Formuleringene i Soria Moria II-erklæringen viser at Ap plutselig har tatt standpunkt til datalagringsdirektivet. For motstanderne av direktivet er kampen hverken tapt eller vunnet. Nå står de neste slagene i stortingsgruppene til Ap og Høyre. Aps formulering åpner for at partiet kan snu.
Den merkelige stillheten fra Ap om direktivet er nå brutt. Som følge av bloggstafetten i sommer uttalte stortingsrepresentant Marit Nybakk at «Arbeiderpartiets organer vil drøfte denne saken når den blir aktuell.» I valgkampen forsøkte Nettavisen å finne ut hva partiene mente om personvernrelaterte spørsmål, herunder datalagringsdirektivet. Ap var det siste partiet som svarte, og i tråd med Nybakks uttalelser til VG i sommer valgte partiet et ikke-standpunkt. De som stemte på Ap ante dermed ikke hvordan partiet ville stille seg til direktivet. Nå har både partiets egne velgere og vi andre fått beskjed.
Det verst tenkelige resultat
for motstanderne av at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov, var valgresultatet. Rent flertall til Ap og Høyre, de to eneste partiene som ikke er mot direktivet. Høyre hadde før valget gitt inntrykk av at partiet ikke ville risikere EØS-avtalen for å stanse direktivet. Spørsmålet er om dette er en relevant problemstilling. Heldigvis gav flere nyvalgte representanter uttrykk for at de ønsket omkamp om Høyres standpunkt. Høyre og AP har 94 representanter. Altså må tilsammen 10 av disse representantene stemme sammen med Venstre, SV, FrP, SP og KrF (forutsatt at disse ikke har utbrytere), for å hindre direktivet i å bli vedtatt. Første slag efter valget sto i Soria Moria II-forhandlingene.
Honnør til SV og SP
som har stått på sine standpunkter i forhandlingene, og tatt dissens. Ap er det største partiet og vil ha flertall i regjeringen. Aps standpunkt blir dermed regjeringens standpunkt, men statsrådene fra SV og SP blir stilt fritt. SVs nestleder Audun Lysbakken har blogget om nettopp direktivets skjebne i forhandlingene. Han gir utfordringen om å stanse direktivet, til Høyre.
Ap: Standpunkt uten debatt
Marit Nybakk kan mene hva hun vil om at landets største partiorganisasjon skulle behandle datalagringsdirektivet i sine organer når saken ble aktuell. Mange vil si at saken har vært aktuell siden EU sa ja til direktivet på nyåret i 2006, og debatten har foregått her til lands siden januar 2008 (muligens med unntak av internt i Ap).
Nå, efter å ha avvist alle forsøk på å få partiet til å tone flagg, har partiet ved sine tre forhandlere plutselig tatt stilling – og den debatten Nybakk varslet må, om den har funnet sted, foregått veldig stille og uten særlige fronter. Sannsynligvis har det ikke vært noen debatt overhodet. Marit Nybakk er velkommen til å korrigere meg, hvis hun mener at jeg tar feil. Spørsmålet er om Aps medlemmer og tillitsvalgte godtar at det blir tatt et standpunkt uten debatt, og at Arbeiderpartiets folk nå er forpliktet til å støtte den mest massive overvåkningen av nordmenn som noensinne er blitt innført. Aps fylkesordfører i Sør-Trøndelag har allerede blogget om Soria Moria II-dokumentet, og mener at direktivet ikke bør innføres. Skal vi si det slik at han er den første fremstående Ap-politiker som tar til orde mot direktivet?
Ap kan snu
Audun Lysbakken skriver på sin blogg at Ap «skriver i erklæringen at de vil si ja “forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet”.»
Denne formuleringen gir en åpning for at Ap kan snu. Hvor sannsynlig det er, er en helt annen sak. Hvis regjeringen i Soria Moria II-dokumentet hadde skrevet at man ville stanse direktivet, ville nok alarmklokkene ringt for alvor i Brüssel, og viktige EU-hovedsteder som Berlin, Paris og London. Ap har kjøpt seg tid i denne saken, som i saken om olje- og gassleting i Lofoten og Vesterålen. Saken skal utredes, og konsekvensene skal på bordet.
Nå vil nok mange av oss hevde at konsekvensene er tydelige nok allerede, og at de negative konsekvensene for personvernet og privatlivets fred er tilstrekkelig kartlagt og relativt åpenbare.
Selv om formuleringen i regjeringsdokumentet kan tolkes positivt kan det like gjerne være motsatt. Ap kan ha bestemt seg for å neglisjere advarslene fra Datatilsynet og fra den Personvernkommisjonen regjeringen selv har oppnevnt. Advarslene er allerede kommet, men muligens vil Ap være så formalistiske at de vil ha dem inn via høringsrunden som må arrangeres om datalagringsdirektivet.
Finnes det alternativer
til å bruke reservasjonsretten? De som er kritiske til argumentene som direktivets motstandere bruker, sier at dette området (datalagring) trenger regulering, for dette mangler idag. Er det mulig å tenke seg en regulering som ikke går så langt som datalagringsdirektivet – og som ivaretar rettstatsprinsipper, slik at Norge slipper å overvåke hele befolkningen?
En annen mulighet er rett og slett å si nei til direktivet – uten å bruke reservasjonsretten. La oss si at partiene som er mot direktivet (samtlige på Stortinget, med unntak av Ap og Høyre) fremmer følgende forslag: «EUs datalagringsdirektiv blir ikke å implementere i norsk lovgivning». Forslaget har ingen henvisning til hverken EØS-avtalen eller reservasjonsretten.
Da blir det opp til EU-systemet å hevde og dokumentere at direktivet er EØS-relevant, og da må EU-kommisjonen anlegge sak mot Norge. Dette er en prosess som vil ta tid, og Norge kan i mellomtiden gjennomføre en skikkelig debatt om hvilke regler vi vil ha på dette området, og om det er riktig å suspendere rettsstaten i terrorbekjempelsens navn.
Tilhengerne av privatliv, personvern og rettstaten
må nå samle sine krefter i en organisert motstand mot direktivet. Målet må være å både opplyse folk flest om konsekvensene hvis direktivet innføres, og påvirke stortingsrepresentantene til Høyre og Arbeiderpartiet.
Hvis konklusjonen blir at Stortinget må gå for å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, uten først å forsøke kun å avvise direktivet, må tungt skyts settes inn.
Borgerinitativet mot EUs datalagringsdirektiv må nå ta initiativ til å samle alle parter i den brede politiske koalisjonen som er mot direktivet til felles og samordnet innsats.
Se også:
IKT-Norge raser mot Arbeiderpartiet (Computerworld)
Både for og mot direktivet (digi.no)
IKT-Norge
Skjæring om datalagringsdirektivet (Nationen)
Splittet om datalagring (Teknisk Ukeblad)
Georg Apenes
