Gladsak: FpU vil privatisere bibliotekene
Fremskrittspartiets Undgdom (FpU) ønsker å privatisere bibliotekene i Norge. Den liberalistiske ungdomsorganisasjonen mener at bibliotekene skal bli brukerfinansierte for gratis bøker er ingen menneskerett. Dermed har FpU tatt utfordringen fra Liberaleren.
—En løsning vi ser for oss er slik DVD-utleie fungerer i dag. Dette er jo et kroneksempel på at kulturen lever godt privat. Man kan betale en sum for å leie en bok i en gitt tidsperiode. En annen løsning er at man betaler en månedlig kontingent slik at man kan låne så mange bøker man vil. Litt på samme måte som man betaler for å bruke treningssentre, sier Aina Stenersen, sentralstyremedlem i FpU.
I dag markeres verdens bokdag i hele Norge.
–Å få gratis bøker er ingen menneskerett. Mange handler i dag rimelig bøker på mammutsalg og lignende. Det bør ikke være slik at alle må betale for et bibliotek de ikke bruker, sier Karine Skaret, vara til sentralstyret og fylkesformann i Hedmark FpU.
I dag har barn og ungdom ofte et godt utvalg bøker på skolene sine, det bør de fortsatt ha. Her har bibliotekarene relevant kunnskap om bøker til barn og ungdom.
–FpU ser det også som en mulighet at andre enn studenter bør i større grad få tilgang til bibliotekene på Universiteter og Høyskoler. Her kan man betale en sum per måned og få tilgang til et stort utvalg litteratur, sier Stenersen.
–Det bør også være mulig for bedrifter å drive bibliotek dersom de ønsker det. Tenkt deg å gå Chess-biblioteket, hvor kult er ikke det, uttaler Skaret.
På Verdens bokdag slår Aina Stenersen og Karine Skaret et slag for å privatisere bibliotekdriften.
Å privatisere bibliotekdriften er liberalisme, enkelt og greit.
Kommentarer
Skriv en kommentar
Støtt kampen mot DLD økonomisk!
PÅ TIDE. Bibliotek slik vi kjenner dem er uansett på vei ut. Desverre, vil mange si. Men de som har rett, er de som tenker “heldigvis” og “jeg elsker den digitale fremtiden”…
Kjempefin sak. På tide å slippe å betale for alle andres bøker når man ikke låner på biblioteket selv. Biblioteket er en gammel sosialistisk ordning…..
Som bibliotekar må jeg si at du helt har misforstått grunntanken ved bibliotek. I bibliotekloven står det at alle mennesker i landet skal ha rett på gratis informasjon. Det betyr at også Muhammed og lille Kåre med mor og far som bruker penger på alkohol skal ha like mye tilgang på informasjon og litteratur som Petter med mor og far, hus og 4 biler i Bærum. For å kunne utvikle seg til å bli “til gavns mennesker i samfunnet” Å betale for å få litteratur og informasjon gjør at noen i samfunnet får større muligheter enn andre. Det er ikke det samme som å leie en video – som kun er underholdning – eller å gå på treningssentre. Å trene kan man også gjøre gratis ute i naturen. Men informasjonen-tja, den som sier at man finner alt på nett viser bare sin egen utvitenhet. Ikke alt finnes, og mye er dårlig – og de som leter trenger veiledere til å lete.
Jeg taler ikke for min egen syke mor. Jeg har en kompetanse som gjør at jeg kan brukes til informasjonsgjenfinning uansett hvilket medium det befinner seg i, og er helt komfortabel med at mye snart ikke lenger befinner seg i bokform. Men som idealist vil jeg kjempe til siste stund for at alle mennesker i Norge skal ha lik tilgang til informasjon – og like muligheter i livet.
Dette er jo en munter demonstrasjon av manglende kunnskap om saka. Bare et par kommentarer:
1. Drift av bibliotek m/ tilgang til og/eller utlån av materiale er regulert av både nasjonal og internasjonal rett. Det gjør at det ikke er bare bare å ta betalt for utlån.
2. Alt er ennå ikke på nett, spesielt ikke norsk litteratur
3. Det er allerede mulig for folk som ikke er tilknyttet universitet/høgskole å låne derfra
Berit: hva slags internasjonalt rettsgrunnlag er det som regulerer biblioteker? At noe er “slik og slik” etter en lov i dag, betyr bare at man må endre loven. Det er derfor vi har politikere.
Bibliotekaren: Bibliotekadgang for barn kan ivaretas gjennom skolebiblioteker f.eks., da uten egenbetaling. Slik jeg skjønner Karine og Aina, går dette på alminnelige folkebiblioteker.
Hei!
Det kan være greit å sjekke fakta før man foreslår å fjerne offentlige velferdsordninger. For eksempel så kan alle over 18 år låne bøker ved universitetsbibliotekene (f.eks her: http://www.ub.uio.no/lane/hvem/). Dette er gratis.
Det er også både mulig og utbredt at bedrifter “driver sitt eget bibliotek”. Mange bedrifter låner til og med bøkene sine ut til ANDRE. Hvor kult er ikke DET?
Til sist lurer jeg veldig på om Stenersen og Skaret har gjort seg opp noen tanker om hvor mye det burde koste å låne en bok, sånn for at bibliotekene skal generere pene overskudd til sine eiere?
“Å privatisere bibliotekdriften er liberalisme, enkelt og greit.”
Det er mykje som kan kallast liberalisme om ein legg godvilja til, men akkurat dette framlegget er etter mi oppfatning å velje tiltak som ligg i restekassa etter at alle gode liberalistiske idear er satt opp på ei prioriteringsliste. Fantasilaus skrivebordsliberalisme kanskje, men å foreslå noko slikt vitnar om at ein har veldig dårleg oversyn over digitale problemstillingar i samfunnet.
Folkebiblioteka er ein av dei viktigaste arenaene for integrering. Til dømes er det mange innvandrarkvinner som nyttar biblioteket til å studere og lære om norsk kultur. Viss Framstegspartiet stengjer dette viktige tiltaket for integrering så vil de garantert sjå at utgiftene vil auke tilsvarande eller meir på barnevern, politi, overvaking etc.
Eg har sjølv vore medlem av Frp, og reknar meg som liberalist, men framlegget med å privatisere folkebiblioteka har eg inga tru på. For nokre år sidan så privatiserte Høgre sjøkartverket, og det har endt opp med at dei tener nokre titalls millionar på å selje skattebetalarane noko dei allereide betalar nesten ein milliard i året for.
Kva med å heller gå inn for verkeleg spenstige tiltak som tilgangsopen forskning? Innsparingane og nytta for samfunnet vil dreie seg om minst ein halv milliard i året. Alle dei største private forskningsfonda i USA går inn for dette.
Viss de vil ha verkelege liberalistiske idear for biblioteksdrift og kan lese engelsk så kan de heller sjå på dette framlegget. Eg reknar med at Fribit har full støtte frå dei fleste leiande liberalistiske ideologane på grunntankane i dette prosjektet.
Genero: A Way Out of the Copyright Dilemma
http://www.ifla.org/files/hq/papers/ifla76/98-lykkja-en.pdf
Biblioteka bør utviklast til å komplementere og framskunde ein skrive og lese kultur. I dag er det mest ein _lese_ kultur. Eg meinar at folkebiblioteka er igang med dette hamskiftet men tempoet bør setjast opp.
At noe ikke er på nett enda er ikke et godt argument for å ha offentlige biblioteker. Private biblioteker kan bestille de bøkene publikum etterspør. Hva er vitsen med å ha fagbøker som kanskje en bibloteksdame syns er fantastisk som ingen låner? Og om man ikke har tro på at private bibioteker er etterspurt, da sier man jo bare i prinsippet at staten opprettholder et tilbud som ikke er etterspurt. Men som skattebetalerne kunstig holder i livet. Og pocketbøker er omtrent like billige som et besøk på MacDonalds, så prisen er det ikke noe å si på!
Dette utspillet er ganske morsomt fordi det er så til de grader gjennomsyret av uvitenhetens arroganse.
La meg spørre: Norge burde kanskje legge ned Nasjonalbiblioteket?
Problem: Hvor skal man etterhvert bestille publiserte dokumenter (bl.a bøker) publikum etterspør, hvis ingen har tatt vare på dem?
“At noe ikke er på nett enda er ikke et godt argument for å ha offentlige biblioteker.”
Det er mange skattar av bøker som er veldig viktige for den norske historia og verdshistoria som nesten aldri vert utlånt. Adam Smith forskninga dei siste åra er eit godt døme på korleis gammalt arkivmateriale som aldri har vore etterspurd, men teke godt vare på, riv grunnen under den tolkninga av Adam Smith og den liberalistiske tradisjonen liberalistar har hatt til no. Det får i sin tur innverknad på korleis ein skal forstå Hayek, Friedman, Ronald Reagan og andre som sjølv har mistyda Adam Smith.
Å tru at private arkiver kan ha ein slik vedvarande omsut for arkiver som aldri vert etterspurd før dei plutseleg fleire hundre år etterpå får ein kraftig innverknad på sentrale politiske teoriar er for naivt. Det kjem ikkje til å skje. Viss du lagar eit oversyn over private føretak som eksisterte for berre 20 år sidan og sjekkar kor mange som eksisterar i dag, så vil ein fort sjå at berre ein brøkdel framleis er i live, og mykje kunnskap har vorte “brent” då føretaka gjekk konkurs eller vart kjøpt opp. Ein kan ikkje forvalte nasjonalarven på den måten, og det vert heller ikkje gjort i nokon land som eg veit om.
Eg kjøpar inn bøker som veldig få lånar, men som likevel har kraft i seg til å endre verda permanent og på globalt nivå. Krimbøker til Knut Nærum er sikkert voldsomt etterspurd, men dei har ikkje nokon nemneverdig betydning for om “Gladjenta” vil oppleve eit liv i krig eller fred, født med ei sylvskei i munnen eller daud som femåring av malaria eller influensa. Om “Gladjenta” hadde gått inn for open access til skattebetalarfinansiert forskning, så hadde det vore litt meir fornuft i framlegget. Slik det er i dag så finansierar det offentlege forskning, og gir gratis til private aktørar som sel dei vidare på proprietære måtar.
Men “Gladjenta” har forsåvidt eit poeng sidan ho mest sansynleg har gått inn i bokhandelar og sett kva som seljast der, og den litteraturen som er på folkebibliotek inneheld mykje meiningslaust tull. Mykje av dette kunne heller vore drive privat, men innimellom tøvet så er det mange perler som er viktig for samfunnet at folk får lett tilgang til, og fagbiblioteka er heilt naudsynte for å drive seriøs forskning. Eg var på eit fagbibliotek i eit Afrikansk land eingong, og då skjønte eg kvifor desse landa den gongen knapt visast på forskningskartet.
Eg vil tilrå liberalistane å lese denne artikkelen frå ein som har fylgd _grundig_ med i norsk bibliotekspolitikk gjennom mange mange år. Kloke ord!
Vår tids litteraturhus Knut Olav Åmås – Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article4054660.ece
Hvis vi følger denne ideen kan vi også innføre egenbetaling for private bilister på norske veier. Jeg er lite lysten på å betale for at andre kan bruke en så stor post av budsjettet for en så lav pris som i dag. Hvis årsavgiften på bil hadde blitt satt til mellom 40 og 50 tusen kroner kan vi rettferdiggjøre videre utbygging av veinettet, eller et par tusen kroner i avgift hos bomstasjonene. Det er urettferdig at dette skal gå over skatteseddelen da det er mange av oss som ikke kjører bil. Eller bare kutte ut veier i det hele tatt, … eller hvor kult hadde det ikke vært om bedriftene hadde bygd veier. Da kunne vi hatt “Kvikklunch E6″ eller “Bama highway”.
Fra spøk til revolver. Det er en grunn til at vi holder fellesgoder felles. Bibliotekene er, som veier, en god investering for samfunnet.
Du verden – som om bibliotek bare dreier som om BØKER
Nok et eksempel på uvitenhet blant FrP’ere.
Begrunnelse:
“En løsning vi ser for oss er slik DVD-utleie fungerer i dag. Dette er jo et kroneksempel på at kulturen lever godt privat”
Var det en vits? Hvem lever av DVD utleie idag???
Det er interessant å se hersketeknikkene som brukes av f. eks “bibliotekdama” med ord som uvitenhet. Du har jo ingen grunn til å hevde at disse FRPerne er så veldig uvitende om biblioteker. Kanskje du tror at man må ha jobbet der for å kunne uttale seg? Man har også videofilmer som man kan låne der, det kan man like så gjerne leie andre steder. Samt lydbøker som kan kjøpes i en bokhandel. De “unike” perlene av noen bøker som flere sier at blir borte på private biblioteker, kan man f. eks ha på Universitets bibliotekene som kan ha slike verker. Og jeg kunne gjerne hatt en “Kvikklunch E6? eller “Bama highway”vei i Norge. Da hadde vi i hvertfall hatt gode veier som det offentlige ikke makter å lage tross enorme summer som tas inn i skatter og avgifter hvert eneste år!
Gladjenta sa: “De “unike” perlene av noen bøker som flere sier at blir borte på private biblioteker, kan man f. eks ha på Universitets bibliotekene som kan ha slike verker.”
Ok, men hvem skal finansiere driften av disse bibliotekene da (hvor mange av dem bør man bevare synes du?)
Da blir det vel fritt frem for universitetsbibliotekene å ta saftige gebyrer for dokumentutlån til private biblioteker da? Skal vi si 1000 kr pr lån?
Siden Ola “hijacket” med å blande inn finansiering av veier så mener jeg at bilistene, altså brukerne, skal betale dette selv.
Kutt ut årsavgift, bompenger, hk-avgift etc, men behold drivstoffavgiften og øremerk midlene som kommer inn til vedlikehold og bygging av nye veier.
Dermed har man brukerfinansierte veier hvor man betaler etter forbruk. Det må vel være den mest rettferdige måten å finansiere veier på?
Glajenta: Man er ikke automatisk utsatt for hersketeknikker fordi om man tar feil. I artikkelen står det at “andre enn studenter bør i større grad få tilgang til bibliotekene på Universiteter og Høyskoler”. Å påstå noe sånt er uvitenhet – som flere her har sagt nå er det fritt fram for alle over 18 år å låne bøker ved universitetene.
Artikkelforfatteren har en bred og brokete fortid her på Liberaleren med angrep på biblioteksektoren:
http://www.liberaleren.no/?s=biblioteket
Synes Frp bør fremme forslag om full privatisering av skolen fra barnetrinnet og opp i samme slengen, slik at de som stemmer Frp kan betale for ungas utdannelse sjølv!
Tulluta, ja det er en veldig god ide og forslaget burde fremmes. Men desverre så er nok FRP og FPU altfor sosialdemokratiske for å faktisk fremme et slikt forslag.
Eg trur ikkje det å leggje ned folkebiblioteka vil få nokon positiv kommentar frå nokon “internett-guru” nokon stad. Dette kan eg seie fordi eg kjenner litt til aktivistane på dette feltet, og eg tippar dei fleste av dei høyrer til høgresida i politikken også forresten.
Motsei meg gjerne. Det er bibliotek over heile verda, og det burde vere lett å finne smarte og vidkjende teknologar eller informasjonsekspertar som tykkjer det er ein god ide å leggje ned folkebibliotek. Eg tvilar sterkt på om de kan finne ekspertar som meinar dette er lurt uansett politiske preferansar. Det burde vere ein tankross for Aina Stenersen og Karine Skaret.
Det er flust av spanande liberalistiske idear å arbeider for, medan denne ideen har spenst som eit strykejarn.
Av alle ting en vil privatisere, og legge sin energi på så er altså bibliotek et viktig moment. En institusjon som kan kanskje sies å være den aller viktigste for den vestlige verden.
Jeg er dypt imponert. Men hva skal man ikke gjør for å verne vår kultur mot onde innvandrere. Ironien er til å ta og føle på.
Fullstendig enig med Pål M. Lykkja sine tanker.
Å privatisere bibliotekdriften er en god ide. Rett og slett fordi det er uheldig at staten er aktør innen konkurranseutsatte område, fordi staten også er regulator og premissgiver for konkurransen. Det er umulig for liberalister, som ønsker å fremstå som konsekvente, å forsvare dagens biblioteksektor og lovgivningen.
Til de som kritiserer FpU for at lovverket setter stopper for forslaget, Nasjonalbiblioteket osv. Ingen kan forvente at politikerne i alle sammenhenger skal skrive lovtekstene på forslagene som fremmes. Det må byråkratiet gjøre, etter vedtak. I denne saken må det være vedtak om en ny politikk i Stortinget. Det er naturlig at Stortinget ber regjeringen utrede en ny ordning den dagen det blir flertall for en endring i nasjonalforsamlingen. Det vil fortsatt ta mange år før et flertall går inn for privatisering, men forhåpentligvis kommer vi dit en eller annen gang.
Er det umulig å privatisere bibliotekdriften, vil det også være umulig med privatisering av for eksempel NRK. Slik kan vi ikke tenke, fordi da er det umulig å oppnå fremskritt. Verden er i endring og heldigvis for det.
Privatisering er fremskritt? Er det virkelig så enkelt å være liberalist?
Verden er i endring ja, men du verden så få som krever at biblioteker og arkiver gjøres private i stor grad. T.o.m brannvesnet vil de fleste ha offentlig, og der har liberalistene historisk vist at det ikke er så veldig nyttig å ha konkurrerende virksomheter.
Norskgoy, nei det er ikke enkelt å være liberalist. Når skattefinansierte ordninger blir innført er det vanvittig vanskelig å avvikle ordningene. Norges oljeinntekter er nok litt av årsaken til en voldsom offentlig sektor, fra bibliotek til SFO og kulturskoler. Til og med Høyre fremstår nå som et sosialdemokratisk parti, selv om AP og Høyre er uenige om blant annet konkurranseutsetting.
La meg sitere Lene Johansen i en bloggpost hun skrev tidlig på år 2000-tallet.
“Kansas City still has treasures that I have not discovered. This weekend I found a new gem. It is called Linda Hall Library and is situated on 51st and Cherry, right off the Plaza. It is housed in a beautiful building with big open windows. Inside you find helpful and knowledgeable staff that seems to love their job with a vengeance. They have several great pieces of art displayed and plenty of space to study. The big windows that cover the entire south side of the building overlook the garden.
Libraries are amazing things and the Linda Hall Library is extraordinary. It is the largest collection on science, technology and engineering in the world and it was right here in my backyard all this time. What makes the collection even more extraordinary is that the library is privately owned and funded.
Regardless of all good intents, this library could not have existed in Scandinavia. When we established our welfare states in the post war era, we simultaneously killed all philanthropic tradition. For some, this was an unintended consequence of the project, for others it was a desired effect.
The welfare state took over the funding efforts for all non-profit organizations in Norway, ranging from the political parties youth organizations to charities. To make the contributions less arbitrary they designed rules for how to be eligible and hired bureaucrats to process the applications. This happened on all three levels of government.
Through the eligibility rules the government changed the behavior of the organizations. The rules favored particular organization models, membership models and activity patterns. If you went outside of this model, your organizations would loose funding. The focus on structure that was the basis of the funding model also took effort away from the issues the organizations was meant to pursue.
The times changed however, and the organization models of the 50’s did not fit as snugly with the lifestyle of the 90’s. The 80’s and 90’s resulted in a decline in memberships. In an effort to retain their funding, several organizations including the Labor party’s youth AUF started organized fraud schemes to pump up their membership numbers and activity lists.
The behavior of these individuals was inexcusable, but would the extent of their fraud have been possible in the American philanthropic tradition where the donors are involved with the daily operations? I do not think so. It would have been counterproductive for the effect the donors wanted to achieve by spending time and money on a cause.
The welfare non-profit model also discourages private donations for causes. There are no tax incentives for private contributions, and Sweden even add an additional tax on the gifts. I can not think of any other motivation for this policy than to prevent the government from loosing control over which causes gets contributions and not. Some of the effects of this have been that some causes never get started, or if they do, they do not last long.
The high tax rates in Norway and the contribution by proxy have several effects as well. First of all, a lot of Norwegians feel that they have contributed their share through the tax bill. They might contribute more if the opportunity arises, or if they are personally involved in a cause. But this is a minority. The most important difference however is that philanthropy is considered to be for rich people only.
Norwegians are not a poor lot by any means; a majority of the population is middle class. The main difference between a Norwegian and an American is that the assets of a Norwegian primarily consists of their house, while the American will have retirement savings and other capital assets to their name as well. The mandatory public retirement savings and the tax level means that there are few “rich people” in Norway.
The end result is the same; the philanthropic tradition in Scandinavia is utterly and thoroughly gone. An amazing institution like the Linda Hall Library, with their extensive collection, their beautiful garden and their helpful staff would not exist if Linda Hall had lived anywhere but USA”.
Jeg leser at en del her syntes dette forslaget er naturlig dersom man ønsker å være en prinsipiell liberalist. Jeg trodde liberalismen brakte med seg noe positiv i forhold til merkantilismen og kongeveldet med krav om likhet, frihet og brorskap. Kunnskap har jo vært en hellig ku for liberalister når det kommer til å kunne gjøre overveide gode valg. Iallefall hvis vi skal tro den europeiske liberalismen fra opplysningstiden. Hvordan kan det å redusere tilgangen på kunnskap som er tilgjengelig for alle være i liberalistens ånd? Jaja, så har dere kanskje lest litt Friedman og kanskje har dere bilde av Reagan og Thatcher hengende over senga, men det er noe uharmonisk mellom de opprinnelige liberalistenes frihetstanker og nyliberalistenes korporasjonisme. Hvorfor er alt bedre dersom det eies av et multinasjonalt selskap som gir katta i deg og dine, istedet for en stat der du har representativ makt gjennom nasjonalforsamlingen. Dette minner litt om en ekstrem form for sosialisme.
Den originale liberalismen har mange flotte ideer og vyer, men i dag minner det mer om fjas og prinsipprytteri. Tilbake til kildene sier nå jeg, og de finner vi, ja på biblioteket.
Bjørn Magne. Eg lurer på om du blandar kommunalt finansierte bibliotek og den statlege innkjøpsordninga?
Innkjøpsordninga burde ein ha gjordt noko med, og tilpassa drifta av biblioteka slik dei hadde gått frå “samle globalt-tilby lokalt” til “samle lokalt-tilby globalt”.
Men, biblioteka som “mini-litteraturhus”, deira fantastiske potensiale som ein stad å sosialisere, det meinar eg må ha offenteg finansiering.
Det er som du seier ikkje nokon omfemjande filantropisk tradisjon i Noreg slik ein ser i USA, og det vi nok ta lang tid før ein kan byggje opp slike tradisjonar. Eg tvilar også på at filantropi vil greie å finansiere eit på langt nær så bra tilbod som me har i dag.
Når det gjeld kva som er konsekvent liberalisme er det eit filosofisk spørsmål. Å tvihalde på privat helseforsikring til dømes når det har vist seg at det Kenneth Arrow skreiv i sin vidkjende artikkel frå 1963 har slått til i snart femti år over heile verda, kan umogleg vere serleg smart, og eg tvilar på om det eigentleg er konsekvent liberalisme også.
Denne Nature artikkelen gir faktisk interessante prov på at menneskehjerna er langt meir sosialt innstilt enn ein har trudd, til og med den økonomiske liberalismens stamfar Adam Smith meinte at mennesket var langt meir enn ein nytteoptimerande skapning (eg reknar med at du som tilhengjar av privatisert bibliotek blar opp 32 USD glatt for å vere med i ressonnementet mitt vidare:-)
“Consistent with inequality-averse models of social preferences, we find that activity in these areas was more responsive to transfers to others than to self in the ‘high-pay’ subject, whereas the activity of the ‘low-pay’ subject showed the opposite pattern. These results provide direct evidence for the validity of this class of models, and also show that the brain’s reward circuitry is sensitive to both advantageous and disadvantageous inequality.”
http://www.nature.com/nature/journal/v463/n7284/full/nature08785.html
Har du vurdert Genero-prosjektet til Fribit.no forresten? Kva synes du om den måten å gjere det på?
Pål M. Lykkja, jeg tenkte på bibliotekene. Selv om bibliotekene som er vanlig for folk flest er drevet av kommunene, er lovverket utformet av Stortinget og driften er skattefinansiert. Innkjøpsordningen er kommentert i andre artikler.
Jeg synes Genero-prosjektet er positivt. Handel, altså frivillige avtaler mellom ulike parter, vil alltid bli støttet av liberalister.
Bjørn Magne. Bra at du er positivt innstilt til handel, da regner jeg også med at du er positiv til alternativer som byttehandel, og arbeidskraftbasert veldedighet, såkalt dugnad?
Leste du forresten Nature artikkelen jeg lenket opp?
“I dag har barn og ungdom ofte et godt utvalg bøker på skolene sine[...]”
Kan noen vise meg en slik offentlig grunnskole? Synes FpU burde organisere en omvisning på skolebibliotekene for Stenersen og Skaret…
Kan ikke FPU gå foran med et godt eksempel og privatisere politikken, og levere tilbake stemmestøtten de får fra staten? Det er vel ingen menneskerett å få offentlig støtte til å drive politiske ungdomspartier heller..
Det har du helt rett i, og Klassekampen holdt på slik i hine, hårde dage. De nektet å motta statsannonser som som i praksis fungerte som pressestøtte.
Men det har noe med at man må konkurrere på like vilkår. FrP fremmer såvidt meg bekjent forslag om å fjerne partistøtten.
Det beste for FpU og FrP var om de kunne samle inn like mye penger som statsstøtten utgjorde, og dermed være uavhengige av partistøtten.
Problemet kan være at staten da ville fordele de tilbakebetalte /nektet mottatte pengene på de andre partiene. Så pengene burde FrP la stå på konto til de en dag kunne betale tilbake – uten å risikere konkurransevridning.
Dette er vel det mest langsiktige FrP noen gang har kommet med?
Om dette går gjennom blir det jo om en 10 års tid flere kunnskapsløse amøber i dette landet som faller for enkle populistiske utsagn som fastpris på bensin.
“Tenkt deg å gå Chess-biblioteket, hvor kult er ikke det, uttaler Skaret.”
Nå har jeg tenkt over det og nei, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor dette skulle være så mye kulere en Deichmanske. Det er nok en av de mange grunnene til at jeg aldri meldte meg inn i FpU.
For et forslag, Fpu! Dette er virkelig framskritt!
På den annen side, tar man vekk mulighetene for enhver til gratis kunnskap, vil det kanskje bli flere kunnskapsløse her i landet, noe som vil bety høyere oppslutning for FrP!
[...] en kommentar på Ditt Oslo, skrevet av journalist Nils Skumsvoll. Det henviser til forslaget fra FpUs Aina Stenersen om å privatisere bibliotekene, og har en henvisning til Liberaleren. Les kommentaren her. [...]
Sjekk artikkel 27 i FNs menneskerettigheter.