Bloggerne – en trusel mot papiravisene?

av | 8. juli 2009 kl. 11.00 | 3 kommentarer

Rikssynser Elin Ørjasæter hevder i en artikkel i VG idag at bloggerne «skriver fletta av rikssynserne», og er en trusel mot papiravisene. Blant saker hun mener startet hos bloggerne er blant annet kampen mot datalagringsdirektivet. Her er Liberaleren i front.

Som journalist Ida Aalen skriver har VGs sak sin bakgrunn i en bloggpost som Vox Populi (Knut Johannessen) nylig skrev om at Aps Hadia Tajiks kommentarer til FrPs skattepolitikk. Den bloggposten kom efter en kronikk Tajik hadde i Dagbladet.

Johannessen toner ned sin egen og bloggernes rolle, men påpeker følgende om bloggernes muligheter:

«- Det er veldig enkelt å finne ut hva vedkommende har sagt og gjort tidligere. Noe som bare for kort tid siden var forbeholdt journalister med et solid klipparkiv, sier Johannessen.»

Han har naturligvis helt rett. Det er bare å se på hvordan han bygger opp sine bloggposter, der han går gjennom hva politikere og andre har sagt og ment om temaer, med lenke til kildene.

Datalagringsdirektivet – ett eksempel
Ørjaseter mener Vox Populi er en av Norges beste politiske kommentatorer, noe også Are Slettan i NA24 har gitt uttrykk for tidligere. Liberaleren vil gjerne påpeke at Vox har vært og er en meget god alliert i kampen mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Vox startet sin elektroniske underskriftskampanje ca en uke før Liberaleren startet sin epostkampanje.

Nettopp kampen mot datalagringsdirektivet, hijabdebatten og at rasismeparagrafen skulle beholdes i ny drakt er eksempler på saker Ørjasæter mener startet i bloggsfæren.

I oppplistingen av eksempler lenker VG til denne artikkelen, som igjen lenker til en av Liberalerens artikler, ca. 4 uker efter at vår epostkampanje mot direktivet startet.

Som Liberalerens lesere vet, er denne kampen fortsatt høyaktuell. Kun to partier har før stortingsvalget programfestet å bruke EØS-avtalens reservasjonsrett, og to til har vedtak i sine nest høyeste organer om det samme. Blant annet mener FrP at saken blir avgjort før stortingsvalget, og kunne derfor ikke omtale den i partiprogrammet for neste stortingsperiode.

Nye og gamle medier virker sammen
Tilbake til bloggernes makt. Da Vox skrev sin artikkel om Tajik og FrPs skattepolitikk, kom respons fra blant annet statsministerens rådgiver Torbjørn Giæver Eriksen på twitter. Dette viser blant annet hvordan de nye mediene gjør flerveis kommunikasjon mulig, og de profesjonelle journalistenes og papiravisenes monopol på kilder, dekning, vinkling og dagsorden er iferd med å bli passé. Den teknologiske utviklingen har løpt fra denne yrkesgruppens hegemoni.

VG skrev i januar en sak om at avisen nå er det største skriftlige medium i Norge. Forfattere som Eirik Newth og bloggere som Kristine Løwe kommenterte den nye medievirkeligheten. Hajikposten til Vox viser hvordan dnene utviklingen bare har skutt fart i det knappe halvåret som er gått siden VGs artikkel.

Vox Populi mener at til tross for koblingen mellom papir, blogg og twitter at bloggernes gjennomslagskraft ikke er så stor: » Rent bortsett fra at det var smigrende og hyggelig, så synes jeg Ørjasæter overdriver i sterk grad.

På lengre sikt tror Johannessen at blogger som hans vil integreres i mer tradisjonelle nettmedier.

– Og da må politikere forholde seg, enten de liker det eller ei, sier Johannessen.»

Bloggeren Bente Kalsnes «er enig i at det ikke er lesertallet som er avgjørende på hvor innflytelsesrik en blogg er.

– Hvem som leser den og hvordan innholdet blir spredt videre, er av minst like stor betydning. sier Kalsnes.»

Og: «Bente Kalsnes mener de sosiale mediene som blogger og Twitter har gjort at avstanden til det politiske livet er blitt kortere. Hun er frilansjournalist med politikkens møte med teknologi og nye medier som spesialområde.»

Kvalitet i innhold på leserkres avgjørende for gjennomslag
Vi kan altså oppsummere med at kvaliteten på bloggernes skriverier, kombinert med hvem som leser bloggen – ikke hvor mange, er avgjørende for hvilket gjennomslag den enkelte blogger har.

Det er derimot mindre fokusert i artikkelen at når mange deltagere i bloggsfæren griper fatt i et tema (som de nevnte eksemplene innledningsvis) kan medstrømsmedia og andre aktører i samfunnsdebatten vanskelig ignorere temaet. Bloggerne behøver slett ikke være enige om løsningen på temaet som omtales (f.eks hijab i politiet). Alle skriver fra sin vinkel – noe som også gjør det lettere for journalistene i de tradisjonelle mediene å fange opp argumenter for og imot, samt få inntrykk av hvor publikum/leserne står, i form av enighet eller «storm» i kommentarfeltet til den enkelte blogg. Også nye samletjenester som valgprat.no kan lette journalistenes arbeid.

Journalister får tøffere dager
For oss som deltar/har deltatt i politisk arbeid var det en opplest og vedtatt sannhet at journalister flest er late. De vil gjerne ha pressemeldinger som er slik at de lett kan omformuleres til artikler med byline. Slik får journalistene mer enn halve jobben gjort for seg.

Når man ser på måten f.eks Vox grundig går til kildene, kommenterer politikernes utspill og innlegg, og avkler dem (som i Hajiks tilfelle) viser det at Ørjasæter kan få rett; om papiravisene ikke blir utkonkurrert med det første vil den enkelte journalist bli møtt med klart tøffere krav – til efterrettelighet og grundighet.

Interessen for gode blogger som er grundige i sitt arbeid med bloggposter kan også oppfattes som en motvekt mot alt pjattet og kjendisfokuset i etablerte riksaviser. Vi trenger meningsbærere – ikke daglige utgaver av Se og Hør og Her og Nå.

Ikke avsatt statsråder ennå
Den norske bloggsfæren har, i motsetning til den svenske, ikke klart å avsette noen statsråder ennå. Men det har vært hett om ørene på opptil flere (eksempelvis Storberget og Brustad). Regjeringen har snudd i saker som hijab i politiet, og ny rasismeparagraf.

Så hva mangler for å få en skikkelig seier for bloggsfæren? Det er kanskje navlebeskuende å ønske seg at stortingsflertallet pålegger regjeringen å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, slik at datalagringsdirektivet ikke blir innført. Venstre, FrP og SV er de nærmeste til å kreve dette. Da kan SVs nesleder Audun Lysbakken få bite i seg påstanden om at det er lite lyst på ja-siden til å bruke reservasjonsretten. I Venstre er det intet skille mellom tilhengere og motstandere av EU i ønsket om å bruke retten nettopp i denne saken.

Distanse til øyeblikksbrukene
Norske partier tror det var nye medier som gav Barack Obama seieren i fjorårets presidentvalg i USA. Men dette er ikke riktig. Det var bredden i og mengden av engasjerte frivillige medarbeidere som gav utslaget. Og at disse i stor grad var unge – som forstod og brukte nye medier.
De norske partiene har kastet seg over de nye mediene, enten det er Facebook, twitter, Youtube eller andre. Og de blogger.

Vi som blogger/kommenterer på nettet må i den forestående valgkampen gjennomskue slik «øyeblikksaktivitet», og opprettholde en like kritisk sans og uavhengig virksomhet som tidligere, og samtidig benytte synergieffekten av nye og gamle medier. En distanse til øyeblikksbrukerne er kanskje på sin plass.

Liberaleren er inne i sitt 11.år og dermed såvisst ingen øyeblikksbruker.

«Norges beste politiske blogger»
Siden vi på bakgrunn av vårt ideologiske standpunkt mener konkurranse er sunt, vil jeg henlede lesernes oppmerksomhet på konkurransen Svein Tore Marthinsen har dratt igang om Norges beste politiske blogger 2010. Selv om Liberalerens redaktør vant juniavstemningen, og leder foreløbig i juli. Avstemningen skal foregå hver måned ut året, til finalistene er klare og endelig kåring skal foregå på nyåret.

Det er for galt at Vox Populi ikke har fått noen stemmer så langt i juli.

Les også Liberalerens intervju med Svein Tore Marthinsen.

Så venter vi spent om medstrømsmedias kommentatorer skal komme ut med sin bagatellisering av bloggernes virksomhet og innflydelse.


Kommentarer

  1. Konrad | 8. juli 2009 kl 16.31

    Meget interessant.

    Jeg tror bloggerne per i dag har noen fortrinn sammenlignet med tradisjonelle medier:
    1) Gode bloggere driver ikke «journalisme», opplagstall og jakten på den lille pikante avsløringen er ikke hoveddrivkraften, de gode bloggerne er en motvekt mot tøvet i mainstreamen (men gud bedre det er mange bloggere som bare er haleheng til mainstreamen). Bloggerne har i forbindelse med de rituelle statsrådsjaktene vært adskillig mer nøkterne enn VG og slike som lukter statsrådsblod.
    2) Gode bloggere kryper ikke for autoriteter, det er behov for noen som kan si høyt og tydelig fra når keiseren er naken.
    3) Gode bloggere er uavhengige, de behøver ikke krampaktig forsvare et politisk parti eller en regjering.

  2. carl christian | 9. juli 2009 kl 14.43

    når det gjelder utviklingen av debatten rundt EUs datalagringsdirektiv så kan jeg anbefale min masteroppgave, for de som er interessert. jeg har den tilgjengelig fra min blogg, og også i min siste post som omhandler langt på vei det samme som du skriver om her Pleym.
    http://carlchristian.net/2009/07/09/internetts-betydning-for-samfunnsdebatten/

  3. Arild Holta | 15. juli 2009 kl 04.50

    En redaktør må vel snart være en som manipulerer eller setter sammen newsfeeds, mer eller mindre automatisert…

    Så kan vi velge hver våre interessante redaktører. Selvsagt reklamefinansiert, eller (del)finansiert av interessegrupper som i «gamle dager».

    Så vil myndighetene oppdage potensialet, og begynne å ødelegge gjennom å støtte f.eks utvalgte nyttige idioter.

  • Dagens sitat

    Don’t go around saying the world owes you a living. The world owes you nothing. It was here first.

    — Mark Twain
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter