsette ham med makt.

    Eller er dette bare en maktkamp der Høyesterett brukes for å bli kvitt en president som er brysom for mektige grupper? Vi vet jo at noe slikt ble forsøkt i mot Chavez, ved å få ham erklært som sinnsyk og dermed få ham avsatt midt i en periode.

    Vel jeg er skeptisk, men åpen for at det var korrekt å avsette Zelaya.

    JG Støre bør iallefall svare.

  5. Tonje | 29. juni 2009 kl 20.01

    Hvor vidt det var riktig eller ikke å avsette Zelaya er vanskelig å ta stilling til fra Norge så lenge verdenspressen er så lite nyansert som den er, og nettopp derfor stiller også jeg meg undrende til at JG Støre allerede har tatt et standpunkt i en strid han neppe har rukket å sette seg inn i. Jeg har selv bodd nesten et år i Honduras og har en rekke venner der nede. Gjennom mail og info fra dem får jeg et helt annet bilde av det som skjer og samtlige støtter høyesterett sin avgjørelse. Har også lest Honduranske nett-aviser med innlegg fra både hondurenerene selv og fra Venezuela og de er stort sett alle enige om at dette var det eneste rette.

  6. Eivind Knudsen | 29. juni 2009 kl 20.24

    Tonje, du bør skrive et innlegg om dette i en eller annen stor avis.

  7. Jan | 29. juni 2009 kl 22.32

    Jeg vil først og fremst uttrykke at det er et meget unyansert bilde som blir fremstilt av mediene vedrørende situasjonen i Honduras. Jeg kunne ha skrevet utallige artikler vedrørende Mel Zelaya. Som dere sikkert vet er det alltid to sider av en sak, og jeg oppfordrer dere alle til å lese igjennom noen artikler og mine egne betraktninger om situasjonen i Honduras. Hvorfor skulle dere lese noe om hva jeg skriver, og hvorfor skulle jeg ha noe peiling på situasjonen i Honduras vil du kanskje spørre deg? Litt om meg selv. Jeg er en 28 år gammel norsk-honduraner (norsk far, mor fra Honduras), født i Honduras, men oppvokst i Norge. Bodde nesten to år i Honduras fra 1994-96. Min kone er fra Honduras, jeg har familie og venner fra Honduras. Besøker landet jevnlig, og det siste året har jeg vært i Honduras to ganger. Jeg er meget interessert i Latin Amerika og internasjonal politikk, og anser meg selv for å ha over gjennomsnittet oversikt på hva som skjer i landet. Leser daglig nettaviser fra Honduras, både høyre og venstre orienterte medier.

    Først og fremst, hele ordbruken om at det har vært et militærkupp er direkte feil. Det har ikke vært et militærkupp. Militæret fikk ordre fra Høyesterett og kongressen om å arresterer Mel Zelaya grunnet flere brudd på grunnloven, gjentatte ganger. Denne ulovlige folkeavstemningen (Som Honduransk høyesterett, kongress, Human Rights watch Honduras, hele kirkesamfunnet og andre sivile har vært samstemte i) var det som førte til at «begeret rant over». Det hele har forløpt rolig for seg, og grunnloven har blitt fulgt til punkt å prikke. De Militære i Honduras har vært under et enormt press fra Mel Zelaya over flere måneder, og det er Mel Zelaya som har satt militæret i en meget vanskelig situasjon ved å gi de en ulovlig ordre; nemlig å distribuere valgmateriale for noe som Honduransk høyesterett har erkjent som ulovlig.

    Presidentens tilhengere er ikke mange, og det er kanskje noen hundre som demonstrer for presidenten. Minst 70% av befolkningen i Honduras støtter Høyesterett og er fornøyde med at Zelaya er ute av landet. Anbefaler følgende artikler som viser dette sett med den store majoriteten i Honduras sine øyne:

    http://online.wsj.com/article/SB124623220955866301.html#mod%3Darticle-outset-box%26articleTabs%3Darticle

    http://www.ireport.com/docs/DOC-286803

    http://www.ireport.com/docs/DOC-286931

    Det ovenstående er mer den generelle holdningen til det som har skjedd i Honduras de siste dagene.

    Mel Zelaya har sagt rett ut at han ønsker å kopiere styresettet til Venezuela, og det er noe befolkningen definitivt ikke ønsker.

    Jeg vil også ta meg friheten i å nevne flere meget kontroversielle ting som Zelaya står bak:
    -Han har brutt grunnloven ved å ikke ha et nasjonalbudsjett for 2009. Dette skulle ha vært presentert i september 2008.
    -Folkeavstemningen som han har ønsket å igjennomføre er erklært fra Høyesterett i Honduras som illegal. Det har han ikke respektert.
    -Han avsatte forsvarssjefen fordi han ikke fulgte en illegal ordre. Forsvarssjefen ble igjeninnsatt av Høyesterett.
    -Han bestemmer seg for å øke minimumslønningene i landet med 60% i et år da hele verden er i finanskrise.
    -Det Offentlig i Honduras har ikke klart å innføre å innføre de selvpålagte minimumslønningene.
    -I forbindelse med den ulovlige folkeavstemningen truet han alle offentlige ansatte med at de kom til å miste jobben hvis de ikke støttet folkeavstemningen.
    -De massene han ikke kontrollerte, fristet han med et engangsbeløp på 500 lempiras (mat for en uke for en fattig familie) for å delta i den ulovlige folkeavstemningen.

    Honduras har avsatt Mel Zelaya som president fordi han flere ganger har brutt grunnloven. Rettstaten i Honduras har fungert utmerket og beskyttet demokratiet ved å ikke la en president ta seg til rett og gjøre som han vil. Selv om han er president så må han følge lover og regler.

    Et eksempel, hva om vår egen statsminister hadde tatt seg til rette og gitt blaffen i høyesterett og storting? Hva hadde vi gjort da? Hadde han blitt arrestert for brudd på grunnloven?

    Det jeg prøver å si er at verden og ikke minst media gir et ganske unyansert bilde av en mann som konsekvent har polarisert og konfrontert klassene i Honduras.
    Mel får med andre ord sympati fordi han har blitt utsatt for et såkalt kupp. Som nevnt ovenfor, det er ikke et militært kupp, men et bilde av at rettstaten i Honduras ikke har akseptert at Mel Zelaya kan gjøre som han vil, og av den grunn anholdt vedkommende.

    Det er en kjent sak at Mel Zelaya har Chavez som mentor, og at Chavez har gitt han råd om hvordan han skal kunne endre grunnloven slik Chavez selv har gjort. Chavez sa også i sin tid at han «bare» skulle sitte en periode (5 år), ikke nasjonalisere selskaper og ikke nasjonalisere radio og tv i Venezuela. Som dere sikkert vet er tilfellet i dag det stikk motsatte. Mel Zelaya var i ferd med å gjøre det samme med Honduras. En av grunnene til at Chavez er så forbannet nå er jo at han er redd dette skal føre til en kjedereaksjon, og dette var jo definitivt ikke planen til Chavez.

    Du er sikkert kjent med at Honduras hadde et stort jordskjelv på over 7 i richter skala for noen uker tilbake. Mel Zelaya presterte å svare på offentlig fjernsyn at folkeavstemningen og det å reparere ødeleggelsene etter jordskjelvet var like viktig på direkte spørsmål om hva som var viktigst. Hvorfor denne enorme trangen for å ha folkeavstemningen måneder for nyvalg? Jo, baktanken var jo å endre grunnloven for å kunne sitte en eller flere perioder til. Grunnloven i Honduras består av 375 artikler hvorav noen ikke kan endres. Noe av det som ikke kan endres er jo nettopp president periodene, og grunnloven stadfester også ganske klart at det ikke er lov å holde folkeavstemning 183 dager før valget. Man kan endre grunnloven på lovlig vis etter valget med et eget grunnlovsendringsråd, men det var ikke Zelaya interessert i. Han var ikke interessert i å vente.

    Jeg håper dette gir et mer nyansert bilde av Mel Zelaya, og igjen vil jeg anbefale dere å lese de ovenstående artiklene som er linket.

  8. Per Aage Pleym Christensen | 29. juni 2009 kl 22.36

    Takk for tilbakemeldinger og bidrag til å utfylle bildet, Jan. Jeg håper at Liberaleren bidrar til et mer nyansert syn på situasjonen i Honduras – og håper at så mange som mulig bidrar til å sende epost til Gahr Støre.

  9. Kuppmakernes dekkhistorie rakner i Honduras | Ronny Kjelsbergs blogg | 29. juni 2009 kl 23.11

    […] utvikling her i Norge, er at flere såkalte “liberale” går ut og støtter kuppet. “Liberaleren” går svært langt i å svelge kuppmakernes versjon med sukker på, selv om så langt ingen lands […]

  10. Rune | 30. juni 2009 kl 08.22

    Virkelig interessant å lese Jans beretninger fra Honduras. For oss vanlig dødelige skurret det umiddelbart i ørene da vi hørte at høyesteretten i Honduras fjernet president, slik er da ikke vanlig i et tradisjonelt militærkupp?

    Godt å høre at det finnes skeptikere der ute som ikke aksepterer norske eller andre media sine versjoner.

  11. Fordømt av Solhjell | Liberaleren | 3. juli 2009 kl 01.03

    […] av Honduras’ president Manuel Zelaya (konstitusjonell strid), så senere samme dag en artikkel om Norges offisielle syn på saken, og tilslutt den 30. et svar til Ronny Kjelsbergs (Rødt) refs av Liberaleren, Snoen og Onar Åm […]

  • Dagens sitat

    If a law is unjust, a man is not only right to disobey it, he is obligated to do so.

    — Thomas Jefferson
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter