Epostkampanjen mot datalagringsdirektivet 2 år

av | 13. januar 2010 kl. 19.16 | Ingen kommentarer

Idag er det to år siden Liberaleren satte igang sin epostkampanje mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Både temaet og motstandsarbeidet er mer aktuelt enn noensinne.

Det var en haug med kommentarer, ledere og redaksjonelle artikler på samme tid – kombinert med Vox Populis elektroniske underskriftskampanje som inspirerte.

En mer aktiv og individuell motstandsform, ved bruk av nettet. Samtidig som Vox hadde laget sin underskriftskampanje og Liberaleren laget sin epostkampanje hadde Nicolai Grøndahl startet en gruppe på Facebook.

Utover våren vokste motstanden tydelig på alle fronter – unntatt i de to partiene som snart skulle vise seg å sitte med nøkkelen; Arbeiderpartiet og Høyre. Samtlige stortingspartiers ungdomsorganisasjoner lanserte et felles opprop mot direktivet. Merkelig nok ble det helt tyst jo nærmere sommeren kom. Et forslag fra FrP ble behandlet i Stortinget i juni – og viste at det i realiteten var flertall for å få en sak til Stortinget om direktivet. Men regjeringspartiene sto dengang samlet, og opposisjonen fikk ikke samlet seg til et felles, slagkraftig initiativ. Efter at Sverige omtrent samtidig adopterte FRA-lagen ble det helt stille.

I februar 2009 avviste EU-domstolen saken Irland støttet av flere andre hadde anlagt mot Kommisjonen, om direktivet. Nå var det klart at regjeringen ikke lenger kunne sitte på gjerdet og skyve domstolsbehandlingen foran seg.

Våren 2009 utfordret Liberaleren samtlige stortingspartier til å ta en formulering inn i partiprogrammet, om å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Dette gjorde vi efter å ha kartlagt hva som stod i programutkastene. Forholdsvis bedrøvelig lesning. Kun Venstre og SV programfestet bruk av reservasjonsretten mot direktivet.

Sommeren 2009 satte Lars-Henrik Michelsen og Carl Christian Grøndahl igang en bloggstafett der ca. 150 bloggere av alle politiske og upolitiske avskygninger deltok. Stafetten gav også omtale i medstrømsmedia, også på kommentarplass. men i Ap og Høyre var det taust.

Efter at Ap, SV og SP sikret seg fortsatt flertall ved stortingsvalget, lanserte Michelsen, Grøndahl og Liberaleren et opprop til regjeringspartienes forhandlere om å si et utvetydig nei til direktivet, i Soria Moria II-erklæringen. Da regjeringspartiene la frem sitt politiske grunnlag for fireårsperioden hadde endelig Aps syn blitt formulert på et stykke papir; man var for direktivet såsant ikke tunge personvernhensyn talte imot. Dette helt selvmotsigende standpunktet klarte Ap å innta efter en nesten to år lang debatt, der både Datatilsynet, den Personvernkommisjonen regjeringen selv hadde nedsatt, samt sammenslutningen av EUs datatilsyn hadde advart mot direktivet.

I Soria Moria II-erklæringen er EUs datalagringsdirektiv den eneste saken som splitter regjeringspartiene. SV og SP har reservert seg mot direktivet. Ap er for med ovennevnte forbehold. Med Aps støtte til direktivet på plass kunne motstandskampen mot direktivet begynne for alvor.

Kreftene bak bloggstafetten og oppropet til regjeringsforhandlerne knyttet til seg personer fra Elektronisk Forpost Nord, FriBit og IKT-Norge. De to førstnevnte hadde samme høst vært aktive med initiativet KrevSvar. De partipolitiske ungdomsorganisasjonene jobbet også for å intensivere motstandsarbeidet. De to miljøene ble koblet sammen, og resultatet ble den tverrpolitiske kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet.

Stiftelsesmøtet ble avholdt i lokalene til Fritt Ord, den 03.november. Lars-Henrik Michelsen ble valgt til leder, Heidi Nordby Lunde (Vampus) og Ida Jackson (Virrvarr) til nestledere i et svært bredt sammensatt styre. Tilstede på møtet var både Datatilsynets direktør Georg Apenes og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, som også ledet Lundkommisjonen – som i 1996/97 gransket de hemmelige tjenestenes ulovlige overvåkning av politiske miljøer i Norge.

09.januar iår ble regjeringens høringsnotat om direktivet lansert, av statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Knut Storberget og Rigmor Aasrud. Notatet tar visst ikke engang fatt i direktivets konsekvenser for EØS-avtalen, noe som av tvilere (i f.eks Høyre) blir ansett som meget viktig. Høringsfristen er 12.april. Før sommeren kommer regjeringen med en sak til Stortinget om direktivet. Og utpå høsten engang faller avgjørelsen om EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Eller ikke.

Efter at Venstre, SV, FrP, KrF og SP har falt ned å motstandssiden og Ap på ja-siden står det om 10 representanter, som sannsynligvis må komme fra Høyre. Fire representanter har allerede flagget sin motstand; Nicolai Astrup, Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke Jensen og Michael Tetzchner.

I romjulen ble det kjent at ledelsen i Høyre jobber frenetisk for å hindre at fylkes-og lokallagenes årsmøter vedtar resolusjoner mot direktivet. Offisielt skal man i Høyre utrede, og stille spørsmål til regjeringen. 14 av dem er allerede stilt. Pussig nok hørte man ingenting om hvordan ledelsen vil reagere på resolusjoner for direktivet. Igår omtalte Aftenposten hvilke svar Høyre har fått, og hvordan de reagerte. Men Høyre er ikke fornøyde. Erna Solberg fikk inn en ørliten notis i dagens utgave av samme avis. Det var visstnok ikke dekning for underoverskriften «Ja til datalagringsdirektivet, med forbehold»..

Både Dagbladet og VG omtaler idag på lederplass Høyres krumspring. VG anser at det personlige offer for den kollektive sikkerhet blir liten, mens Dagbladet kaller Høyres spørsmålsrunder for politisk maskerade.

I Høyre har man ihvertfall en debatt om direktivet, uansett hva Erna måtte forsøke å legge lokk på. Det påstås at det også foregår en debatt i Ap. Tidligere i høst var stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Håkon Haugli ute og hevdet dette. Men vi må huske på at i Ap er det ikke tradisjon for at partifeller debatterer offentlig med hverandre. Haugli var også påpasselig med å refse tonen i debatten. Det var oss motstandere som måtte tåle pisken. Ja-folkene har jo så langt ligget meget lavt. Med unntak av Ap-nestleder Helga Pedersen og justisminister Knut Storberget.

Når man ser hvordan Ap-lederne forsvarer direktivet, og hvordan Høyre-ledelsen forsøker å legge lokk på intern debatt er det ingen grunn til å ligge på latsiden. Skal tvilerne i Høyre overbevises, og motstanderne få ryggrad og støtte nok til å stå imot et fremtidig press fra ledelsen, er det bare å jobbe på. Det er all grunn til å følge oppfordringen fra lederen i Nei til EU, Heming Olaussen; det bør dannes lokallag av Stopp Datalagringsdirektivet i alle kommuner. Folk fra Venstre, SV, FrP, SP og KrF, samt fagbevegelsen – sammen med eventuelle motstandere fra Høyre og Ap må snarest få på plass et lokalt apparat som kan spre informasjon om direktivets konsekvenser for personvernet – og hvilke alternativer som finnes når det gjelder bekjempelse av kriminalitet. Skriv innlegg, stå på stand, snakk med naboen, med klassekamerater og arbeidskolleger. Bruk nettet. Den bredeste politiske organisasjonen i Norge siden Hjemmefronten bør klare å stå imot ledelsen i Ap og Høyre, samt folk i politiets fagforeninger uten prinsipielle tanker om personvern.

Stopp Datalagringsdirektivet
Hjemmeside på Facebook for StoppDLD
Datatilsynet


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.