Jeg stiller!

av | 2. mars 2010 kl. 13.40 | 9 kommentarer

Unge Høyre er den mest fremtidsoptimistiske politiske organisasjonen i Norge. Da må vi også være den mest innovative. Det skal jeg jobbe for hvis jeg blir valgt som leder av Unge Høyre. Dette skriver Stefan Heggelund, dagens gjesteskribent på Liberaleren.

Av Stefan Heggelund, 2.nestleder i Unge Høyre

stefan

Først vil jeg takke Liberaleren som ba meg om å skrive ned noen tanker om Unge Høyre og samfunnet. Liberaleren har god tradisjon for å følge med på hva som skjer i ungdomspartiene og det setter vi stor pris på.

Jeg kommer i dette innlegget til å skrive litt om mine tanker for Unge Høyre og for landet. Disse temaene – og andre – skal jeg også utdype på en hjemmeside som snart er klar for å bli opprettet. Jeg håper dere har lyst til å besøke www.stefanheggelund.com for flere tanker og gode diskusjoner når den er oppe.

Jeg har alltid hatt en dragning mot politikk. Som 13-åring meldte jeg meg inn i Sosialistisk Ungdom og jeg var en så overbevist sosialist som jeg kunne være – alderen tatt i betraktning. Da jeg meldte meg ut som 15 var jeg fast bestemt på at jeg ønsket å fortsette med politikk. Jeg fant ut at den sosialistiske forståelsen av frihetsbegrepet ikke stemte med det jeg stod for og jeg brukte lang tid på å ”finne meg sjæl” politisk. I juleferien 1999 tok jeg valget og meldte meg inn i Unge Høyre. De første årene var jeg, politisk sett, fullstendig virkelighetsfjern og hadde ikke mange konservative ben i kroppen. Det har jeg nå. Men jeg kommer aldri til å glemme de prinsippene som gjorde at jeg en gang gikk over til høyresiden, der det viktigste for meg handler om politisk frihet. Det må bety fravær av politisk tvang. Alt annet er en utvanning av begrepet.

Tror jeg på et samfunn helt uten politisk tvang? Ikke nå lenger. Det er uansett så langt fra den norske virkeligheten at det er relativt uinteressant å diskutere hvordan det skulle fungert (selv om jeg liker å diskutere det på nachspiel). Men det hindrer ikke norsk høyreside i å vri den politiske retningen mot høyre. Men hva innebærer det å gjøre det i Norge?

Disse punktene gir oss et godt utgangspunkt:

Lavere skatter og avgifter
Debatten om skatt dreier seg først og fremst om folks økonomiske frihet og deretter om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Politikerne skal ta mindre av de verdiene man er med på å skape. Folkevalgte, som i realiteten er nullskatteytere, bør være veldig forsiktige med å forvente at vi andre skal betale vår skatt med glede. Særavgifter bør tas opp til diskusjon og man må vurdere hvorvidt det er riktig å bruke offentlige økonomiske incentiver til å styre folks forbruk.

Nei til formynderstaten
Da jeg meldte meg inn i Unge Høyre hang det et klistremerke som sa Nei til formynderstaten i Unge Høyres lokaler. Det er et gammelt slagord, men ikke mindre relevant med en rødgrønn flertallsregjering. Vi har sett denne regjeringen gjøre spede forsøk på å utfordre ytringsfriheten og vi har skjønt at de er villige til å innføre nye reguleringer for å passe på din og min helse. Unge Høyre skal lede an protestene mot slike tiltak fordi vi er opptatt av at folk skal få styre sine egne liv. Vi skal også kjempe for å myke opp det som i dag er svært unødvendige reguleringer.

Mindre byråkrati
Når venstresiden klager over at Norge følger en nyliberalistisk retning skjønner jeg ikke hva de mener. Det kan i alle fall ikke være den sterke økningen i antall offentlige ansatte de sikter til. Ingen regjering har ansatt flere til departementene enn den vi har nå. Det kan være mange grunner til det, men hvis det er blitt så mye mer å gjøre de siste årene er den offentlige sektor blitt for stor.

Begrens offentlige utgifter
Gjør det gjerne fordi man mener det er negativt for økonomien med en vedvarende ekspansiv økonomisk politikk. Gjør det helst fordi det skal være grenser for politikk og offentlige bevilgninger. Hvis staten bruker mindre penger skal det ikke kalles ”vanskelige tider”, det skal kalles en mindre og mer effektiv stat.

Mer konkurranse
Konkurranse handler ikke om at noen vinner og at noen taper. Konkurranse handler om at alle skjerper seg og blir bedre. La dét være helt klart. Vi må derfor legge opp til mer konkurranse også i helsesektoren og i utdanningen. Hvem som driver en tjeneste er komplett irrelevant.

Personvern
Forslag som DLD er lettvinte og farlige. For hver gang man går inn for et slikt forslag er man med på å skyve grenser uten ennå å vite hva teknologien kan gjøre neste gang. Med DLD har man allerede gått for langt.

Individskole
La skolen handle om at man skal ta ansvar for sine egne valg. La skolen også handle om at hver elev er unik med sine talenter, ferdigheter og interesser. Dropp fokuset på gjennomsnittseleven, hun finnes ikke allikevel. La oss tørre å gjennomføre de tiltakene som kan gi oss tilpasset opplæring.

Dette er kort oppsummert. Men la det være en grei huskeliste for utformingen av borgerlig politikk. I den situasjonen vi er i i dag bør utforming av borgerlig politikk handle om mer effektivitet og mindre politikk.

Organisasjonen Unge Høyre
Mulighetsorganisasjonen – det store organisasjonsprosjektet til Unge Høyre – er et fantastisk rammeverk for å utvikle organisasjonen. Det er nå nedsatt et nytt organisasjonsutvalg som skal jobbe med å finne nye tiltak for hvordan Unge Høyre kan utvikles videre. Det er bra. Samtidig ville det være meningsløst å stille som leder uten å ha noen tanker og ideer om hvordan jeg ser for meg Unge Høyre også som organisasjon. Jeg tenker ut ifra følgende grunnleggende ”baser”:

Politikk – Tilstedeværelse – Effektiv kommunikasjon – Nettverk

Politikkutviklingen sier seg selv i en politisk forening. Jeg har nettopp vært inne på noen punkter jeg mener vi alltid skal huske på når vi utvikler politikk. Politikken er årsaken til at vi ble aktive i Unge Høyre og må alltid være i fokus. La oss heller se på de mer grunnleggende organisasjonsfaktorene. Jeg skal forklare kort om disse. Mer utfyllende vil jeg være på min nye hjemmeside som vil være oppe så fort det lar seg gjøre.

Tilstedeværelse
Norge er et langstrakt land. Det i seg selv byr på visse organisasjonsutfordringer. Når jeg har snakket med fylkesforeninger som ligger langt fra Osloområdet mener de å merke at foreningene i nærheten av Oslogryta får noen fordeler. Dette er ikke resultat av en bevisst holdning, men det sier seg selv at det er enklere for folk å skolere oftere i fylker som ligger nærmere der man selv bor. Så lenge fylker lenger bort føler at det er slik, er det uansett noe som må tas på alvor.

Vi som er så heldige å ha blitt valg inn i sentralstyret må belage oss på mye reisevirksomhet – både på hverdager og i helgene. Ja, kanskje til og med mer reisevirksomhet enn det vi gjør idag.

I denne økte tilstedeværelsen så må også terskelen for å invitere sentrale folk til sine arrangementer senkes. Jeg har snakket med noen medlemmer som ikke aner hvor enkelt det er å invitere sentralstyremedlemmer til å holde skolering i sine foreninger. Kanskje er det også på tide i større grad å rendyrke det faktum at en del av Unge Høyres oppgaver er å utvikle talenter. At hvert enkelt sentralstyremedlem har hovedansvar for hver sin region som kan være disse fylkesforeningenes kontaktpunkt inn mot sentralstyret, tror jeg kan være en god idé. Jeg kvier meg for å bruke ordet ”coach”, men jeg gjør det likevel. Noe av det sentralstyremedlemmer gjør aller mest er å holde skoleringer og å ha en større grad av coach-ordning for fylkesforeninger mener jeg er lurt.

Målet er uansett at sentralstyret skal være enda mer synlige internt enn det vi er i dag. Det krever hardt arbeid, men jeg har til nå ikke møtt noen Unge Høyre-folk som er engstelige for å stå tidlig opp og legge seg sent.
Men tilstedeværelse er også viktig for nye medlemmer og de medlemmene som ikke nødvendigvis ønsker å være så aktive. Her må vi bli flinkere til å finne en god struktur for medlemskontakt. Dette handler både om internkommunikasjon og andre tiltak. Ofte har vi for vane å si (og jeg har sagt dette mange ganger) at strukturering fører til unødvendig byråkratisering. Ok, selvfølgelig ligger det noe i dette. Men at fylkesforeninger har retningslinjer å følge kan ikke være negativt. Så får vi alltid være flinke til å identifisere hvor strukturering bidrar til byråkrati.

Nettverk

Unge Høyre har et godt grunnlag for å utvikle gode nettverk. Dette er nettverk som kan bistå i kommunikasjonsarbeidet, skoleringsarbeidet og – selvsagt – politikkutviklingen. Når man jobber mye med politikk kan man fort finne seg selv i en boble hvor man glemmer kontakten med de man utvikler politikk for. Det er også dette den legitime kritikken mot partibroilere spinner ut fra. Da har man i alle fall en plikt til å møte med bedrifter og organisasjoner som kan gi nyttige innspill og lærdommer. Dette kan være en rutine sentralt, men også lokalt. Også her bør vi være flinke til å dele erfaringer og nettverk.

Nettverk handler også om aktivt å bruke de nettverkene vi har inn mot folkevalgte. Dette er et viktig ledd i å kunne oppnå gjennomslag i moderpartiet, i tillegg til å ha de beste debattantene og de beste innleggene på landsmøter og årsmøter.

Effektiv kommunikasjon

Jeg er opptatt av effektivitet. Og jeg er opptatt av at det ikke skal gå inflasjon i ordet ”effektivitet”. Med effektiv kommunikasjon mener jeg at vi skal få mye ut av den kommunikasjonen vi driver med.

Hva betyr det? Det betyr blant annet at vi må ha faste rutiner for internkommunikasjon og at internkommunikasjonen skal ha motiverende og inspirerende effekt. I tillegg skal man være bevisst på å vise medlemmer både med og uten verv hvordan de er med på å bidra til noe viktig. Vi må strukturere erfaringsdelingen mellom fylkene slik at suksesser kan gjentas i hele organisasjonen. På internkommunikasjonsdelen kan det være nyttig å bringe inn erfaringer for hvordan man kommuniserer internt i bedrifter.

Når det gjelder eksternkommunikasjonen må målet være at vi i tillegg til å reagere på andres utspill i større grad får en kommentatorrolle. Unge Høyre skal også klare å sette saker på dagsorden. La meg foreslå noen konkrete tiltak som kan strukturere den eksterne kommunikasjonen:

• Mediaprosesser på slutten av hvert landsstyremøte

Landsstyret bør ha en drodlerunde på hvilke resolusjoner som kan frontes sentralt og hvilke som kan frontes lokalt. Vinklinger bør også diskuteres.

• Utvikling av en journalistdatabase

Hvilke journalister skriver om hva, hvor jobber de, hvordan kommer vi i kontakt med dem, hva slags vinklinger pleier de å ha osv. Dette må være en ressursdatabase både for fylkene og sentralleddet.

• Hvem sier noe om hva?

I Unge Høyre finnes det mange ulike kompetanser. Dette må vi være flinke til å utnytte i mediesammenheng.

• Mediearbeid som starter tidlig

Hvor tidlig? Hvorfor ikke ved første nyhetssending på NRK klokken 0630?
La dette være en sped begynnelse.

Dette er en kort oppsummering av basisen min. Noen har spurt meg hvorfor jeg stiller. Det er fordi jeg mener jeg har mye å bidra med som leder og jeg mener jeg er rett fyr for jobben. Dessuten mener jeg konkurranse er bra – også om verv.

Ta gjerne kontakt med meg hvis det er noe du lurer på.


Kommentarer

  1. Andreas | 3. mars 2010 kl 15.42

    Hvordan stiller du deg til narkotika?
    Er du konservativ der og? Vil du fortsette med en ødeleggende politikk, som dreper og ødelegger individer, familier og den lille frtheten vi har igjen? Eller er du for legalisering av alle rusmidler?

  2. simonfur | 3. mars 2010 kl 16.28

    Merkelig lesing, er det bare eg som Venstre medlem føler at dette kunne eg skreve sjøl. Lavere skatt og avgifter, nei til formynderstaten, mindre byråkrati, begrens offentlige utgifter og er konkurranse/indivi. Morsomt å se at unge Høyre trekker seg en liberal retning her, men det virker ikke som om unge Høyre er helt på kurs med sin vokne klubb. Ihvertfall pekes det i mye av det samme som Venstre og unge Venstre 🙂

  3. Stefan | 3. mars 2010 kl 18.12

    Andreas: Jeg vil ikke fortsette med en ødeleggende politikk. Jeg er enig i at den narkotikapolitikken vi har i Norge ikke er vellykket og at den svært strenge narkotikapolitikken har ført til mye negativt.

    Når det er sagt ønsker jeg heller ikke å legalisere alle rusmidler. Men jeg mener vi bør tenke nytt og mindre restriktivt for å få en narkotikapolitikk som fungerer.

    Simonfur: Jeg kunne nok ikke vært medlem av Venstre, nei, og jeg føler meg vel hjemme i Høyre. Jeg innser at moderne konservatisme har lånt mye av den liberale idetradisjonen. Men jeg mener ikke det er noe «ukonservativt» med de standpunktene jeg skrev opp, snarere tvert imot.

    For meg handler det også om respekt for visse institusjoner jeg mener bør være tilstede og da må man sørge for at disse institusjonene fungerer skikkelig.

    En årsak til at jeg ikke kunne vært medlem av Venstre er sentrumstilnærmingen dere har i norsk politikk. Venstresiden trenger et korrektiv fra høyresiden, ikke fra sentrum. For å klare å være et skikkelig korrektiv, må vi tørre å være tøffere på de endringene vi ønsker å gjennomføre.

  4. Leirbag | 3. mars 2010 kl 20.38

    «Når det er sagt ønsker jeg heller ikke å legalisere alle rusmidler. Men jeg mener vi bør tenke nytt og mindre restriktivt for å få en narkotikapolitikk som fungerer.»

    Så du står ikke inne for personlig frihet mao? For det er NØYAKTIG det det handler om, ingenting annet.

    F.eks. om cannabis skulle bli legalisert i form av coffeshops, statlig kontroll, aldersgrenser osv, vil da hjemmedyrking bli legalisert?

    Garantert ikke fordi dette vil føre til at de fleste heller dyrker hjemme (av den grunn at det er så billig og så lett) og staten går glipp av enorme summer i form av moms og avgifter.

    Igjen, det handler ikke om å skape en bedre politikk for folk, men snarere mer om hvordan staten best kan oppnå fordeler. Ingenting annet.

    Og hvorfor skal man skille mellom cannabis og heroin f.eks? Det er jo individets valg hvilke rusmidler en vil benytte seg av, ser ikke at staten har rett til å diktere dette på noen måte.

    Jeg hører ofte argumentasjon om at det er ødeleggende for samfunnet at individer ødelegger seg selv, men unnskyld meg, burde vi ikke stå fritt til å ødelegge oss selv?

    Om ikke, så er det bare å annerkjenne at Staten fører en totalitær og fascistisk politikk og at dagens politikere er tilhengere av en slik politisk føring.

    Noe vi dessverre kan se at de er.

    Beklageligvis vil det aldri bli noen ordning innen rusmiddelområdet før det får flyte fritt mellom mennesker basert på frivillige valg og handlinger.

    Alt annet handler om at staten vil sikre seg kontroll og mer inntekter til Statskassen AS.

    Derfor, legaliser alt, inklusive produksjon og salg (mao, om man skal selge må man gjøre som alle andre som vil selge noe i dette landet, sørge for å ha papirer, regnskap, moms osv i orden).

    Ok, jeg skal selvfølgelig gå med på at farlig produksjon (som f.eks. metaamfetamin-labber o.l. kan være) ikke kan gjøres av hvem som helst med tanke på den faren det kan utgjøre for de rundt, men da er det bare at de som evt vil gjøre det å skaffe seg nødvendig kompetanse, papirer og tillatelser.

    Verre er det ikke.

    Å tro at folk vil ukritisk begynne å lefle med rusmidler fordi de blir lovlige er et stråmannsargument.

    Alle eksempler (portugal er vel det beste) viser at dette ikke er tilfelle. Faktum er at de som vil prøve rusmidler gjør det allerede pr. dags dato uansett om det er lovlig eller ikke.

    Jeg vil tro det er mange som ville ha prøvd en del av de letter rusmidlene (som cannabis, khat, fleinsopp osv) for å utforske, men de færreste ville nok fortsatt med de av den enkle grunn at de fleste rusmidler er ikke for alle.

    Dessuten, med riktig informasjon, sikkerhet rundt produksjon og en mulighet til å hjelpe folk med å kunne ta rusmidlene i trygge omgivelser (og slippe å bekymre seg for å bli tatt, måtte på sykehus om noe går galt etc) er også med på å gjøre en eventuell smaksopplevelse mer behagelig (og ikke minst tryggere om det er snakk om hallusinogener/psykedelia)

    Beklager, den eneste politikk som fungerer er å tillate alt.

    Om staten skal være et moralsk kompass som skal diktere hvilke rusmidler som er greit og ikke greit, så har staten for lengst utspilt sin påtenkte rolle. Og det har den for lengst gjort.

    Så derfor annerkjenner jeg ikke statens rett til å diktere mitt liv og er ikke annet enn en fiende av staten.

    Jeg kunne ha vært en venn og medhjelper av staten om den bare hadde annerkjent personlig valgfrihet over eget liv, egen kropp og egen eiendom (ens kropp er ens eiendom dog).

  5. Andreas | 3. mars 2010 kl 21.58

    Leirbag, stiller meg bak det du sier, flott at du tok deg tid til å skrive dette så slapp jeg å gjøre det selv:)

    Men tror du ikke at veien å gå er å starte med delvis legalisering av noen rusmidler, slik som Stefan vil? Kanskje folk faktisk se at dette fungerer og man vil forhåpentligvis etter noen år eller tiår få legalisert alt, for det ser ikke ut som vi rekker fram med argumentet om at man burde ha 100% selvbestemmelses rett over sin egen kropp, dessverre.

    Jeg vet ikke hva Stefan Heggelund EGENTLIG mener, kanskje det er politisk drap og si at man vil gå inn for legalisering, derfor sier man noe annet, men jeg kan ikke gå ut i fra noe annet enn hva du sier.

  6. Leirbag | 6. mars 2010 kl 01.24

    Nei, jeg mener ikke en delvis legalisering er veien å gå. Kanskje er det veien å gå for at folk skal få inn i de jævla små hodene sine at de ikke burde ha noe med hva andre gjør med sin kropp og sine liv, men jeg bryr meg ærlig talt lite om hva andre folk mener og synes om saken.

    Deres smak burde ikke være grunnlag for lovverket i mine øyne.

    Dernest ville en semi-legalisering være akkurat som dagens situasjon, bare med flere stoffer enn nikotin og alkohol på lovlighetsskalaen, og da er vi igjen tilbake til at staten dikterer hvilke rusmidler som er ok og hvilke som ikke er.

    Og det har som kjent staten ikke noe med.

    Og hvorfor rekker man ikke frem med det argumentet? Fordi vi altfor ofte tillater folk å komme med tomme påstander, falske argumenter eller innlegg som er mer interessert i å kritisere presentasjonen, evt hvem som presenterer.

    Jeg er altfor ofte et offer for det siste punktet (spesielt i mine leserinnlegg i avisene), hvor personer i veldig stor grad går løs på meg som person (grunnet andre påstander de har hørt meg komme med) eller på hvordan jeg ordlegger meg.

    Og jeg påpeker gang på gang at de ikke hadde noen argumenter som tilsvar på mine argumenter og i så måte ikke kunne stå inne for sine påstander, annet enn at ‘de bare mener det er sånn’.

    Dessverre så opplever vi også altfor ofte at journalister lar politikere komme unna med tomme/falske argumenterer uten at de sier «vent nå litt»

    Igjen vil jeg dra frem eksemplet hvor Jens Stoltenberg uttalte i forbindelse med pensjonsrefomen

    «dette er ikke noe problem. Pensjonsreformen skal sikre at alle får en bedre pensjon, men samtidig så må statens pensjonsutgifter ned»

    Og ikke en eneste journalist rekte opp hånda og spurte «Unnskyld meg, men det regnestykket er matematisk umulig Jens»

  7. Mons | 6. mars 2010 kl 16.26

    Problemet med legalisering av narkotika er det offentlige helsevesenet. Politikerne vil spare utgifter og da er det jo lettest å forby «farlige» ting (ikke bare narkotika).
    Ved en komplett privatisernig av helsetilbudet ville mennsker nødvendigvis ta ansvar for egene handlinger og dermed også være mer forsiktig med hva man putter i seg.
    Dog i Norge er kampen for private (frie) sykehus en enda mer håpløs kamp enn kampen for legalisering av narkotika.

  8. Leirbag | 6. mars 2010 kl 16.57

    «Problemet med legalisering av narkotika er det offentlige helsevesenet. Politikerne vil spare utgifter »

    La meg stoppe deg der og fortelle deg om all møkka som tilsettes stoff på gata?

    Tror du ikke over halvparten av hasjen som selges på gata er blandet ut med noe dritt? Eller hva med kokain? Eller amfetamin?

    ALLE stoff som kan tynnes ut blir tynnet ut på gata, så om de ville ha tenkt på helseutgifter så tror jeg nok det å tilby rene stoff i regi av statlig utsalgssteder er veien å gå.

  9. Leirbag | 6. mars 2010 kl 16.59

    *oppfølger*

    Rent produkt fører også til at brukerne trenger putte mindre i seg for å få samme effekt, så der får man også en dobbel helse-effekt på mange områder (tenk f.eks. på de som røyker hasjen sin om de plutselig tar 4 jointer mindre om dagen osv)

  • Dagens sitat

    Millions long for immortality who don’t know what to do on a Sunday afternoon

    — Susan Ertz
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter