Anders Handberg har ikveld twitret om kampen mot datalagringsdirektivet. Han skriver: «Datalagringsdirektivet må bekjempes. Men jeg tror ikke at underskriftskampanje(r) på opprop.no tjener saken (i noe særlig grad) #dld». I de 18 månedene som kampen mot direktivet har pågått i Norge, har metodene vært mange. Oppropet til Vox Populi har bare vært én metode.
Vox startet sitt opprop 06.januar 2008, 5 dager før Liberaleren startet sin epostkampanje. På nettet kan man få gjort mye og nådd mange med enkle og lite kostbare virkemidler. Vi som driver kampen mot datalagringsdirektivet har ikke LOs millioner. De er dessuten mer opptatt av tjenestedirektivet enn av datalagringsdirektivet. Personvern har aldri vært sosialdemokratenes greie, selv om flere enkeltpersoner i Ap og AUF støtter kampen mot direktivet.
Legg merke til at Facebook-gruppen har ca 20 000 medlemmer, mens oppropet til Vox Populi har over 12 000 elektroniske signaturer. Vox må nesten selv svare på hva han kommer til å gjøre med signaturene. Å måle effekten av Liberalerens epostkampanje er verre, for den krever en mer aktiv handling enn å melde seg inn i en Facebook-gruppe, eller signere på et opprop. Man må åpne epostboksen sin på «ny melding», lime inn en eller flere av adresene Liberaleren oppgav til både statsråder og stortingsrepresentanter, og så lime inn forslaget til tekst som Liberaleren foreslo i sin kampanjeartikkel, og tilslutt trykke «send».
Det er mange som har fått disse meldingene i forbindelse med Liberalerens epostkampanje, men dessverre har få svart. I løpet av valgkampen kommer Liberaleren til å gjøre en av to ting: Enten liste opp alle som har fått epost fra redaksjonens medlemmer, og så «oute» hvem som har giddet å svare. Eller først sende en ny epost og minne om at vi ikke har fått svar på forrige henvendelse. Så kan det hende vi «outer» dem som da ikke svarer innen rimelig tid før valgdagen. Og ja, jeg har spart på både mine egne sendte eposter, og de svarene jeg har fått.
Alle vi som har deltatt i denne kampen i deler av eller hele perioden på 18 måneder anbefaler hverandres virkemiddel: Meld deg inn i Facebook-gruppen, signér på oppropet til Vox Populi – og delta gjerne i Liberalerens epostkampanje.
Det har også vært brukt andre virkemidler: Lokallag og fylkeslag i en rekke partier har vedtatt resolusjoner mot direktivet, og noen har krevet at Norge skal bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Ja, to av partiene på Stortinget har programfestet dette standpunktet (Venstre og SV). To andre har det som vedtak fra sitt landsstyre (FrP og SP). Flere av resolusjonene har vært gjengitt her på Liberaleren – ifjor vår.
Samtlige ungdomspartier har gått sammen om et opprop mot direktivet. Dessverre har altå bare to av dem bidratt til at standpunktet står i moderpartiets program for neste periode. Flere, blant annet Ungdom mot EU og Unge Venstre, har hatt aksjoner mot direktivet. Det har vært skrevet leserinnlegg mot direktivet.
Flere aviser har hatt nettmøter, der blant annet personer fra Datatilsynet har deltatt. Liberaleren er blant dem som har stilt spørsmål (om virkemidler) – og fått svar.
Det har vært holdt flere seminarer om direktivet, der eksperter har stilt opp og svart på aktuelle spørsmål. For eksempel om direktivet er EØS-relevant, og om prisen teleoperatørene må betale for den utvidede lagringstiden og – mengden av data. Her på Liberaleren har flere gjesteskribenter skrevet om direktivet, blant annet IT-ekspert Gisle Hannemyr.
Som følge av Venstres seminar på Stortinget i mars 2008 oppstod det strid mellom Datatilsynet og Justisdepartementet. En ansatt mente seg tøft behandlet av tilsynets direktør Georg Apenes. Striden har vært omtalt i media. Jeg var tilstede på seminaret, og opplevet at departementets utsendte bagatelliserte konsekvensene av direktivet. Veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Det er godt vi har folk som Georg Apenes, som ikke har noe behov for å liste seg rundt i maktens korridorer på gummisåler eller filttøfler.
Selv i Stortinget har direktivet vært behandlet, uten at man egentlig gikk inn i saken. 11.juni ifjor ble FrPs forslag om egen sak i forbindelse med direktivet behandlet. Liberalerens arbeide mot direktivet ble der omtalt, av FrPs nestleder Per Sandberg.
Liberaleren har utfordre partiene på nesten samtlige av vårens landsmøter til å programfeste reservasjonsretten mot direktivet. Mange delegater har fått epost fra både oss og andre i den forbindelse. Svarprosenten er like dårlig som den fra stortingsrepresentanter og statstråder (se over).
La meg nå for all del ikke glemme bloggstafetten som startet 14.juli, og som i skrivende stund har over 110 deltagende bloggere.
Jeg skulle naturligvis limt inn lenker i denne teksten jeg nå har skrevet, men det er litt sent på kvelden. Poenget mitt, Anders Handberg, er at i kampen for å få myndighetene til å si et klart og tydelig NEI til datalagringsdirektivet er det brukt en rekke virkemidler. Oppropet til Vox Populi vekket mange mennesker. Tanken på at noen skal finne ut hvem du kommuniserer med, når, hvor og hvordan, gir en følelse av at privatlivet blir invadert. Det må finnes grenser for hva det skal være tillatt for myndighetene å gjøre, uansett om hensikten er aldri så god. Kampen mot diktatur kan ikke vinnes ved at demokratiet bruker diktaturets metoder.
Derfor, la oss ikke rakke ned på én metode, men bruke flere, enkle metoder i kampen for å stanse EUs datalagringsdirektiv.
Vær med i den kampen, Anders Handberg!
