Greit å selge Elkem til kommunistselskap?

av | 10. januar 2011 kl. 11.26 | 3 kommentarer

Stein Erik Hagen og Orkla vil selge hele Elkem til et statlig eiet kinesisk selskap; China National Bluestar. Spiller det noen rolle hvem private selger sine firmaer til, eller burde de vise litt gangsyn?

Ifølge flere medier (som DN, Aftenposten, VG/NA24, NRK Oppdatert: Dagbladet 11.01) skal styremedlemmene være innkalt på kort varsel.

Allerede i oktober ble det meldt om et salg – allerede før jul, var spekulasjonene. Aktuelle kjøpere kunne befinne seg i kommunist-China eller Syd-Korea. Imidlertid skapte turbulensen rundt tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske fengslede opposisjonelle Liu Xiabo problemer for salget.

Elkem ble grunnlagt av Sam Eyde, og har vært i Orklas eie siden 2005. Storeier i Orkla er finansmannen Stein Erik Hagen.

Vestlig næringsliv i kø til kommunistdiktaturet
Både private bedrifter og verdens land har i flere år stått i kø for å gjøre sine hoser grønne hos kommunistdiktaturets øverste ledere i Beijing. Chinas store ressurser, enorme befolkningstall og hurtig voksende økonomi gjør landet til en potensiell gullgruve for alle som slipper inn på markedet.

Imidlertid er landets beryktede piratvirksomhet et stort tapssluk for vestlige selskaper. Kopiprodukter med falske eller nær-identiske logoer påfører store og veletablerte internasjonale merkevarer store tap.

Norge var før Nobelprisutdelingen nær ved å få en frihandelsavtale med China, noe som er unikt i vestlig sammenheng. Det er spekulert i om næringsminister Trond Giskes stol i Rådhuset stod tom under Nobelprisutdelingen 10.desember for ikke å sette denne avtalen i fare.

Kommunistdiktaturets rabiate reaksjon på at en mann som kun krevet naturlige rettigheter som ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, og retten til å velge sine ledere i frie og hemmelige valg mottar Nobels fredspris, viser at alle med økonomiske eller andre interesser i China hadde grunn til å frykte represalier. Norske næringslivsledere (som Gerhard Heiberg) gikk ut og advarte mot konsekvensene av prisen. Ifølge DN var Hagen enig med skipsreder Moritz Skaugen i at China burde fått fredsprisen. Ukeavisen Ledelse ved Magne Lerø var sterkt kritisk til Hagen og hans likesinnede Skaugen og Heiberg.

Nå går altså Stein Erik Hagen-dominerte Orkla hen og selger Elkem til et statlige eiet kinesisk selskap.

Kommunistdiktaturets innflydelse øker
over hele verden. De som fikk merke dette først, var innbyggerne i Nord-Korea og Burma. Der har Beijings ledere støttet diktaturene med penger, våpen – og innflydelse og stemme f.eks i FNs sikkerhetsråd. Senere har de også gått inn og støttet Zimbabwes mangeårige diktator Robert Mugabe. Med verdens største diktatur i ryggen kunne disse mindre bemidlede og innflydelsesrike diktaturene fortsette sin undertrykkelse – i ly av andre konfliktområder som vestlige demokratier var mer opptatt av. Den økonomiske støtten fra China har også gjort disse diktaturene mindre sårbare for internasjonale sanksjoner.

Økonomisk støtte uten kravEfterhvert har vestlige land og internasjonale institusjoner stilt sterkere krav til menneskerettigheter og demokrati for å yte økonomiske bidrag som bistand – eller investeringer.

Mindre demokratiske regjeringer og rene diktaturer i den tredje verden har funnet ut at Beijingdiktaturets penger kommer uten generende krav. Chinas økonomiske innflydelse har dermed øket verden over, ikke bare gjennom billige varer som har utkonkurrert vestlige lands egne produkter, men også gjennom direkte investeringer og bistand.

Efter finanskrisen er Chinas økonomiske muskler så sterke at landet tilbyr seg å «redde» også vestlige lands finanser. Et godt eksempel på dette er Chinas frieri overfor Spania nylig.

Å investere i China er ikke uproblematisk
En side av saken er landets lover og rettsvesen, og korrupsjon – et problem myndighetene sliter med å finne en strategi for å håndtere. Mange av de korrupte er Kommunistpartiets egne funksjonærer på lokalt og regionalt nivå.

En annen side av saken er at kommunistregimets undertrykkelsesapparat; Hæren, driver forretningsvirksomhet i stor stil. Hæren eier og driver firmaer, som på overflaten fremstår som helt legale virksomheter. Hæren kan dermed øke sin indirekte makt over landets innbyggere, og finansiere sin egen virksomhet. Ikke akkurat et drømmescenario for fremtiden.

Grunnet manglende rettigheter kan myndighetenes moderniseringspolitikk foregå uten at man tar hensyn til protester hverken fra individer eller lokalmiljøer. Det protesteres over en lav sko i China – så å si hver dag. Protestene slåes ned med hård hånd.

Slik er det også med arbeidstagernes rettigheter. Det er derfor et paradoks at fagforbundet Industri Energi uttaler til Teknisk Ukeblad at de ikke ser noen problemer med China National Bluestar som ny eier i Elkem.

Verdens største diktatur – uproblematisk?
China er verdens største diktatur. Landets militære styrke er forlengst dokumentert. Deres oppførsel overfor f.eks Taiwan innbyr ikke til tillit. Er det uproblematisk at landets makthavere bidrar til ikke bare å undertrykke egne men også andre lands borgere? Er det uproblematisk at landet kjøper seg større og større økonomisk innflydelse?

Forbrukermakt mot China – og Stein Erik Hagen?Som liberalist mener jeg at myndighetene ikke skal blande seg inn i hva enkeltpersoner og bedrifter gjør med sin eiendom. Om to parter gjør en avtale om kjøp/salg er det noe som angår dem.

Som forbruker liker jeg imidlertid ikke å tenke på at jeg med mine penger støtter diktaturer rundt om i verden. Det er ille nok at den norske stat bruker mine skattepenger slik.

Salget av Elkem er en utfordring til meg som forbruker; jeg må huske på hvilke produkter Elkem har en andel i, som det kan være aktuelt for meg å kjøpe. At Orkla og Stein Erik Hagen velger å selge Elkem til et firma som er eiet av verdens største diktatur gjør at jeg må vurdere å forbrukerreaksjoner overfor også Orkla/Hagen-produkter.

Jeg – og Liberaleren – har lenge satt fokus på hvordan Chinas diktatur kan og bør bekjempes. Det er ikke mindre aktuelt å fortsette med dette – når Stein Erik Hagen og Orkla viser at de ikke har ryggrad til å vise at de verdsetter menneskerettigheter mer enn økonomisk gevinst.

Stein Erik Hagen og Orklas frihet til å selge til hvem de vil, og investere pengene sine hvor de vil, skal jeg naturligvis forsvare. Men jeg vil likevel forsvare min og andre forbrukeres rett til å reagere når de velger å handle med verdens største diktatur.


Kommentarer

  1. Anonym | 10. januar 2011 kl 15.18

    Enig i at man burde være skeptisk til dette. Det er tydelig at vestlige stater bare lar autoritære kjøpe opp betydelige verdier i egne land, både gjennom statsgjeld og firmaer. Dette kan føre til konflikter man ikke ønsker å havne i.

    Håpet om at kapitalisme skulle bringe politisk frihet til Kina lar vente på seg. Det er ikke sikkert sammenhengen eksisterer.

  2. terje johansen | 10. januar 2011 kl 15.18

    Dine kommentarer og refleksjoner er vel funderte, og de er vel for en sosialliberaler umulig å være uenig i.
    MEN – når alle våre betenkeligheter så er brettet ut; hva er vårt alternativ?
    Selge til et australsk selskap til lavere pris?
    Jeg bare spør?

    Som direktør i Orkla var jeg uenig med Jens Paludan Heyerdahl d.y. da vi begynte å kjøpe lokalaviser. Prinsippielt burde ikke næringslivet eie den 4. statsmakt, mente jeg. Ifølge Jens var vi imidlertid hvite riddere som skulle redde norske aviser fra «røvere» som Hallgeir Thon og Knut Hernæs, for ikke å snakke om enda fælere utlendinger. Jeg argumenterte mot med at det ville være lettere for utlendinger å kjøpe «hele bøtta med molter», når vi hadde vært rundt på alle tuvetoppene og samlet dem sammen.
    Det blåste Jens av og fortalt at «Orkla selger aldri», og jeg ble med på ferden.

    Jens var også den som ville samle norsk ferro-silisum-industri på én hånd for å styrke Norges posisjon på verdensmarkedet.

    Vi vet hvordan det gikk med eierskapet til norske lokalviser, og nå ser vi hvordan det går med Elkem.

    Dette er også noe å huske og å ta med, når epitafen til Jens P. skal skrives.
    terje
    terje

  3. Pleym | 10. januar 2011 kl 17.15

    Det må jo naturligvis være opp til Orkla hva de vil gjøre. Hvor mye mindre blir profittmarginen for eierne ved å selge til noen andre enn kineserne?

    Det er jo slike vurderinger jeg oppfordrer eierne til å bli med på: Hvor mye profitt mot hvilke regimer man velger å innlate setg med.

    Hverken jeg eller andre kan kreve at Orkla skal selge med tap – men at de ikke nødvendigvis velger å selge til den som de ikke ville invitert hjem på middag.

    Mvh Pleym

  • Dagens sitat

    I think sex between a man and woman is beautiful. Of course, a lot depends on the man and woman you are between.

    — Woody Allen
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter