Militærkupp i Honduras, for å hindre kupp

av | 29. juni 2009 kl. 07.00 | 14 kommentarer

De fleste trodde at militærkupp mot lovlig valgte myndigheter i Latin-Amerika hørte til tidligere tider. Igår gjennomførte militæret et kupp mot presidenten i Honduras. Beskjeden om å avsette presidenten kom fra landets Høyesterett. Grunnen er at presidenten på ukonstitusjonelt vis forsøkte å endre grunnloven.


Manuel Zelaya ble valgt som høyreorientert kandidat for tre og et halvt år siden, men har dreiet mot venstre, og blitt en nær alliert med Venezuelas Hugo Chavez.

Grunnloven i Honduras gjør at presidenten ikke kan gjenvelges. Igår skulle Zelaya arrangere en folkeavstemning for å få endret grunnloven. Flertallet i kongressen var mot folkeavstemningen. Høyesterett hadde avgjort at den var i strid med grunnloven, og landets militære styrker nektet å bidra til å distribuere stemmeurner. Zelaya brukte dette som påskudd til å sparke landets forsvarssjef.

Situasjonen i landet før kuppet var altså at den utøvende makten stod i konflikt med den lovgivende og den dømmende makten. Striden i Honduras er en strid mellom statsmakter. En konstitusjonell strid.

Høyesterett skal ha beordret hæren til å arrestere presidenten, noe som også skjedde. Zelaya ble tatt, og sendt ut av Honduras, til eksil i Costa Rica.

Verdenssamfunnet i samlet front mot rettsstaten
Alle landene i Latin-Amerika, USA, EU og FN kritiserer kuppet og forlanger president Zelaya gjeninnsatt.

Det siste tiåret har de aller fleste landene i Latin-Amerika valgt venstreorienterte presidenter, og de fleste av disse har fått beholde makten. De militære forholder seg lojalt til den folkevalgte makten. Derfor er ikke kupp begått av militære noe vanlig syn lenger.

Det pussige er hvordan verden reagerer når et lands ulike statsmakter står i innbyrdes strid. Man stiller seg på siden av den utøvende makts forsøk på å endre grunnloven.

La oss ta noen eksempler fra Latin-Amerika. I 1990 ble Alberto Fujimori valgt til president i Peru. Han fant landet så vanskelig å styre at han i 1992 begikk et såkalt «selvkupp». Han tok makten fra kongressen, skrev en ny grunnlov som slanket og effektiviserte beslutningsprosessen. Peru fikk en ny kongress, og Fujimori ble gjenvalgt i 1995. Han var veldig populær, men grunnloven forhindret ham fra å forsøke gjenvalg i 2000. Han gjorde det samme da som Zelaya har forsøkt nå; å endre grunnloven. Han fikk gjennomført sitt forsett, og vant valget i 2000. På grunn av økende protester valgte han å trekke seg fra presidentvervet mens han våren 2001 var på besøk i Japan. Efter et kortvarig overgangsstyre fant Peru tilbake til lov og orden. Eneste forskjell var at grunnloven ble ytterligere strammet inn; nå kan man ikke velges som president for mer enn én periode.

I Argentina kunne heller ikke Nestor Kirchner gjenvelges som president. Han løste dette ved å få sin kone Christina valgt istedet. Hun sliter imidlertid med oppslutningen, og er ventet å tape flertallet i kongressen.

Også Venezuela har hatt begrensninger på mulighet for gjenvalg. Chavez tapte første forsøk på å fjerne begrensningene, men har nå fått gjennomført en lovendring som gjør det mulig for ham å bli gjenvalgt så lenge han vil. Som en alliert av Zelaya er han rasende over at «Chavez’ metode» ikke lot seg overføre til Honduras, og han truer nå med militæraksjoner.

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon har forlangt at Zelaya gjeninsettes, og FNs generalforsamling er innkalt til ekstraordinært møte.

Hvordan reagerer man når statsmakter er i strid?
På norsk venstreside omtales kuppet som «antidemokratisk og høyreekstremt«. Er det virkelig så enkelt at bare man er folkevalgt ved én anledning så kan man endre valgreglene på en annen måte enn grunnloven foreskriver?

Manuel Zelaya har forsøkt seg på et kupp mot grunnloven, ved å bruke folkeavstemning. Slik forsøker populistiske politikere å sette lov og rett til side. Man snur opp ned på rettsstatsprinsipper: Rett gir makt blir snudd, slik at makt skal gi rett. Høyesterett har gjort sitt for å beskytte grunnloven. Det er ekstremt drastisk å be de militære arrestere presidenten.

En norsk Latin-Amerikaekspert ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, uttaler til VG: «- En av de svarteste sidene i Latin-Amerikas historie er jo militærkuppene. At det nå er tilbake er skremmende og veldig trist,..» Bull er muligens ikke særlig opptatt av rettsstatlige tradisjoner, eller hvilken side man skal plassere seg på når statsmaktene strides.

Hva kunne man gjort annerledes?
Folk kunne boikottet folkeavstemningen. En valgdeltagelse under 50% ville gjort resultatet ugyldig, selv om avstemningen i seg selv var ugyldig i henhold til grunnloven. Kongressen i Honduras kunne boikottet presidenten, vedtatt lover i strid med hva presidenten ønsker, og unnlatt å behandle lovforslag og annet fra presidenten. Kongressen hadde allerede begynt å diskutere hvordan de kunne stille Zelaya for riksrett.

Høyesterett kunne fordømt presidentens avstemning. I november skal det være parlamentsvalg. Presidentens oppslutning har sunket til ca 30%. Han ville komme til å tape. Nå har de militære, på ordre fra Høyesterett kanskje skapt en martyr. En martyr for devisen om at folkevalgte skal kunne gjøre som de selv lyster, uavhengig av lov og rett. En svært farlig utvikling på en kontinent som mer enn noe annet trenger å opparbeide respekt for rettstaten som fundament for å beskytte individets frihet og representativt demokrati innenfor lovlige rammer.

Hva får vi her i Norge vite om situasjonen før kuppforsøket til Zelaya og motkuppet til Høyesterett og de militære? Som nevnt over nektet de militære å la seg bruke til å arrangere den lovstridige folkeavstemningen, og kongressen diskuterte hvordan Zelaya kunne stilles for riksrett. Dagen før Zelaya ble arrestert hadde opposisjonen mot folkeavstemningen hans demonstrert i tusenvis i hovedstaden Tegucigalpa. Slik informasjon vil ventelig drukne i fordømmelser av «militærkuppet», og krav om gjeninsettelse av Zelaya.

Bør ikke gjeninsettes uten videre
Det er ingen grunn til å gjeninnsette en president som forsøker å endre grunnloven utenom de foreskrevne regler for slikt. Zelayas periode utløper neste år. Skal han gjeninnsettes må det være på betingelse av at han respekterer grunnloven, og ikke forsøker å endre denne, eller stille til gjenvalg.

Han må også godta at kongressen eventuelt velger å stille ham for riksrett, for brudd på grunnloven.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er vanligvis så opptatt av dialog, og forsiktig med å fordømme selv de blodigste og minst demokratiske regimer i verden, men det bør ikke overraske hvis han stiller seg med i hylekoret mot Høyesteretts forsøk på å bevare lov og orden i Honduras. Gahr Støre bør sørge for at Norge under møtet i FN idag stiller seg på rettsstatens side. Originalt nok var UD ute igår og sa at «demokratiske prinsipper må følges«. Spørsmålet er hvem UD mener ivaretar demokratiet i Honduras..

Andre som blogger om forsvaret av Honduras’ konstitusjon:

Jan Arild Snoen hos Minerva, som også anbefaler Faustasblog for oppdatering av situasjonen.


Kommentarer

  1. Født i Honduras | 29. juni 2009 kl 10.44

    For det første, jeg støtter dine uttalelser fullt ut.

    Jeg er ganske overrasket over professor Bull sine uttalelser, og ikke minst hvordan media fremstiller dette. Jeg har nære bånd til Honduras, og snakker ofte med kamerater og familie som bor der nede. Jeg har vært i Honduras 2 ganger i løpet av det siste året, og leser nettaviser fra både venstre og høyreorienterte medier i Honduras. For å være veldig kortfattet, denne folkeavstemmingen var dråpen som fikk begeret til å renne over. Det har vært utrolig mange ting som bare har fått utviklet seg.
    Bare for å nevne noe:
    -Siden første dag som president har han konfrontert og polarisert befolkningen.
    -Han ble valgt som konservativ, og underveis endret seg til å bli radikal, ytterst venstreorientert, alliert og beundrer av Chavez.
    -Satte opp minstelønnen med 60%??? i januar, noe som igjen medførte masseoppsigelser og at flere selskaper gikk konkurs. (Offentlig ansatte har fremdeles ikke fått innført denne minstelønnen?!?)
    -Har konsekvent angrepet kongressen og høysterett.
    -Mest korrupte presidenten i Honduras sin historie.
    -Han gikk til valg på å minske korrupsjon, minske fattigdom, og minske kriminaliteten.
    Vi har aldri hatt så mye korrupsjon, fattigdom og kriminalitet etter nesten 4 år med Mel Zelaya som president.
    Mel Zelaya har vært en katastrofe fra første dag, og har konsekvent polarisert, konfrontert og sagt veldig mye pent, men gjort heller det motsatte. Han er meget populistisk. Ett eksempel er at han gav alle offentlig ansatte 3 ekstra fridager fordi Honduras vant en fotballkamp over Mexico i april i år.
    Han har siden tidlig i år annonsert at han ønsker å gjennomføre en folkeavstemning. Denne folkeavstemningen har Høyesterett og kongressen gått ut og meddelt president Zelaya tidlig at er ulovlig og i direkte strid med Grunnloven. Zelaya har bare presset på og har blitt gjentatte ganger blitt oppfordret av folket, den katolske kirken i Honduras, politikere, og kongressen til dialog, men dette har han avfeid. Han har meddelt alle offentlige ansatte i Honduras at hvis de ikke stemmer og støtter han i denne folkeavstemningen så vil de få sparken (i et land som allerede sliter med stor arbeidsløshet), og han har tilbudt 500 lempiras (Nok til en ukes mat for en fattig familie i Honduras) til de som kommer å stemmer.

    Han har benyttet seg av splitt og hersk metoden, og han har satt seg selv over grunnloven og lover og regler i landet. Han trosset høyesterett og kongressen, og dette har medført at militæret arresterte han etter ordre fra høyesterett for å bryte grunnloven. Dette er ikke et militærkupp, men noe høyesterett og kongressen har vært enige om å gjøre som følge av de ovennevnte punktene.

    Zelaya er IKKE folkets mann, minst, og jeg sier minst 70% av honduranerne er imot Zelaya og er glade for at han er ute av landet. Du har en liten gruppe med fattige bønder som fremdeles støtter han, men disse har selvfølgelig fått godt betalt for å støtte han. Samtidig så har du jo alltid kommunister i ethvert land som støtter en totalitær sosialistisk stat, lik Cuba og Venezuela. Det at det rapporteres om folkemasser som støtter presidenten er direkte feil. Det er kanskje snakk om noen hundre som kjemper for presidenten. Før helgen ble det arrangert en marsj i San Pedro Sula (Honduras nest største by) hvor over 100000 deltok hvor parolen oppfordret Zelaya om å kansellere folkeavstemning og hvor de innstendig demonstrert for at han skulle følge grunnloven og demokratiske prinsipper.

    Jeg er ganske overrasket over det unyanserte bildet som blir presentert av media. Samtidig forstår jeg at man ikke kan forsvare et militær kupp. Men i mine øyne er ikke dette et militær kupp, de har bare gjort dette etter ordre fra høyesterett. Dvs, rettstaten fungerer akkurat som den er ment å fungere. Selv om du er president så betyr ikke det at du kan heve deg over grunnloven og andre lover og regler.

    Mel Zelaya gav ordre til militæret om å distribuere valgmaterialet til den ulovlige folkeavstemningen. Militæret sa nei til dette ettersom dette var en ulovlig ordre. Zelaya avsetter av den grunn forsvarssjefen og forsvarsministeren. Høyesterett igjeninnsetter forsvarssjefen ettersom det er ulovlig å avsette en person for å ikke ha fulgt en illegal ordre fra Zelaya. Som dere forstår så er det fullstendig kaos, skapt ene og alene av Zelaya som svært gjerne ønsker å sitte som president så lenge han måtte ønske. En annen kuriosiet er at Honduras fremdeles ikke har budsjett for 2009, dette har Zelaya sagt at ikke er nødvendig…..??

    Et eksempel: Hadde det vært akseptabelt at vår egen statsminister hadde gitt blaffen i stortinget og høyesterett og hadde gjort akkurat som han selv ville? En rettstat ville ikke akseptert dette.

    Det blir veldig spennende å følge med videre, og jeg håper at alt utvikler seg i fredelige og ordnede former. Honduras skal ha nyvalg i november, og det kommer til å gå som planlagt forhåpentligvis.

    Grunnloven til Honduras består av 375 artikler, hvorav noen er uforanderlige. Disse er blant annet at presidenten bare kan være president i 1 periode. Det står også at folkeavstemning ikke skal skje 183 dager før nyvalg. Man kan kritiserer så mye man vil om dette er riktig eller ikke, men grunnloven står der og den må følges, og det er ihvertfall ikke riktig å endre denne rett før ett nyvalg. Man kan endre grunnloven, men dette må gjøres i lovlige former som en rettstat verdig. At flesteparten av landene fordømmer det som har skjedd i Honduras er igrunn bemerkelsesverdig da man ser hva Zelaya har gjort de siste 4 årene. Som nevnt tidligere, det er ikke folkeavstemningen i seg selv som har ført til at Zelaya har havnet i dette uføret, men en rekke av ting som har bygget seg opp i løpet av de fire årene han har regjert.

    Hilsen
    En som er født i Honduras, med familie og venner fra Honduras, og som følger med i Honduranske nettaviser og som ofte tilbringer tid i landet.

  2. bin Laden | 29. juni 2009 kl 11.52

    Les «Sjokkdoktrinen», der står alle svar hvem er interessert i linjeskifte i Latin Amerika og arransjerer slike militære kupp samtidig som de «fordømmer» det offentlig.

    Jøder og deres terror-organisasjonen CIA stod bak gjentatte kupp i Latin Amerika, den samme terroristen står bak kuppet i Honduras.

  3. George | 29. juni 2009 kl 12.26

    Jeg er glad for at det er noen der ute som ser gjennom denne farsen som utspiller seg i mediene og blant politikere verden over.

    Hvordan kan man ha et militærkupp hvor militæret ikke tar makten? Hvordan kan man ha et kupp når det er Høyesterett i samråd med kongressen som arresterer presidenten for å ha brutt grunnloven? Det hele er helt absurd.

    Noen burde spørre Hillary Clinton om Honduras’ folkevalgte og høyesterett skulle bare la Zelaya overstyre demokratiet for å få ting som han ville. Det er komisk nesten når Obama ber Honduras respektere lovene og den demokratiske prosessen når det er akkurat det de har gjort. De har avsatt en president som hadde overprøvd sitt mandat og brutt grunnloven.

    Og hvem sitter igjen med makten? Partifellen til Zelaya! Hva for slags «kupp» skal dette være???

  4. Epost til Gahr Støre, om Honduras | Liberaleren | 29. juni 2009 kl 13.39

    […] nevnt i artikkel tidligere idag ble militæret i Honduras igår beordret av Høyesterett til å arrestere president Manuel Zelaya, […]

  5. Anonym | 2. juli 2009 kl 11.35

    Takk!

  6. Arild Holta | 2. juli 2009 kl 17.19

    Godt skrevet!

    Man overlater ikke regien til de styringsgalne maktmenneskene.

    Det finnes prinsipper også de skal underordne seg. Gjør de ikke det, så er det moralsk riktig at kulene får tale.

    I dette tilfellet virker de ha vert snille og kun sent maktmennesket ut av landet.

    Men tiden vil vise hvilke krefter som nå tar styringen. Er det hemningsløse maktmennesker det også, så blir kanskje hele kampen meningsløs.

  7. Sentrumskonservativ | 2. juli 2009 kl 19.13

    Husk på at maktfordelingsprinsippet er en realitet i Honduras, men fra 2007 ikke i Norge. Med andre ord har vi i Norge nå en form for konstitusjonelt barbari, der lovgivende forsamling med 2/3 flertall (i 2007 enstemmig) foretok endring i forholdende mellom statsmaktene, og kodfiserte den parlamentariske suverenitet i forhold til Kongens ministerium. Heldigvis kan ingen tvinge Kongen til å gå av, heller ikke et flertall i det norske folk.

    Et demokrati er alltid meget skjørt, og kan kun overleve innenfor rammen av maktfordelingsprinsippet, eller «check and balances». Jeg håper at situasjonen i Honduras kan brukes som en inngang til forståelse for situasjonen i Norge, som er blitt svært alvorlig, nå også formelt.

  8. Til Klassekampen: Liberaleren er partipolitisk uavhengig | Liberaleren | 2. juli 2009 kl 23.24

    […] at president Manuel Zelaya er landsforvist, og fortsetter efter den innledningen med et sitat fra min kommentar her på Liberaleren 29.juni. Klassekampen skriver: “på nettsida “Liberaleren” skriver Venstre-medlem og […]

  9. Fordømt av Solhjell | Liberaleren | 3. juli 2009 kl 01.06

    […] har hatt tre artikler om Honduras siste uke, først 29.06 om vårt syn på arrestasjonen av Honduras’ president Manuel Zelaya (konstitusjonell strid), […]

  10. Honduras – et år efter : Liberaleren | 30. juni 2010 kl 11.03

    […] dekning av konflikten – og debatten Vi presenterte konflikten i Honduras 29.juni, sammen med vårt prinsipielle syn. Vi omtalte eposten jeg sendte utenriksminister Jonas Gahr […]

  11. Honduras – et år efter « Per Aage Pleym Christensen | 1. juli 2010 kl 01.51

    […] dekning av konflikten – og debatten Vi presenterte konflikten i Honduras 29.juni, sammen med vårt prinsipielle syn. Vi omtalte eposten jeg sendte utenriksminister Jonas Gahr […]

  12. Honduras revisited | Ronny Kjelsbergs blogg | 24. januar 2011 kl 13.45

    […] mer overraskende var det kanskje at liberaleren.no støttet kuppmakerne og kjøpte de tynne påskuddene med hud og hår. Selv om skribenter der også til tider kan gå litt i den samme fella som Åm hvor […]

  13. Lars | 15. februar 2011 kl 19.42

    Norske aviser gir feilaktig og unyanserte fremstillinger av kuppet i Honduras. Den demokratisk valgte presidenten Zelaya blir beskyldt for grunnlovstridighet. Feil mener LAG som sendte ut følgende pressemelding.
    http://www.latin-amerikagruppene.no/Artikler/10685.html

    President Zelaya har ikke brutt grunnloven

    Flere norske medier meldte mandag at presidenten i Honduras ble bortført av militæret, etter at han angivelig skal ha forsøkt å gjennomføre en folkeavstemning for å endre den honduranske grunnloven for å kunne forlenge sin presidentperiode. Latin-Amerika Gruppene i Norge (LAG Norge) mener at dette er en grov forenkling og feilaktig informasjon, som er med på å støtte argumentene som kuppregjeringen bruker for å rettferdiggjøre statskuppet mot regjeringen til Manuel Zelaya. LAG vil her gi en grundig forklaring av det som har skjedd i Honduras og håper at norske media vil presentere en mer balansert fremstilling av situasjonen.

    1) President Zelaya innkalte til en ikke-bindende folkelig konsultasjon og ikke til en bindende folkeavstemming. I følge artikkel 5 i «Lov om folkelig deltakelse» fra 2006 kan alle statsmaktene i Honduras gjennomføre slike rådspørringer for å få vite og ta hensyn til hva befolkningen mener om enkelte tiltak og saker.

    2) Den ikke-bindende folkelige konsultasjonen omhandlet hva folk mener om å legge til en valgurne ved valget i november 2009. Denne valgurnen skulle brukes til å gjennomføre en avstemning om folket ønsker å danne en fremtidig grunnlovgivende forsamling. Dersom folket hadde sagt ja, ville det deretter bli arrangert valg til grunnlovgivende forsamling. Når den grunnlovgivende forsamling er valgt, ville de laget et forslag til ny grunnlov, som til slutt måtte ha blitt vedtatt av folket.

    3) Artikkel 5 og 374 i den gjeldende grunnloven fra 1982 (med reformene fra 2005) spesifiserer at det ikke er mulig å reformere artikler i grunnloven som omhandler styresett, presidentperioder, honduransk territorium eller muligheter til gjenvalg, som beskrevet i grunnloven. Det er heller ikke mulig å gjennomføre bindende folkeavstemninger med dette formålet. Det skilles altså her mellom å reformere artikler til den gjeldende grunnloven, og det å gjennomgå en demokratisk prosess for å lage en ny grunnlov med en folkevalgt grunnlovgivende forsamling.

    4) Grunnloven forbyr ikke dannelsen av en folkevalgt grunnlovgivende forsamling, med mandat til å skrive en ny grunnlov.

    5) Høyesterrett i Honduras vurderte ikke «Lov om folkelig deltakelse» som grunnlovsstridig da den ble vedtatt i 2006. Altså, det er ikke grunnlovsstridig at regjeringen gjennomfører en konsultasjon av denne typen.

    6) Når det gjelder en eventuell forlengelse av presidentens periode er dette noe en eventuell grunnlovgivende forsamling måtte tatt stilling til. I den gjeldende grunnloven kan presidenten kun sitte en periode. Zelaya kan ikke stille til gjenvalg november 2009. Han kunne eventuelt ha stilt igjen etter en ny grunnlov var på plass , som kan ta et eller to år alt ettersom hvor raskt den grunnlovgivende forsamling jobber. Det nye grunnlovsforslaget må også vedtas av folket i en folkeavstemming før den kan tre i kraft.

    7) Grunnlovsartikkel 205 paragraf 22 spesifiserer at Kongressen kan tiltale embetsmenn som bryter grunnloven. Artikkel 239 sier videre at en president kun kan sitte en periode, og om presidenten forsøker å bryte denne artikkelen, så mister han automatisk embetet og med dette immunitet. Hadde Zelaya brutt loven finnes det dermed rettsmessige prosedyrer som kan følges. Disse har ikke Kongressen og militæret benyttet seg av. Han blir derimot anklaget for å bryte artikkel 239, noe som altså ikke er tilfelle.

    8) Alt tyder på at kuppmakerne innså at de ikke hadde en sak mot president Manuel Zelaya og har derfor bestemt seg for å overkjøre Grunnloven og de demokratiske institusjonene som de påstår å forsvare.

    En misvisende fremstilling av intensjonene til Manuel Zelaya er ikke en nøtral handling. Den er med på å støtte propagandaen som kuppmakerne trenger for å manipulere internasjonale og honduranske meninger om situasjonen, noe som kan være med på å anerkjenne og opprettholde deres maktposisjon. Det samme skjer hvis denne rettsmessige diskusjonen blir bagatallisert. Derfor ber LAG norske medier om en mer balansert språkbruk.

  14. Anonym | 15. februar 2011 kl 20.36

    Men at den nye presidenten annonserte maktovertakelsen med kapitaleliten i bakgrunnen, samtidig som han ler rått og sier at venstrevridde journalister skal rammes for «terrorismo mediatico» – og har blitt kritisert for menneskerettighetsbrudd, det gir Liberaleren blaffen i? Skal presidenter som er kapitalister på død og liv forsvares, selv om de bryter andre prinsipper Liberaleren er tilhenger av? Og med den historien mange land har, så er det jo ikke alltid midler er tilegnet på rettmessig vis. Ofte er det snakk om konfiskering av landområder o.l. Ofte er faktisk «grievances» mot kapitalister helt kurrante.

  • Dagens sitat

    Conservatives are not necessarily stupid, but most stupid people are conservatives.

    — John Stuart Mill
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter