Honduras – et år efter

av | 30. juni 2010 kl. 11.02 | 23 kommentarer

For et år siden var Honduras i nyhetsbildet verden over. Grunnen var et påstått kupp mot president Manuel Zelaya. Bildet skulle snart vise seg å være mer komplisert. Det var nemlig en konstitusjonell strid.

Undertegnede og Liberaleren havnet snart i den verbale skuddlinjen her hjemme, sammen med Minervas Jan Arild Snoen. Grunnen var at vi omtalte det påståtte kuppet som en konstitusjonell strid.

Konstitusjonell strid
Hvorfor? Jo, fordi Høyesterett ba landets militære om å avsette president Zelaya, og dét med støtte fra Kongressen. Grunnen var at presidenten, som i henhold til landets grunnlov ikke kan velges for mer enn én periode hadde forsøkt seg på en Chaves-vri; å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om det skulle innkalles til en grunnlovgivende forsamling for å forandre landets grunnlov. Hæren hadde blant annet nektet å delta i distribusjonen av stemmeurner til den såkalte folkeavstemningen. Den som overtok efter at Zelaya var avsatt, var den neste i maktrekkefølgen, iht. landets grunnlov; Kongressens president Roberto Micheletti.

28.juni ble Zelaya arrestert av militæret. Tatt i betrakning Latin-Amerikas historie fikk han en human behandling. Ikke ble han fengslet og torturert, og ikke ble han henrettet. Istedet ble han sendt ut av landet. Han fikk snart husrom blant politisk likesinnede på kontintentet, og kunne holde show for verdenspressen.

Det handlet altså om en konstitusjonell strid. Men verdens ledere så det ikke slik. Med stor selvsikkerhet ble det såkalte kuppet fordømt. Verdens ledere var plutselig eksperter på konstitusjonelle forhold i Honduras. Til tross for at det ikke er uvanlig i både Nord- og Syd-Amerika med begrensninger i antall valg man kan stille til (i USA kan man bare stille til gjenvalg som president én gang), stilte Latin-Amerikas ledere seg opp på rekke for å støtte Zelaya. På Minerva forklarte Einar Bjørshol hvorfor.

Statsrettslig tung debatt i norsk bloggsfære
I norske og internasjonale medier var fordømmelsen av Zelayas avsettelse unison. Men i den norske bloggsfæren foregikk debatten livlig, og det var en debatt der tunge statsrettslige begreper som maktfordeling, konstitusjon, presidentstyre, begrepet «folkevalgt» osv. ble kastet frem i analysen av hva som egentlig foregikk i Honduras. Man kan i eftertanke spørre seg hvorfor medstrømsmedia ikke bidro med større fokus på disse sidene ved saken – men da hadde jo begreper som militærkupp, Latin-Amerika, bananrepublikk og lignende mistet sin assosiasjonsverdi.

Liberaleren ble som nevnt fordømt, i Klassekampen – og på nett, av SVs nåværende parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell og folk fra partiet Rødt.

Liberalerens dekning av konflikten – og debatten
Vi presenterte konflikten i Honduras 29.juni, sammen med vårt prinsipielle syn. Vi omtalte eposten jeg sendte utenriksminister Jonas Gahr Støre – som jeg forøvrig fortsatt venter på å få svar på. Av venstresida.net ble høyresiden beskyldt for å ha et heller tvilsomt forhold til militærkupp og diktaturer – noe Liberaleren svarte på 30.juni. Refsen som ble meg og Jan Aril Snoen til del, sto i Klassekampen 02.juli – og Liberaleren svarte samme dag. Klassekampen hevdet i en kommentar under vår artikkel at min partipolitiske tilknytning ble brukt for å plassere meg i det politiske landskapet. Men det hadde vært vel så korrekt å bruke min idelogiske tilknytning. Det er nemlig den som avgjør mitt syn på konflikten i Honduras. Liberaleren hadde 03.juli en ny artikkel, der vi gjennomgikk mediedekningen av konflikten – samtidig som vi svarte Bård Vegar Solhjell på hans påstander om at høyresidens forhold til diktaturer er heller tvilsom.

Når jeg i eftertid leser de artiklene Liberaleren skrev, og de som ble skrevet på Minerva (av bl.a Jan Arild Snoen), og av Onar Åm, mener jeg at vårt syn står seg godt.

Burde vært stilt for riksrett
Liberaleren mente at Zelaya ikke burde vært sendt ut av landet, men snarere stilt for riksrett i Honduras. Det er pussig at når de militære i et latin-amerikansk land for en gangs skyld stiller seg på grunnlovens side, så blir det utlagt i verdens medier som et kupp i «god» latin-amerikansk tradisjon. Det var faktisk det motsatte.

«Grunnlovsstridig regime» – ifølge NTB
Et år efter avsettelsen av Zelaya har det ikke vært mye oppmerksomhet i media. Men Jeg har sett en heller komisk NTB-melding. Jeg siterer: «De fleste land i Latin-Amerika, inkludert Brasil, nekter å anerkjenne president Porfirio Lobo som vant et valg som ble arrangert av et grunnlovsstridig regime i fjor høst.» Det er begrepet «grunnlovsstridig regime» som påkaller smilet. Regimet var tvert imot i tråd med Grunnloven. Presidentvalget ble avholdt slik det var planlagt, iht. Grunnloven. Uten Zelaya som kandidat. Hvordan ville det vært om Zelaya hadde fått avholdt sin «rådgivende folkeavstemning» om å endre grunnloven får vi aldri svar på. Lobos regime er forøvrig anerkjent av både USA og EU.

Forsøk på å sverte Armando Valladares
I den norske politiske debatten er Honduras lite synlig. Men i forbindelse med arrangementet Oslo Freedom Forum tidligere iår ble det gjort forsøk fra Manifest Analyse og Magnus Marsdal på å sverte Armando Valladares. (Se blant annet denne artikkelen – med lenke til notatet fra Manifest Analyse der Valladares svertes). Han er i opposisjon til Castro-diktaturet på Cuba, og har tilbrakt 22 år i fengsel. Hans «forbrytelse» ifølge ytterste venstre er at han støttet avsettelsen av Zelaya.

Du kan lese mer om avsettelsen av Zelaya her. Og om den konstitusjonelle krisen i Honduras, her. Det er interessant å merke seg hvordan Wikipedia omtaler Zelayas regime, blant annet hans behandling av journalister.


Kommentarer

  1. Mathias | 2. juli 2010 kl 19.22

    Det er interessant å merke seg hvordan Wikipedia omtaler Zelaya?? Vet du i det hele tatt hva wikipedia er? Wikipedia omtaler selv ingenting, det gjør derimot de som skriver der, og det kan være hvem som helst. Å basere en seriøs artikkel (denne er på trykk i NA.24)på Wikipedia sier vel sitt om hvor lang ned norske journalister har falt. Dere har mye å lære av New York Times, Der Spiegel, Guardian eller andre seriøse medier.

  2. Pleym | 2. juli 2010 kl 21.44

    Jada, jeg vet naturligvis hva Wikipedia er.

    Men kom gjerne med andre sider, som roser pressefriheten under Zelaya, du.

    Dette er naturligvis ikke en nøytral kommentar, siden vårt utgangspunkt er helt annerledes enn de fleste andre mediers når det gjelder å kommentere den konstitusjonelle striden i Honduras.

    Og jeg merker meg at også på Wikipedia brukes samme benevnelse på dét verdens medier og ledere betegnet som et kupp. Hvis 99% av verdens journalister og verdensleder mener det var et kupp, hvorfor reflekteres ikke det tydeligere i Wiki-artikkelen?

  3. Anti-diktator | 22. juli 2010 kl 21.11

    Klassekampen trykket i dag en NTB-melding som er et skoleeksempel i venstreekstremt motivert historierevisjonisme. Der heter det at den valgte presidenten i Honduras «tok makten i et kupp», noe som er akkurat det motsatte av det som skjedde. Saken var jo snarere at Høyesterett avsatte en president, og ble lovlig etterfulgt av presidenten for parlamentet, som forøvrig representerte samme parti som den avsatte presidenten. Lobo ble ikke president før han ble lovlig valgt over et halvt år senere.

    Jeg vil rose Honduras og landets parlament og høyesterett for måten de har forsvart demokratiet sitt på. Det står respekt av håndteringen av en gal president med diktatorambisjoner à la Chavez.

    Hvis Jens Stoltenberg hadde utropt seg til livsvarig diktator og nektet å gå av, ville selvsagt Stortinget, Høyesterett og de andre statsorganene vært i sin fulle rett til å avsette ham.

  4. Pleym | 23. juli 2010 kl 07.51

    Legg merke til at EU og USA har anerkjent den nye presidenten efter valget, mens de latin-amerikanske landene ikke gjør det.

    Og hvorfor ikke? Kanskje fordi de er redde for hva som skal skje hvis de selv ønsker å sette seg over sine lands grunnlover. Parlamentene og Høyesterett i disse landene kan jo få ideer..

    La meg ta et eksempel: I Peru er det valg neste år. Presidenten kan bare sitte én periode. Jeg tror ikke at Garcia Perez vil forsøke å fuske med grunnloven – men det skal bli spennende å se om Rødt, SV og Latin-Amerika-gruppene kommer til å kritisere valget for å være udemokratisk – siden Garcia Perez ikke kan stille til gjenvalg..

  5. Klokkene ringer for Garcia : Liberaleren | 28. juli 2010 kl 12.49

    […] å ville arrangere en folkeavstemning om muligheten for gjenvalg. Han ble avsatt av høyesterett. Til store protester fra verdenssamfunnet. Her hjemme var utenriksminister Jonas Gahr Støre plutselig blitt en ekspert på honduransk […]

  6. Hva skjedde egentlig i Ecuador? : Liberaleren | 1. oktober 2010 kl 23.09

    […] iår foretok jeg en oppsummering av hva som skjedde i Honduras ett år tidligere. De som mener dagens uro i Ecuador kan sammenlignes […]

  7. Michelle | 3. oktober 2010 kl 00.22

    Ja, hva skjedde egentlig i Honduras? En versjon får jeg her, en annen får man av de fleste norske medier. Nå har jeg attpåtil fått en tredje.

    I følge bestemmelsene hvor det står beskrevet hva Zelaya faktisk gjorde: forsøkte han å gjennomføre en ikke bindende rådspørring iht artikkel 5, i Lov om folkelig deltakelse. Rådspørringen skulle undersøke om folk ønsket å legge til en fjerde valgurne under valget i november 2009. Denne urnen skulle brukes til å gjennomføre en folkeavstemningen om folk ønsket å danne en grunnlovgivende forsamling. Å danne en grunnlovgivende forsamling for å skrive en ny grunnlov er en lovlig og anerkjent prosedyre i Honduras. Det ble brukt av diktaturet da de med hjelp av USA i 1982 skrev nåværende grunnlov. Det ble også brukt av Roberto Micheletti i 1985, da han forsøkte å skrive en ny grunnlov. Robert Micheletti var de facto president i perioden som fulgte kuppet, frem til iscenesettelsen av valg i november 2009.

    Zelaya påsto å hadde startet en prosess for å skape et mer demokratisk Honduras, basert på deltakelse av alle samfunnsaktører. Han hadde gjennomført noen liberale reformer, som var overhodet ikke sosialistiske.

    Det hadde vært umulig for Zelaya å stille til gjenvalg, selv om han ønsket det. Man kan selvfølgelig spekulere om Zelaya forsøkte å skrive en ny grunnlov, slik at han kunne stille til valg igjen om noen år. Men det finnes heldigvis fortsatt ikke lover i det honduranske rettsystemet som kan brukes for å dømme en person for det han/hun «ønsket å gjøre». Selv om det var slike lover er det prosedyrer som må følges, for å garantere rettssikkerheten til en person som er tiltalt for en forbrytelse.

    Zelaya ble aldri tiltalt i følge prosedyrene i honduranske lover som beskriver hvordan offentlige funksjonærer skal tiltales. Han ble heller ikke dømt i følge riktig prosedyre, eller arrestert og eller utvist (Det er faktisk ulovlig å utvise honduranere fra Honduras).

    Oberst Bayardo Inestroza var den juridiske rådgiveren til det honduranske militæret under kuppet. Noen dager etter at det skjedde innrømte han stolt i intervjuer med «The Miami Herald» og «El Faro» at militæret brøt selvsagt loven for å avsette Zelaya, men at de var nødt til å gjøre det, for å forsvare landet fra kommunistene og Hugo Chávez (som måtte passe seg for sniksyttere hvis han kom til Honduras).

    Høyesterett har ikke noe mandat til å beordre militæret til å gjøre noe mot presidenten (i følge «unitary executive»-prinsippet). Kongressen må følge en prosedyre beskrevet i grunnloven og straffeloven til å tiltale presidenten. Dette fulgte de ikke. Dessuten kom forklaringene deres dagen etter at kuppet hadde skjedd.

    Hvor liberalt blir det å ville stille noen for retten, for noe de enda ikke har gjort,men muligens «ønsket» å gjøre?

  8. Pleym | 3. oktober 2010 kl 08.02

    Michelle, hvis du leser Liberalerens artikler om den konstitusjonelle striden i Honduras, så vil du se at vi mener det var galt å utvise Zelaya. Han burde vært stilt for riksrett.

    Det er verdt å merke seg at venstresiden både i Norge og internasjonalt i forbindelse med avsettelsen av Zelaya stresset at han var «folkevalgt». Men å være folkevalgt betyr ikke at man kan sette seg ut over de konstitusjonelle rammene for embedet man har.

    Det er også interessant å merke seg at Zelaya hadde både høyesterett og flertallet i kongressen mot seg. Men all verdens statsledere og medier var plutselig blitt eksperter på honduransk konstitusjonell praksis og på landets grunnlov – og mente derfor at når Zelaya var valgt var det ingenting de øvrige statsmaktene i landet kunne eller burde gjøre, selv om han satte seg ut over de konstitusjonelle rammene. Nokså merkelig.

    Jeg tror at hvis Jens Stoltenberg hadde beordret Kommunaldepartementet til ikke å arrangere neste stortingsvalg fordi regjeringen mente at valgperioden burde være 5 og ikke 4 år, så hadde det blitt visse reaksjoner.

  9. Pleym | 3. oktober 2010 kl 08.05

    La meg legge til et moment til: Det er ikke uvanlig at land i Latin-Amerika har begrensninger på muligheten for gjenvalg. Det har de forøvrig også i USA.

    Neste år er det valg i Peru. President Garzia Perez kan ikke stille til gjenvalg. Tidligere kunne man det, men fordi Alberto Fujimori forsøkte å fuske til seg en tredje periode (dengang var det lov å sitte to valgperioder), så valgte kongressen å endre grunnloven.

    Skal norsk (og internasjonal) venstreside si at det er udemokratisk hvis han ikke får stille til gjenvalg? Hvis han nå skulle velge å utfordre grunnloven og forsøke seg på gjenvalg, skal man da protestere hvis landets høyesterett (og kongressen) iverksetter tiltak for å hindre ham i å gjennomføre et slikt valg, eller en folkeavstemning for å skaffe seg støtte?

    Liberaleren tar maktfordelingsprinsippet på alvor. Det finnes tre statsmakter. De skal balansere hverandre. I Honduras forsøkte Zelaya å gjøre den utøvende makt sterkere enn de to andre.

  10. Anonym | 3. oktober 2010 kl 12.37

    Joda, men USA oppfører seg allikevel som en bølle i forhold til Latinamerikanske land. Derfor har de skapt denne situasjonen selv, på mange måter.

  11. Pleym | 3. oktober 2010 kl 13.38

    Slik afrikanske land ikke kan skylde på kolonitiden for evig og alltid, kan heller ikke latin-amerikanske land gi nye administrasjoner i USA ansvaret for hva som er gjort tidligere, for opptil flere tiår siden.

  12. Anonym | 3. oktober 2010 kl 17.53

    Det er et faktum at kaptialstyrte krefter aktivt motarbeider konkurranse med skitne metoder, for selv å få fordeler for sine imperier i disse landene, at de gir lån til korrupte eliter som ikke er demokratiske, og at nødhjelp er med på å sørge for at landene ikke bygger seg opp.

  13. Anonym | 3. oktober 2010 kl 17.54

    Forsvarer du menneskerettighetsbruddene kuppmakeren i Honduras gjorde? Eller at han smiler og ler hånlig mens han sier han skal straffe journalister for «mediaterrorisme» mens han erklærer kuppet sitt med de 6 familiene som styrer 90% av kapitalen i Honduras i bakgrunnen på TV?

  14. Pleym | 3. oktober 2010 kl 23.36

    Anonym, allerede Adam Smith påpekte at kapitalismens største fiende var kapitalistene – som allierer seg med hverandre eller staten – for å avskaffe konkurransen forbrukeren nyter godt av.

    Korrupte diktatorer i den 3.verden bør straffeforfølges av den internasjonale domstolen.

    Bistand er som narkotika. Det gjør deg avhengig. Virkemiddelet for at disse landene skal bygge seg opp er frihandel.

  15. Pleym | 3. oktober 2010 kl 23.37

    Anonym II, jeg forsvarer ikke brudd på menneskerettigheter, eller innføring av diktatur.

    Jeg påpeker at striden i Honduras var en strid mellom statsmaktene. Det kan ha vært riktig å avsette Zelaya, men han burde vært stilt for riksrett.

  16. Anonym | 4. oktober 2010 kl 10.08

    Øøøhh.. Mesteparten av narkotikabruk er IKKE problematisk, så å si at narkotika gjør deg avhengig er å støtte oppunder demoniseringsløgnene antilegaliseringsfolkene har spydd ut i årtier.

    Kan godt hende det var riktig å avsette Zelaya, eller å stoppe ham, men han som tok over for Zelaya har begått menneskerettighetsbrudd og straffet journalister. Har du sett videoen der han ler inn i kameraet og sier at journalistene vil bli tiltalt for «terrorismo mediatico»?

    Du burde ikke forsvare noen av partene i Honduras.

    Dessuten vil en skikkelig frihetlig kapitalisme ikke føre til store monopoler, men til mange små og store konkurrenter. Dermed er det noe som er galt med måten ting blir gjort på, som har ført til disse spenningene. Antakelig korrupsjon.

  17. Pleym | 4. oktober 2010 kl 15.29

    Det var et dårlig eksempel å si at bistand er som narkotika.

    Poenget er at bistand gjør det avhengig av fortsatt bistand, og inneholder ikke de incentivene som skal til for at folk skal ta seg selv i nakken og gjør noe med sin situasjon.

  18. Anonym | 4. oktober 2010 kl 16.23

    Og det er jeg HELT enig i. Bistand gjør at folk lar være å utvikle landet sitt selv. Det er en skikkelig uting, som bare burde benyttes i de aller mest ekstreme humanitære kriser.

    Men altså… Jeg tror det er mye skittent spill der nede. Byråkratier og klientvelder som hindrer fri konkurranse. Er veldig tilhenger av fri konkurranse etter modell av f.eks. Hong Kong, men jeg tviler på at dette er situasjonen i Latinamerika. Er nok mye gutta som leker cowboy.

  19. Pleym | 4. oktober 2010 kl 17.00

    Det siste tiåret har det vært mye venstrevridd populisme som har dominert.

    Men vi har to ulike former for venstreside i Latin-Amerika.

    Det rødeste populistene, som Morales, Chavez, Correa etc. og Lula, Garcia i Peru etc.

    I Peru holdt Chavez-tilhengeren Ollanta Humala på å vinne forrige presidentvalg. Han vant første omgang, men tapte den neste. Partiet hans i kongressen har delt seg i tre. Så Peru ble spart for venstresidenasjonalismen til Humala.

  20. Anonym | 4. oktober 2010 kl 22.09

    Morales har gjort et lite opprør i kokapolitikken, og det er jo bra. Men det er synd alle skal være så autoritære. Uansett tror jeg ikke at høyresiden spiller noe mer rent spill enn venstresiden. Det er nok rett og slett «helt Texas» der, uansett. Så jeg vil ikke ta side med noen av dem, annet enn kanskje i enkeltsaker.

  21. Ronny | 21. januar 2011 kl 23.52

    Innrømmelsen av feil sitter tydeligvis langt inne. Hva nå – etter at det sittende kuppregimet forsøker å innføre samme type endring Zelaya ble beskyldt for? Er det nå mulig for liberaleren å innrømme at man tok feil om kuppet i Honduras?
    http://venstresida.net/?q=node/1278

  22. Pleym | 22. januar 2011 kl 09.06

    Ronny, jeg så artikkelen din igår.

    Jeg aksepterer ikke at vi tok feil i oppfatningen av at det såkalte kuppet i Honduras var en konstitusjonell strid – der begge parter begikk feil. Det står vi på.

    Vi mener Zelaya ikke skulle blitt utvist. Jeg vet at du mener artikkelen med oppsummering et år efter at Zelaya ble sendt ut av Honduras er «selvrettferdig». Det må du gjerne mene, og vi er naturlig nok uenige.

    Finnes det en konstitusjonell måte å endre grunnloven i Honduras på, bør denne brukes – hvis man mener at en president skal kunne gjenvelges.

    At vi har en annen oppfatning av maktskiftet i Honduras betyr ikke at vi omfavner eller finner oss i å bli stilt til ansvar for alt Lobo og de andre som var med på å avsette Zelaya har gjort i eftertid.

    Vi er for ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, forsamlingsfrihet og retten til å organisere seg både politisk og faglig (som det heter). Vi er for frie, hemmelige valg.

    Selv følger jeg spent med på presidentvalget i Peru senere iår. Der har man også valgt å avskjære presidentens mulighet for gjenvalg, efter erfaringene med Alberto Fujimori for drøyt ti år siden. Uten at jeg hører noen fra den norske venstresiden rope opp om diktatur og manglende demokrati i Peru av den grunn.

    Det er fullt mulig å gå av med verdighet, og vente en periode, og så forsøke seg på nytt. Det har Alejandro Toledo gjort. Han ligger i tet på meningsmålingene foran årets valg.

  23. Demonstrasjon mot Ooslo Freedom Forum onsdag : Liberaleren | 10. mai 2011 kl 22.51

    […] At han støttet avsettelsen Honduras høyesterett gjorde av landets president Manuel Zelaya. Liberalerens lesere vil huske at vi var enige med Valladares. Zelaya forsøkte å bryte grunnloven. Marsdal og co. fokuserer ensidig på at Zelaya var folkevalgt […]

  • Dagens sitat

    I can remember way back when a liberal was one who was generous with his own money.

    — Will Rogers
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter