Imorgen er det 100 år siden Anna Rogstad ble første kvinne som møtte som representant på Stortinget. SV’eren og lederen av Norsk Kvinnesaksforening, Torild Skard forsøker i et innlegg i Dagsavisen idag (foreløbig ikke på nett) å fravriste Høyre «eierskapet» til Rogstad.
Rent formelt har Torild Skard rett. Anna Rogstad representerte Frisinnede Venstre på fellesliste med Høyre. I mange saker var hun dypt uenig med listens førstemann; Jens Bratlie (statsminister for Høyre februar 1912 – januar 1913). Det gjaldt blant annet både stemmerett for kvinner og et stort militærbudsjett (Skard omtaler begge deler i sitt innlegg).
Både Skard i sitt innlegg og Kirsti Kolle Grøndahl (tidligere stortingspresident for Ap) skriver i et innlegg i VG om kvinnene som gikk i bresjen for stemmerett for kvinner. Mange av dem hadde tilknytning til Venstre – ikke Høyre.
At Rogstad faktisk tilhørte Frisinnede Venstre bringer oss rett til en av de heftigste strider i norsk politikk; rett til efterdønningen av av uavhengigheten i 1905, til splittelsen av Venstre.
Mannen som stod i spissen for regjeringen i 1905 var Christian Michelsen. I 1903 hadde han stiftet Samlingspartiet, og skulle finne en smidigere vei til unionsoppløsning enn Venstres konfronterende radikalisme. Han ble statsminister 11.mars 1905, løste oppdraget, og ble sittende til 1907. Michelsen ble avløst av sin utenriksminister, Jørgen Løvland (Venstre). Hans regjering satt bare til året efter, da den såkalte konsolideringen av Venstre førte til nok en partisplittelse – og til Gunnar Knudsens lange periode som både statsminister av og leder for Venstre.
I denne perioden var Venstre et stort parti, som fikk 45,4% av stemmene ved valget i 1907. men gruppen var blitt stor og politisk «utflytende». Gunnar Knudsen ville ha klare grenser mot Høyre (Ap var knapt noe tema), og sørget for å oppløse stortingsgruppen på dens første møte efter valget. Han innkalte til et nytt møte, der ca 50 av de 76 innvalgte representantene på ulike typer Venstre-lister møtte. Det konsoliderte og rene Venstre hadde gjenoppstått.
Hva gjorde høyrefløyen? Jo, de dannet Frisinnede Venstre – som et par år senere skulle få Anna Rogstad som representant – og første kvinne på Stortinget.
Frisinnede Venstre (FV) er blitt beskrevet som en hær med høvdinger men uten fotsoldater. Det var tidligere statsminister Christian Michelsen som stiftet partiet, og mange tidligere «Venstre-høvdinger» sluttet seg til. Partiet klarte ikke å finne en form og konsekvent politisk linje, men samarbeidet mye med Høyre. Kanskje derfor oppfattes Anna Rogstad idag som H-representant. Efter 100 år er mye glemt. I den norske rekken av statsministre finner vi to fra Frisinnede Venstre; Wollert Konow, og Abraham Berge. Konows regjering er den eneste som har måttet gå av på grunn av et språkpolitisk spørsmål.
Oppdatert: Stortinget hyllet idag Anna Rogstad, og Venstre vil gjerne fremheve at hun stod i en sterk V-tradisjon.
