Hvor bærer det hen?

av | 29. mai 2010 kl. 21.50 | 4 kommentarer

Den store usikkerheten er i ferd med å bre seg på verdens børser, og det spekuleres i om det kommer en ny krise. Sist var det en finanskrise, denne gangen vil det være en gjeldskrise for hele stater og land.

av Tor Olav Steine, fylkestingsrepresentant i Akershus for Venstre

Som alle sosialøkonomer er blitt fortalt under utdannelsen, våre samfunn er basert på en kontinuerlig økonomisk vekst. Det innebærer at også pengemengden øker jevnt etter mekanismer som overgår vår vanlige fatteevne, og dette igjen resulterer i en løpende inflasjon. For alle med lån er dette bra. Vi betaler renter, og lånet mister gradvis sin knugende rolle i vår tilværelse som tiden går, avdrag betales og pengeverdien synker.

Men hva skjer med gjelden om økonomien IKKE vokser og hva er det som egentlig driver veksten? Jorden har endelige ressurser, og kan selvsagt ikke bære en uendelig vekst i forbruk av disse. Spesielt ikke en vekst som innebærer dobling hvert tiår.

Grunnlaget for det aller meste av vår produksjon, transport, og dermed velstand og vekst, er bruk av energi. Det ser en lettest ved å se på verdens forbruk av hydrokarboner (olje og gass), som med unntak av en vekstpause under oljekrisen på 70-tallet har doblet seg hvert tiår siden man gikk over fra damp til oljebasert energibruk.

Siden 2004 har denne veksten stanset opp, som denne figuren viser. (World liquids production January 2002 to April 2010, IEA statistics in purple, EIA statistics in red).
Tallene fra Det internasjonale Energibyrået, IEA, som ble opprettet av OECD landene for å overvåke nettopp energitilgangen for verdens industriland etter den før nevnte oljekrisen, viser stagnasjon i produksjonen av olje og gass siden 2004. I 2008 toppet det seg med at etterspørselen overgikk tilbudet så tydelig at oljeprisen skjøt opp imot 150 dollar per fat. Dette medførte at vanlige amerikanere, først og fremst, fikk problemer med å betale ned på lån og samtidig greier de økende bensinkostnadene. Hele industrier skalv, og mange ble arbeidsledige fikk problemer med å betale sine lån. Samtidig falt husprisene dramatisk. Dette forplantet seg straks til å bli bankenes problem, og finanskrisen var et faktum.

Samtidig påstår en rekke geologer og fagfolk at oljeproduksjonen ikke bare har stagnert, den er på vei utforbakke. IEA selv har sagt at vi trenger tilførsler av nye funn tilsvarende 6 ganger Saudi Arabias produksjonsvolum innen 2030 for å opprettholde veksten i energiforbruket.
Ingen tror det er mulig. Om vi ønsket å erstatte olje og gass med andre, fornybare ressurser, burde vi ha startet for 20-30 år siden og gitt oppgaven full oppmerksomhet. Det har, som kjent, ikke skjedd. Blåøyd tro på at ”teknologien vil fikse problemet” har en sterk tilhengeskare blant økonomer og politikere, men holdbare eksempler på hva som skal til er mangelvare. Riktignok er verdens bilprodusenter i full gang med å utvikle hybridbiler, og noen tror på hydrogensamfunnet som løsningen. Problemet er at alle løsninger krever energi, gjerne mer energi enn det de skal erstatte (hydrogenbaserte brenselsceller er ett eksempel på dette).

Om man gjør regnestykkene, er vi langt unna å erstatte olje og gass som drivstoffer for vår økonomi. De mest pessimistiske anslagene (også fremmet av IEA) viser at nedgangen i oljeproduksjon fra dagens kjente oljefelt vil være på 6,7% pr år, eller en halvering på bare 11 år! Det gir oss ikke mye tid til omstilling!

Sverige har innsett dette, og har startet et program for å bli uavhengige av olje. Første mål er å redusere sin oljeavhengighet innen 2020. Få land, vårt eget inklusive, er så forutseende. Vi så hva som skjedde med økonomien på 1970 tallet da OPEC strammet til oljekranene. Vi så også hva som skjedde i 2008, og merker fortsatt ettervirkningene. Vårt oljefond mistet bl.a. 30% av sin verdi, som siden stort sett er gjenvunnet nå som ”finanskrisen er over”.

Satsing på en ren videreføring av det samfunnet vi har idag er en betydelig risikosport. Alt tyder på at vi står overfor et større paradigmeskifte enn noen gang tidligere, og det krever handling nå!

Så kommer det store spørsmålet. De endringene som er i ferd med å skje finnes ikke i norsk politisk debatt. Det er et ikke-tema. Heller ikke fremtiden til vår oljeformue synes å bekymre dagens politikere nevneverdig. Riktignok tok Jens seg en tur innom Ben Bernanke under sin USA-tur i april, men fortsatt er enhver mulig bekymring om fremtiden unndratt offentlighet.

Gitt utfordringens størrelsesorden er dette intet mindre enn oppsiktsvekkende.

Hitler sørget for å gi folket ”brød og sirkus” så de holdt fred mens han forberedte krig.

Norsk presse dekker MGP og fotballrunder i stort omfang, og folk har det bra. Samtidig er vi på stødig vei mot en ukjent fremtid der vi VET at enorme utfordringer tårner seg opp.

Det kommenteres overhodet ikke.

Forstå det den som kan.

Du kan lese Steines blogg, her.


Kommentarer

  1. Baltzersen | 30. mai 2010 kl 08.44

    Interessant artikkel. Det må absolutt berømmes at en fylkestingsrepresentant i det hele tatt tar opp dette temaet.

    «Som alle sosialøkonomer er blitt fortalt under utdannelsen, våre samfunn er basert på en kontinuerlig økonomisk vekst. Det innebærer at også pengemengden øker jevnt etter mekanismer som overgår vår vanlige fatteevne, og dette igjen resulterer i en løpende inflasjon.»

    Økonomisk vekst innebærer at pengemengden øker?

    Med et 100 % varebasert pengesystem, f.eks. et system basert på sølv eller gull, øker pengemengden ved at mere av denne varen tilføres som penger. Dette er det en kostnad ved, som mer eller mindre tilsvarer verdiene som pengene byttes mot.

    Med et brøkdelsreservesystem og/eller et fiatpengesystem er økning av pengemengden for alle praktiske formål tilnærmet kostnadsfritt for pengeprodusenten. Konsekvensene av dette kan være formidable.

  2. TOS | 30. mai 2010 kl 18.04

    «Økonomisk vekst innebærer at pengemengden øker?»

    Anbefaler en titt på «The creature from Jekyll Island», G. Edward Griffin, eller denne Youtube sekvensen med samme tema:
    http://www.youtube.com/watch?v=pC8I3J-1GSM
    eller
    http://www.youtube.com/watch?v=iYZM58dulPE&feature=related

    Kort sagt: Når noen låner penger (som innebærer vekst i økonomien), er det en mulighet for å trykke mer penger.

  3. Halvor | 30. mai 2010 kl 18.32

    Bra artikkel som belyser vår avhengighet av fossilt brensel, men også den politiske apati som preger tiden. Demokrati er det beste styresett vi kjenner til, men det viser seg å ha store svakheter når det gjelder å løse langsiktige problemer, som befolkningen ikke kjenner på kroppen her og nå. Politikere måles på resultater innenfor korte perioder som f.eks. 4 år, og det gir ingen gevinst i å snakke om problemer som ligger lenger frem i tid.
    Ellers er jo befolkningen nærmest ‘underholdt til døde’, noe du også nevner. Det ungdommen diskuterer seg imellom, er faktisk Paradise Hotel og annet søppel. Politikk og samfunnsengasjement er noe man kan velge bort til fordel for underholdning i alle tenkelige former.
    Vi må tydeligvis skremmes for å forstå alvoret. Men det er godt å se at noen få politikere tenker i litt lengre baner, så honnør til deg, Tor! Men belønnet av velgerne blir du neppe…

  4. TOS | 1. juni 2010 kl 16.38

    Trøsten må være at velgerne neppe leser dette 🙂

  • Dagens sitat

    Why should we take advice on sex from the Pope? If he knows anything about it, he shouldn’t.

    — George Bernhard Shaw
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter