Da partikaninene spratt opp av hatten

av | 29. mars 2011 kl. 11.17 | 3 kommentarer

Ikke før var pressekonferansen med den nyetablerte duoen Solberg & Kolberg (i klassen mollstemt frykt med lebestift) startet, så begynte den mest profilerte DLD-motstanderen i Høyre, Torbjørn Røe Isaksen igang med å markedsføre forliket på egen blogg. Igår ble dagen da partikaninene (en rase mest utbredt i Ap) viste seg å eksistere også i Høyre.

Det var dagen da StoppDLD skulle overrekke 19 000 underskrifter til partiene på Stortinget. De 19 000 har støttet et opprop mot innføringen av datalagringsdirektivet. Så mye pressefolk samlet hadde ikke StoppDLD-toppene sett siden stiftelsesmøtet i november 2009. Det viste seg at Høyre og Arbeiderpartiet kvelden før hadde kommet til enighet om prisen på Høyres stemmer for å berge Ap fra totalt nederlag i DLD-saken. Aps forslag hadde blitt pyntet med rød lebestift og blå øyenskygge. Det var Storebror Ser deg og Mamma Stat Passer På Deg i (u)skjønn forening. Om forestillingen var ment å være komedie eller tragedie er ikke godt å si. Det var ihvertfall stygt.

Det var beretningen om et varslet mord. Offeret er ditt og mitt privatliv. Ja, faktisk privatlivet til alle nordmenn. Som Stavanger Aftenblad påpekte; en «systematisk overvåking av alle nordmenn». Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv kaller forestillingen «De andres liv 2». Morderne er Ap og Høyre.

APs sorte rulleblad om personvern
Arbeiderpartiet er overvåkningspolitiets beste venn i Norge. Ihvertfall efter 1945. Partiet har ikke bare lukket øyne og ører for alle motforestillinger, men selv aktivt bistått de hemmelige tjenestene. For da kunne de få overvåke både konkurrenter, motstandere, og folk i egne rekker som ikke ble oppfattet som «patent» i spørsmål om nasjonal sikkerhet. Partiets rulleblad hva angår personvern er som et fullstendig sortfarvet ark – med to hvite flekker; nedsettelsen av Lundkommisjonen, og den øyeblikkelige stans som Knut Storberget beordret for ulovling overvåkning innført av Bondevik II-regjeringen. Men de to hvite flekkene synes knapt på det kullsorte arket.

Ap har egentlig aldri hatt noen store tanker om at det bør settes grenser for statens makt. Istedet kan Gro Harlem Brundtlands utsagn i forbindelse med Lundkommisjonen symbolisere Aps holdning til overvåkning: «Hvis de ikke har gjort noe galt har de jo ingenting å frykte». Men selv ikke landsmoder Gro sitter vel på toalettet med døren vid åpen, eller går naken i leiligheten sin med gardinene fratrukket. Vi har rett til privatliv. Steder staten ikke skal ha hverken kameraer eller mikrofoner. Selv om vi ikke har gjort noe galt. Men dette skjønner ikke Ap. For staten er jo vår venn!

Høyres litt stoltere historie
Høyre har et litt hvitere rulleblad enn Ap hva angår overvåkning. Blant annet fordi Høyre motstod presset fra Ap om ikke å granske de hemmelige tjenestene, da saken var oppe i 1996. Derfor fikk vi Lundkommisjonen. På 1950-tallet bidro Høyre til å moderere de såkalte Beredskapslovene som Gerhardsenregjeringen ville ha innført. Lovene åpnet for å internere alle som kunne mistenkes for å være såkalt «femtekolonne». Omtrent det som skjedde i USA med amerikanske statsborgere av japansk herkomst under 2.verdenskrig.

De siste årene har Høyre også skjerpet seg hva angår fokus på personvern. Et området hvor de møter sterk konkurranse om ikke-sosialistiske velgere; fra Venstre og FrP. Selv «lov og orden»-partiet FrP har en viss idelogisk ryggmargsrefleks når det kommer til hvilke virkemidler man skal la politiet bruke. Dét har vist seg til gangs i saken om DLD.

Partiets motstandere av EUs datalagringsdirektiv har trukket frem partiets programformuleringer, men da det kom til stykket viste programmet seg å være like lite verdt som resultatet av den interne høringen; der 9 av 10 fylkeslag sa nei til direktivet.

Partikaniner
er en spesiell rase, som ble kjent for offentligheten i Martin Tranmæls tid. Disse lydige, som gjør alt hva ledelsen krever. Enhver seier er gloriøs, ethvert tap er egentlig en seier, bare man får tenkt seg om. Det var altså i Ap at denne rasen gjorde seg bemerket.

Igår hoppet partikaninene frem også i Høyre. Partiets mest synlige DLD-motstander er Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant fra Telemark. Mens den aparte forestillingen fortsatt foregikk i Aps (!) grupperom, skrev Isaksen på sin blogg: «I skrivende stund legger Høyre og Arbeiderpartiet frem sitt kompromiss om datalagring.» Han kunne ikke engang vente til pressekonferansen var over og det 11 sider lange dokumentet analysert før han begynte å skryte av resultatet. I alle medieopptredener efterpå konstaterte han det samme: DLD blir innført i Norge. Høyre leverer varene (!). Hva jeg stemmer er ikke så viktig.

Å «levere varene» er altså stemmene Ap trenger for å få DLD innført. Isaksen tar derimot feil når han tror det ikke er så viktig hva han stemmer. DLD-kampen er ikke tapt før mange nok av de 11 i Høyres stortingsgruppe underordner seg gruppeflertallet i denne saken. Men DLD kan fortsatt bli vedtatt med knappest mulig flertall i Stortinget.

Det var flere partikaniner enn Røe Isaksen ute igår. Sonja Sjøli (fra Akershus) og Svein Harberg (fra Aust-Agder) sier til VG at de vil følge opp det som Erna Solberg vil. Så viktig var altså Høyres program og resultatet av høringen for disse to. Flere andre av de opprinnelige 11 har ikke bestemt seg for hva de vil stemme. Blant dem nok en av de mst profilerte motstanderne i Høyre; Nikolai Astrup.

Av de 11 som stemte imot var én vara, og er allerede erstattet med en faste representanten – som der DLD-tilhenger. Derfor må alle 10 stemme mot kompromisset med Ap, hvis DLD skal stanses i Stortinget. Men vi vet at dette ikke vil skje. For To av de 10 har allerede satt seg pent ned ved Ernas føtter. De venter vel på en «godbit» i belønning for den raske omvendelsen.

Hvor langt skal man strekke lojaliteten til partiet?
Et kjernespørsmål. Jeg, som meldte meg ut av et parti og fra den ene dagen til den annen trådte ut av landsstyre og stortingsgruppe, fordi jeg fant prinsippene mine og partiprogrammet for viktige til å bøye meg for Carl I. Hagens dagsform og utspillsluner, jeg skal ikke belære stortingsrepresentanter. De er i en helt annen situasjon. Over halve valgperioden er fortsatt igjen.

Men man må forvente at Røe Isaksen, Astrup og de åtte andre reflekterer over begrepet lojalitet, og hvor den skal være; til partiledelsen og et kompromiss som bryter med grunnleggende verdier i Høyre – eller til partiprogrammet og en intern høring som var svært klar i sin konklusjon?

Er det viktigere å få innført noe man egentlig er imot, enn å stå og falle med sine prinsipper?

Ingenting er egentlig endret
efter forliket mellom Ap og Høyre. Dette skriver kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen: «Det prinsipielt betenkelige med Datalagringsdirektivet er fortsatt like prinsipielt betenkelig. Kjernen i saken er den samme som før: All kommunikasjon mellom alle nordmenn, når kommunikasjonen skjer og hvor vi er når den sendes, skal lagres i tilfelle vi begår kriminelle handlinger på et senere tidspunkt. Innstrammingene Høyre har fått gjennomslag for endrer ikke på det. I tillegg er den praktiske utformingen overlatt til teleselskapene og Datatilsynet. Selskapene skal velge lagringsløsninger og autorisere personell. Datatilsynet skal ha ansvaret for å pålegge kryptering, de skal passe på at sletteplikten og lagringstida overholdes og de skal holde oppsyn med at lagrede data er forsvarlig sikret.»

Høyre-medlem og tidligere stortingsrepresentant for FrP Jan Erik Fåne advarer på sin blogg Høyre mot konsekvensene av kompromisset: «Men på lengre sikt er det faktisk mer alvorlig at Høyre nå risikerer å miste en rekke av sine engasjerte, ideologisk bevisste, skolerte, og talentfulle mennesker. Det er vel første gang på svært mange år at Høyre har hatt en viktig prinsipiell debatt internt. Og svært mange av de unge som skal utgjøre Høyre i fremtiden har engasjert seg sterkt mot datalagringsdirektivet. Det er ikke det at disse menneskene har lidd et nederlag i partiet som er avgjørende – det må alle politisk engasjerte mennesker lære seg. Det som er forbitrende og demotiverende for disse folkene er at de jo faktisk VANT debatten i partiet. Det var et klart flertall i partiorganisasjonen mot DLD. Allikevel overprøvde de 19 i Stortingsgruppen dette standpunktet og tok en beslutning på tvers av partiorganisasjonen. Det de unge talentene nå spør seg om er selvsagt hvorfor de skal engasjere seg i et parti som gir blaffen i standpunktene deres og i et flertall i organisasjonen? Det betyr altså ikke noe å engasjere seg. Det betyr ikke noe at man har vunnet debatten.»

Allerede 10.desember ifjor spådde Thor Bjarne Bore hvordan kompromisset mellom Ap og Høyre ville se ut: «Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt feil. Ønske at et liberalkonservativt parti sa nei til å ta et nytt og alvorlig skritt i retning et samfunn der Storebror stadig ser oss mer i kortene.»

Kompromisset har alvorlige feil og mangler
Glem for et øyeblikk at kompromisset mellom Ap og Høyre betyr at DLD blir innført. Bloggeren Sigve Indregard har studert innholdet, og funnet alvorlige feil og mangler. Han utfordrer partiene til å svare på spørsmålene han stiller i denne bloggposten.

Hvorfor slik hast?
I EU-landet Tyskland fant grunnlovsdomstolen at innføringen av DLD var i strid med grunnloven, og alle innsamlede data måtte slettes. I Romania kom høyesterett til at DLD var i strid med landets grunnlov – og henviste til landets egen totalitære historie som et argument mot å innføre DLD. EU vedtok å innføre direktivet allerede i 2006. Vår nabo, EU-landet Sverige har fortsatt ikke innført direktivet, og vedtok for få dager siden å utsette innføringen i enda et år. De trosser bøtene de får fra EU-kommisjonen. EU selv har gang på gang utsatt en evaluering av DLD – men den skal visstnok komme noen dager efter at Stortinget ventelig vedtar å innføre DLD. Man vedtar altså å innføre noe som EU kan komme til å gjøre kraftige endringer i. Hvorfor slik hast? Fordi det har gått prestisje i saken?

Hvem skal vi håpe på?
De 11 som opprinnelig stemte mot DLD i Høyres stortingsgruppe var: Torbjørn Røe Isaksen, Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Frank Bakke Jensen, Svein Harberg, Sonja Irene Sjølie, Henning Warloe, Torgeir Dahl, Ine Marie Eriksen Søreide og Olemic Thommessen.

Ifølge VG er vara «Torgeir Dahl fra Møre og Romsdal, er ikke lenger på tinget og er erstattet av datalagringstilhenger Elisabeth Nørve.»

Oversikten over hele Høyres stortingsgruppe, med kontaktinformasjon, finner du her.

Stortingets oversikt over Høyres gruppe, med epostadresse finner du her. (For epost, klikk på navnet).

Hvis de 11 ikke styrkes av å lese partiprogrammet, kan de jo lese Nettavisens artikkel om De Grønne-politikeren som lot seg teste over en viss periode. Han fant ut at han var overvåket 78% av tiden. Og Nettavisens kommentar om hvorfor DLD ikke er noen god idé.

Eller denne artikkelen i VG om ulovlig oppbevaring av data.

Jan Omdahl i Dagbladet spør om Georg Apenes ble partiløs igår. Men flere har påpekt at Apenes på sin finurlige måte klargjorde sin utmelding allerede 09.mars, datoen for det famøse gruppemøtet i Høyre.

Veien til helvete
er brolagt med gode forsetter heter det i et ordtak. Datalagringsdirektivet er et brudd på rettsstatstanken, det berøver oss vår rett til privatliv, gjør oss alle til konstant mistenkte – og det virker ikke. Direktivet kan være på vei ut i EU.

Politiet er som gutter som vil ha det største leketøyet de kan finne. Men de efterforsker ikke kriminalitet med kjent gjerningsmann. De henlegger «etter bevisets stilling» (!). De efterforsker ikke forbrytelser der det egentlig skal liten innsats til for å gjøre en forskjell.

Istedenfor å gi politiet ressurser (penger og folk) til å bruke virkemidlene de allerede idag har i lovverket, velger både politiet og Ap/Høyre å late som om DLD vil gjøre en forskjell. Det er oss vanlige folk som får all vår kommunikasjon registrert – i tilfelle vi skal gjøre noe kriminelt, eller være nær stedet en forbrytelse blir begått – mens kjeltringene vil finne veier rundt DLD.

Vi bør takke politikerne som viser at de ikke har tillit oss, med å uttrykke vår mistillit til dem ved valget i 2013.

Min rett til privatliv skal ikke være gjenstand for partitaktiske forhandlinger mellom mennesker uten prinsipper men med makt til å gripe inn i livet mitt!

Det er lenge til 2013. De håper naturligvis at vi glemmer. Foreløbig kan du delta på en av de mange demonstrasjonene landet rundt imorgen onsdag 30.mars kl 1800. Møt frem – og vis at vi ikke gir opp kampen for rett til vårt eget privatliv – og til metoder som faktisk virker i kampen mot kriminalitet!


Kommentarer

  1. norskgoy | 29. mars 2011 kl 13.29

    God oppsummering. Jeg tror også som Jan Erik Fåne, at dette kan få store konsekvenser for Høyre på sikt. Dagens unge er meget skeptiske til DLD for å si det mildt. Dessuten er jo den politiske vinden ganske liberal for tiden.

    PS! Borelinken er vel linket til feil artikkel fra den gamle kjempe?

  2. Per Aage Pleym Christensen | 29. mars 2011 kl 13.36

    Takk for kommentar. Nei, det er riktig lenke, men mangler en setning mellom spådommen og konklusjonen jeg siterer. Men begge deler står i samme bloggpost.

  3. nei | 29. mars 2011 kl 14.04

    God og velskrevet artikkel. Stå på!!1!

  • Dagens sitat

    Anyone who is capable of getting themselves made President should on no account be allowed to do the job.

    — Douglas Adams
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter