Ingrid Alexandra – slipp henne fri!

av | 21. januar 2010 kl. 06.18 | 7 kommentarer

Idag fyller prinsesse Ingrid Alexandra 6 år. Forøvrig samme dag som Ludvig XVI ble henrettet, efter den franske revolusjon. Til høsten begynner hun på skolen. Det er fortsatt mulig å slippe henne fri fra monarkiets lenker.

Liberaleren er prinsipielle i vår motstand mot monarkiet. Hvis mennesker er født frie, og forblir like i rettigheter, er monarkiet et markant brudd med menneskets medfødte rettigheter. Både overfor oss som er monarkens undersåtter, og overfor dem som må bære monarkiets lenker; de fødte prinser og prinsesser. Embeder utdelt som følge av hvilke foreldre man har, er et brudd med tankegangen om at vi som individer har like muligheter. Vi som undersåtter kan ikke gjøre noen forhåpner eller legge karriereplaner for å tilegne oss dette embedet. Den som er utsett til å bli konge eller dronning kan derimot alltids si fra seg sin tittel. Men uten at man samtidig gjør dette på vegne av sine efterkommere vil det ikke ha noen effekt for monarkiet som institusjon.

De som er tilhengere av monarki henviser gjerne til de gode egenskaper menneskene i disse embedene innehar. Dette er en høyst situasjonsbestemt argumentasjon. Historien er full av eksempler på kongelige uten forutsetninger for å bekle hverken det høyeste eller andre embeder som gjelder styringen eller representasjonen av et land. I denne sammenheng anbefaler vi gjerne historiker Øystein Sørensens bok «Helt konge», eller forløperen; «Døden på Reperbahn og andre skandaler i nordiske kongehus.»

Monarkiet er en konservativ institusjon, men her til lands ikke reaksjonær. Kongehuset forsøker å endre seg, i takt med tiden. I så måte er dagens fødselsdagsbarn født inn i en familie som virkelig representerer sin tid; Ingrid Alexandra har både bror og halvbror. En mor med fortid som enslig forsørger, en far som er både far og stefar. Et kongehus der noen medlemmer både beholder kongelige titler og deltar som inntektsbringende yrkesutøvere, mens andre medlemmer inntar politiske standpunkter i det offentlige rom, bidrar til å politisere kongehuset mer enn nødvendig. Dagens kronprinspar inntar standpunkter som sannsynligvis bringer dem på kollisjonskurs med 20 – 30% av deres undersåtter. Slikt er ikke uproblematisk.

Mange seksåringer har kanskje vage ideer eller rosa drømmer om et fremtidig yrke. Men ikke Ingrid Alexandra. Faren hennes var ikke særlig eldre da han viste at han hadde forstått monarkiets prinsipp: «Bestefar er konge. Etter han blir pappa konge, og så blir jeg konge».

Det er fortsatt mulig å gi dagens 6-åring en langt større frihet til selv å forme sin fremtid, ved å løsne monarkiets lenker rundt hennes hals. Ingrid Alexandra bør få samme anledning som sine jevngamle til å fantasere rundt sin fremtid. Kronprinsparet virker som ansvarsbevisste foreldre. Den beste gaven de kan gi sin datter, er friheten.

Slipp Ingrid Alexandra fri!

Kongehusets artikkel om fødselsdagen
Dagbladet om fødselsdagen
VG om fødselsdagen

Les gjerne Liberalerens artikkel fra da Ingrid Alexandra ble født.


Kommentarer

  1. Anonym | 21. januar 2010 kl 15.16

    Enig, monarkiet har utspilt sin rolle. Det er feil at disse skal være priviligerte på vegne av staten.

  2. Charlie | 22. januar 2010 kl 19.45

    Per, hvor har du inderlig rett. I gammle dager ble ofte folk født til og bli noe bestemmt, din farfar var smed, din far var det osv. Sånn er det ikke mere, slipp også de her mennesker fri. Hvis det ikke var pga. det monarki, så hadde den søte engleprinsessen, Märtha, bare fått lov til og drive sin skole i fred. Det er helt riktig, slipp de her mennesker løs. Jeg ville aldri bytte min tilværelse med deres, jeg er ikke fri, kronisk lønnsslave, men de er ennu mere fanget. De har millioner, men hva skal man bruke dem til, når man ikke kan ferdes fritt ? Som nattergalen i H. C. Andersens eventyr. Slipp dog de mennesker fri, de sitter innesperret i et fuglebur av gull, er det lykken ? Kanskje hvis man ikke kjenner til noe annet liv. Synes ikke prinsessens smil stråler av glede, ligner mere en grimase. Men sånn blir det vel, når folk skal smile og se lykkelige ut, på kommando.

  3. hilde | 24. januar 2010 kl 17.47

    lenge leve vår kommende dronning. Håper hun får mange år som vår regent.

  4. tor | 1. februar 2010 kl 22.41

    Enig med hilde. Monarkiet har absolutt ikke utspilt sin rolle.

  5. Pleym | 2. februar 2010 kl 10.15

    Hvorfor ikke?

  6. Georg_IV | 31. desember 2011 kl 09.27

    Kongen og kronprinsen – Keisere uten klær

    «Kronprins» Haakon bør aldri bli statsleder i Norge og «Kong» Harald bør pensjonere seg så raskt som mulig. Denne Harald har ikke fått noe mandat gjennom frie valg av dagens nordmenn. Derfor har han ingen autoritet, og kan ikke snakke på vegne av noen av oss. Jeg syns det er ille med folk som hevder de er “utvalgt”, “utpekt”, har «arverett på” posisjoner i et samfunn, uten at de jevnlig velges som tillitsmenn for dem de representerer. Mandat som statsleder får en kun gjennom frie og rettferdige valg der flere kandidater kan stille. Dette er demokratisk barnelærdom og utgjør første kapittel i demokratiets ABC.

    Denne Harald planlegger å la seg etterfølge av sin sønn, i landets fremste posisjon. Slike planer så vi også i Egypt og Libya. Det er udemokratisk og uakseptabelt. Det hjelper ikke at en gammel grunnlov har dette nedfellt. Det blir ikke mer demokratisk av den grunn. Ingen mennesker kan heve seg over vanlige demokratiske spilleregler.

    Verken “konge” eller ”kronprins” har fått tillitt gjennom frie valg. Det er riktig at nordmenn som levde for 100 år siden ved valg gav sin tilslutning til at prins Carl ble utpekt til Norges statsoverhode. Men han som da ble utpekt er død og det er også de menneskene som gav sin tilslutning. Døde folk kan ikke gi mandat til etterkommere av prins Carl. Moderne demokratier lar ikke offentlige embeder gå i arv. Hvorfor må Norge bli et av de siste landene i verden som en gang for alle «pensjonerer» en privilegert kongefamilie, for deretter jevnlig å velge vår formelt øverste statsleder gjennom frie valg?

    Det er flaut når vi får besøk av demokratisk valgte statslede fra andre land, og så må disse forholde seg til disse «kongelige figurene». Det at våre politiske ledere ukentlig må møte i «kongen i statsråd», og at det er denne Harald som signerer ut beslutninger, er direkte pinlig. Dette er strukturer fra en svunnen tid og representerer et guffs fra fortida.

  7. Georg_IV | 27. mai 2012 kl 11.37

    Haakon var en av tre initiativtakere til å etablere Global Dignity i 2006. Selve ideen med Global Dignity var opprinnelig å innføre verdighet som et prinsipp for globalt lederskap, men de har også holdt såkalte Dignity Days på skoler over hele verden.

    – Haakon har ingen ting å bidra med når det gjelder «globalt lederskap». Han forfekter ideen om genetisk utvelgelse av statsledere. Dette er en middelalders skikk som de aller fleste land har forlatt.

    – Hvor verdig er det å forfekte en arvebasert statslederrolle, og dermed hindre andre i å stille sitt kandidatur til landets fremste posisjon? Indirekte sier han dermed at noen er «hevet over andre» og har en familiær rett til å innta landets fremste posisjon. Statslederrollen har han tenkt å arve etter sin far. Dette er så langt fra demokrati og åpenhet en kan tenke seg.

    – Haakon bidrar til å utsette demokratiseringen av Norge, helt til topps i statsapparatet. Ikke før vi får en folkelig valgt statsleder, har vi et fullverdig demokrati i Norge. Vår statsleder må ha verdighet nok til å stille i frie og demokratiske valg der flere kandidater kan stille, og slike valg må holdes ca. hvert fjerde år.

    Hver generasjon skal ha rett til å velge sine ledere. En statsleder er ikke noe en skal arve fra tidligere generasjoner.

  • Dagens sitat

    I swear by my life and my love of it that I will never live for the sake of another man, nor ask another man to live for mine.

    — Ayn Rand
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter