Pizza eller politi?

av | 7. mai 2011 kl. 15.19 | 10 kommentarer

I gårsdagens debatt hadde Michael Tetzschner et innlegg med et svært interessant eksempel. Liberaleren trekker konklusjonen av hans poeng.

Stortingsrepresentanten hvis tale du kan se her, påpekte forskjellen på å ringe etter pizza i Oslo kontra å ringe etter politi:

«Når vi sammenligner hva det private markedet klarer å få til usubsidiert, så er det slik at de fleste av oss som bor i en by, vi er vant til at vi kan ringe en pizzaleverandør og få en pizza levert på døren i løpet av tredve minutter og er den ikke varm, så får vi prisavslag. Men hvis vi ringer politiet, så spør de om tyvene har gått. For hvis de har gått, kommer de dagen etter, hvis det da er av interesse å sikre spor. Denne forskjellen, det er en av de største utfordringene og kanskje også en av de største grunnene til at vi har politikerforakt. Fordi politikerne ikke sørger for at staten løser sine viktigste oppgaver, der vi alle har ideer om hvordan vi sammen kunne bidra til det.»

Han unnlater imidlertid å trekke konklusjonene fra sitt generelle poeng og henfaller til borgerlig naivitet. Grunnen til at man får slik herlig pizza og god service er at det er private aktører i en klar konkurransesituasjon. Hvis ikke Spice gir meg den pizzaen jeg ønsker med tilhørende service, ringer jeg Flamenco-pizza. Hvis de ikke gir meg det jeg ønsker, så kan jeg gå til Pizza Baronen. Hvis disse høykvalitetsproduktene er for dyre, kan jeg gå til pakistaneren på hjørnet og få et billigere alternativ. Det frie marked. Hadde dette vært en tale, hadde jeg hevet blikket og ropt ut et høylytt halleluja. Det hadde sikkert ikke passet seg på Høyres landsmøte…

Politiet er derimot et offentlig monopol. De har ingen konkurrenter. Det er ingen konkurranse. Du kan ikke ringe noen andre hvis du ikke er fornøyd.

Det går et viktig politisk skille mellom høyresiden og venstresiden.

Venstresiden har ikke skjønt at private løsninger fungerer bedre enn offentlige. De har en naiv tro på at profittbaserte leverandører er dårlige og at det offentlige er befolket av gode mennesker som kan løse alt på grunn av sitt gode sinnelag. De trekker derfor konklusjonen at det offentlige bør løse problemer. Riktig konklusjon, hvis utgangspunktet hadde vært riktig.

Høyresiden har derimot skjønt at privat konkurranse gir bedre produkter enn offentlig monopol. De har skjønt at de som jobber i det private er like gode mennesker som de som jobber i det offentlige, men at de på grunn av incentiver må skjerpe seg og tilby menneskene det de ønsker på en god måte. De trekker imidlertid den pussige konklusjonen at man på de viktigste sakene bør bruke det dårligste alternativet til å løse problemer som det dårligste alternativet har skapt. Det er dårlig logikk.

Jeg tror dette kan forklares på tre (minst) måter.

1) En god del borgerlige politikere tenker rett og slett ikke særlig godt. De støtter det private fordi de jobber der og av gammel vane, på samme måte som en god del offentlig ansatte støtter offentlige løsninger.

2) Det er stemmer å hente på å tenke dårlig, og politisk suksess måles primært i valgresultater. Politiske tiltak treffer konsentrerte velgergrupper, mens skattelettelser spres utover andre. Dessuten er det lett å «forstå» mer penger, men vanskelige å skjønne at private entreprenører vil finne gode løsninger for å tjene penger, løsninger som kanskje ennå ikke eksisterer, men vil gjør noen rike hvis de lykkes.

3) All politisk debatt skjer fra venstresiden. Høyresiden slipper å svare på innsigelser om at de er for positive til offentlige løsninger. Det er «ingen» som står på barrikadene for å utfordre dem med at «nei, vi vil ha alt privat fordi det er best».

Det er godt å kunne heve blikket og si at i hvert fall Liberaleren vil ha de beste løsningene også på de viktigste samfunnsområdene.


Kommentarer

  1. Morten | 7. mai 2011 kl 20.36

    NYPDimples?

    Burde dette trekkes til konklusjonen at vi burde ha et fritt marked av private aktører som skulle drive konkurerende politivirksomhet? Å privatisere statens voldsmonopol høres ikke lovende ut spør du meg.

    Det bør vel nevnes at politivirksomhet ikke er det samme som å levere pizza (burde det ikke være unødvendig å påpeke dette?), verken i omkostninger for en utrykning; i planlegging eller i tid det tar å fullføre en visitt. Ei heller kan vi garantere at pizzaen faktisk kommer til tiden, men jeg antar at det ikke er tilsvarende oppslag hver gang pizzaen er sen som når politiet eller sykebilen er det.

    At private tjenester er så oppsiktsvekkende effektive er stort sett en myte basert mer på anekdoter og løse påstander enn noe annet. Stort sett alle organisasjoner av en vis størrelse er ineffektive og byråkratiske. Tegneserien Dilbert ble populær fordi kontorarbeidere både i det private og offentlige kjente seg igjen i det kronisk dysfunksjonelle kontorlandskapet i en stor hierarkisk organisasjon.

    At konkuranse løser alt er en fin teoretisk modell, men mangler bunn i virkeligheten. Der ser vi langt oftere at verden er langt mer komplisert. Mangt et mindreverdig produkt har klart seg helt utmerket på tross av konkuransen.

  2. norskgoy | 7. mai 2011 kl 21.27

    Lurer egentlig på hvordan politi skal tjene penger. Insentivet til politiet er dermed å presse på for mer lover, og dermed låse flere inne for tulleting. Noe man så tendenser til i deler av Usa der man fant på slike ting.

    I ekte god liberalistisk ånd selvsagt.

  3. Bent Johan Mosfjell | 8. mai 2011 kl 13.53

    Til Morten:
    1) Ja, det bør trekkes til konklusjonen at private bør drive konkurrerende politivirksomhet. Men, hovedproblemet er ikke at Høyre ikke gjør dette, men at de ikke velger privat finansiering på viktige saker som f.eks. helsevesen eller skole.
    2)Det er helt riktig at private ikke alltid er så effektive og at det er et problem med størrelse i forhold til ineffektivitet og byråkrati stort sett uavhengig om eieren er offentlig eller privat. Men, staten og det offentlige er større eneheter enn de private alternativene og vil således rammes hardere, altså ved en komparativ studie, vil de komme dårligere ut.
    3) Konkurranse er ikke den salige løsningen på alt, men konkurranse er bedre enn mangel på konkurranse. Det viktige er muligheten til å velge vekk, en exitmulighet.

    Til norskgoy:
    Sammenligningen med USA er irrelevant, USAs økonomi er gjennomregulert og ikke liberalistisk, men blandingsøkonomisk. Og det er meningsløst å sammenligne incentivene innenfor rammen av et offentlig monopol, med incentivene som vil oppstå når de må tilfredsstille kunder.

  4. norskgoy | 8. mai 2011 kl 14.02

    Herlig. Hvor mange forskjellige politikorps vil du ha i Stavanger f.eks? Fanger man ikke nok potensielle kriminelle får man jo jobben sin nedlagt.

  5. Bent Johan Mosfjell | 8. mai 2011 kl 14.35

    Godt spørsmål siden det illustrerer et intellektuelle hovedproblem i debatten om offentlig eller privat. Noen tror at dersom man ikke kan sitte sentralt med full oversikt og vite hvordan ting skal utføres, så vil det ikke kunne finnes gode løsninger. I virkelighetens verden er det faktisk slik at de gode løsningene ikke er sentralt styrt.

  6. norskgoy | 8. mai 2011 kl 18.54

    Kan gjerne være et intellektuelt problem, men du svarer nå ikke på det intellektuelle problemet som omhandler to eller flere politikorps som kjemper om «kundenes» gunst i ett gitt geografisk område, og hva dette eventuelt ville føre med seg av problemer, og goder hvis en tror det.

    Å ta en politikervending ala «Det er lokalt de gode løsninger er» kan snues fortere enn HøyreErna kan snu på en femøring; «det er også lokalt problemene oppstår».

  7. Bent Johan Mosfjell | 8. mai 2011 kl 20.05

    Grunnen til at jeg ikke svarte på det, var fordi det ikke var det du spurte om.

    Det er skrevet mye om den aktuelle problemstillingen. Hvis du er opprinnelig nysgjerrig, kan jeg anbefale kapittel 12 i For a New Liberty, du finner en online versjon her: http://mises.org/rothbard/newlibertywhole.asp

    Hvis du bare kverulerer, kan jeg gi deg en forenklet kortversjon: Væpnede konflikter er kostbart, derfor har de ulike selskapene incentiver til å finne fredelige forhandlingsløsninger for å løse uenigheter. Selskaper som velger en konfrontativ løsning, vil påføre sine kunder ekstra kostnader og således miste kunder til billigere og bedre selskaper med en bedre forretningsstrategi.

  8. norskgoy | 8. mai 2011 kl 22.18

    Nå har det vel seg at selskaper ikke alltid har sammenfallende ønsker. Slike tanker går ofte utover den berømte konkurransen som libertanere synes så meget om. Dessuten tar man da heller ikke hensyn til at individet kan ha helt andre prioriteringer enn selskaper.

    Hvis ett selskap, eller individ sokner til en type politi som ikke prioriterer etterforskning på handling x, mens annet selskap eller individ sokner til et annet politi som prioriterer handling x har man den delekate situasjonen at begge politiselskaper har en risiko for å miste sin kunde(er). De vil altså etterforske til det beste for sine kunder. Hvordan en skal løse den floken i domstolen etterhvert blir spennende å vrøvle videre om. Særlig effektivt er det dog ikke.

    Det har seg slik at den kriminelle verden er det to eller flere parter som står i konflikt med hverandre, og derfor er behovet for et felles syn på lov et aksiom for at dommen skal vedtas av begge. Etterforskning er en del av lovens anvendelse. Voldsmonopolet er en annen del. Skal like å se politimann A arrestere en person for mulig handling men som mener seg forfulgt og dermed påkaller beskyttelse slik «hans» politimann må intervenere. Han har jo betalt for å bli beskyttet mot kriminelle.

    Nå vet jeg at en del libertanere har vondt av å ta historiske lærdommer men;
    “But suppose an emergency occurs and a Company A policeman sees someone being mugged; will he stop to ask if the victim has bought insurance from
    Company A?”

    Ta det samme for en av de andre nødetatene. Brannkorps. Historien har vist veldig godt hva som vil skje, og da kan jeg anbefale «gangs of new york» der det skildres hur det var. Så før motargumentet om at dette er onde kommunister i Hollywood som portretterer så gå til historiebøkene. For, for å bruke ditt favorittord, for hvor er incentivet til brannmann å _ikke_ spørre om forsikring er tegnet?

    Ditt forsvar er at avtaler mellom de forskjellige politiselskaper, som vil medføre et abnormt byråkrati selvsagt, vil løse slik. Men avtaler medfører alltid avtalekonflikter. Det gir ingen garanti for at politimann A vil faktisk utføre en moralsk plikt å stoppe en umoralsk handling ovenfor en person som sokner til politimann B. Og til det skriver boken din det utrolige argumentet: Goodwill gjør at politimann A reagerer. Vel vel vel….

  9. Gullstandard | 9. mai 2011 kl 12.17

    Bent Johan sammenligner epler og pærer her.

    et av de svært viktige argumentene mot offentligf helsevesen o.l. er at det ikke er noen sammenheng mellom betaler, tjensteryter og -mottager. Det er altså ingen korrekt incentivstruktur so dirigerer prisdannelsen og produksjonen.

    Noe lignende er tilfelle med de unike oppgavene som er (de eneste) staten skulle og burde drive med; nemlig politi, rettsvesen og forsvar. Det er ikke noe umiddelbar sammenheng mellom tjenesteyter, betaler og mottager.
    Direkte vakthold har en slik sammenheng, men nasjonall innsats mot organisert kriminalitet har det ikke, i noen direkte og tydelig form.

  10. Gullstandard | 9. mai 2011 kl 12.17

    Konkurranseelementet er derfor ikke tilstede på samme måte som i normal virksomhet.

  • Dagens sitat

    A good politician is quite as unthinkable as an honest burglar.

    — H. L. Mencken
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter