Høyre med sosialistisk skolepolitikk!

av | 8. mai 2011 kl. 14.21 | 17 kommentarer

Jeg hadde tenkt å skrive en lengre artikkel om Høyres skolepolitikk, men det fortjener de rett og slett ikke! Jeg har lest innstillingen fra Høyres grunnskoleutvalg og hørt på debatten på landsmøtet. Begge plasser ble ordet «privat» overhodet ikke nevnt. Av noen! Høyre mener at politikerne skal styre skolen, og jeg føler for å sitere Stalin: «Skolen er et våpen hvis effekt avhenger av hvem som holder det og hvem det er rettet mot.»

La meg derfor fremme et mer sivilisert syn på den viktige utdanningen av unge mennesker: Skole bør være fullstendig privat uten offentlige bevilgninger!

Gratisgoder har en tendens til å bli dårlige, mottakerne stiller ikke samme krav som når de selv betaler for en tjeneste. Dersom foreldre selv må betale for sine barn, vil de ha en helt annen innstilling enn i dag. Når brukerne og betalerne blir samme gruppe, vil de kunne stille helt andre krav. Mottar de ikke et tilfredsstillende tilbud, vil de ta med seg pengene sine og gå en annen plass.

Det er også rettferdig at foreldre betaler mesteparten av skoleutgiftene. Det er en glede å ha barn, og de som er så uheldige å ikke ha denne gleden, bør ikke straffes ekstra gjennom å betale for dem som har gleden av barn.

Den vanligste innvendingen er alltid hensynet til de fattigste. Denne brukes alltid som en begrunnelse for å frata mennesker selvbestemme over sitt eget liv. Det er perverst å bruke det at noen ikke har råd til noe som et argument for å ta denne muligheten fra alle dem som faktisk har lyst og mulighet til å bestemme over egne barns utdannelse.

Dernest er det slik at så godt som alle i Norge i dag vil ha råd til å betale for sine barns utdannelse i Norge dersom man tenker livsløpsinntekt. Dette kan lett organiseres. Og med tanke på hele «skolegangen» fra barnehage til ferdig student, er det faktisk slik at det er «de fattige» som subsidierer «de rike». Ressursfattige elever dropper ut lenge før mastergraden er innlevert.

Skolene vil få andre inntektskilder enn direkte foreldrebetaling. Sponsing og stipender har en viktig funksjon i et sivilisert samfunn. Med folks opptatthet av at alle barn skal ha muligheten, vil skolegangen til reelt fattige ikke være truet, selv i et fullstendig privatisert skolevesen.

Hvordan de private skolene vil bli organisert, drevet, eiet og styrt vil variere. Jeg har mange synspunkter på dette, men det får bli en annen artikkel.


Kommentarer

  1. norskgoy | 8. mai 2011 kl 19.02

    Så, du støtter å oppheve opplæringsloven også?

  2. Dan Femoen | 8. mai 2011 kl 19.11

    Nå må du komme deg innendørs! Du har sittet for lenge i sola 😉

  3. Bent Johan Mosfjell | 8. mai 2011 kl 20.11

    Til norskgoy: Ja, selvfølgelig!

    Til Dan: Lenge siden sist, jeg så deg dessverre ikke på møtet. Håper du ikke har sittet for lenge innendørs… 😉

    Rent praktisk var det mest skuffende at forslaget om å kunne si opp dårlige lærere ikke ble vedtatt. Ut ifra min praktiske erfaring vil noe av det viktigste virkemiddelet i skolen være en loftsopprydding der et ukjent antall elendige lærere får sparken. Av hensyn til stillingsvernet, får de lov til å mishandle nye elevkull år etter år. Det er en skam!

  4. norskgoy | 8. mai 2011 kl 21.35

    hehe, ikke ofte jeg treffer på folk som vil dummifisere nasjoner/samfunn. Men engang må være den første.

  5. Bent Johan Mosfjell | 8. mai 2011 kl 22.00

    Jeg treffer hele tiden mennesker som tror at alt blir dårligere uten at staten lager detlajreguleringer for det.

    Her er forresten loven, for dem som trenger bekreftelse på at det er detaljreguleringer: http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

  6. norskgoy | 8. mai 2011 kl 22.24

    For å ta paragraf 2-1, som er basis for at man har en grunnskole, så skal altså den falle. Det man egentlig sier er at barn av foreldre som velger vekk utdanning må betale for noe de selv ikke kan noe for. For det er et paradoks, når dette barnet vokser opp så kan det da i værste fall hverken lese eller skrive, og da blir opplyste valg en smule mer vanskelig.

    La meg gjette. Veledighet skal bøte på dette?

  7. Skjoldet | 8. mai 2011 kl 23.33

    norskgoy, basert på det som læres i norges skoler og universiteter så er en stor del av nasjonen allerede dummifisert.

  8. norskgoy | 9. mai 2011 kl 08.48

    Kanskje det, men det læres isåfall så meget at man kan lese utopiske tekster om organisering av et samfunn.

  9. Gullstandard | 9. mai 2011 kl 12.09

    Det læres så meget at folk på universitetsnivå tror at CO2 er et giftig stoff.

  10. Gullstandard | 9. mai 2011 kl 12.10

    Les forresten statistikk over «literacy» i USA, la oss si de siste 250 år. Sammenlign med skoleordninger i samme tid.

  11. norskgoy | 9. mai 2011 kl 14.25

    Jasså. CO2 kan altså ikke være giftig under de riktige omstendigheter? Visste ikke det gitt, man lærer meget av nye ting på nett.

  12. Gullstandard | 11. mai 2011 kl 10.47

    Nei, det kan ikke det. CO2 kan skade folk og fe, ved å fortrenge oksygenet, og dermed føre til kvelning, men det er ikke en toksikologisk effekt.

    http://www.snl.no/gift

  13. norskgoy | 11. mai 2011 kl 11.07

    Kan så være. Selv vil jeg hevde tavlerommet er giftig om CO2 anlegget er aktivt. På samme måte som cyanid i homeopatverden ikke er giftig.

    eller som snl skriver; Det finnes imidlertid ingen klar definisjon av begrepet gift.

    Ellers er jeg spent på din definisjon av toksikologi, som fraviker et viktig klassisk moment; dose/mengde.

  14. Gullstandard | 11. mai 2011 kl 11.13

    Den fraviker ikke prinsippet om dose. CO2 i små doser er aldri farlig. I store doser er den heller ikke farlig annet enn ved at den fortrenger andre, nødvendige stoffer. Det er på den måten en CO2-basert brannslukker virker.

    Eksempel fra snl viser dette klart:

    «Koksalt, tatt inn i store mengder, over 300 g i døgnet, kan virke drepende, og rent vann, som bringes inn i blodbanen i tilstrekkelig mengde, virker skadelig, uten at koksalt og vann derfor kalles gifter. »

    Her er en annen vinkling på ikke-gifter: http://dhmo.org/

  15. norskgoy | 11. mai 2011 kl 12.35

    De kalles vel ikke gifter fordi det er gjengs dagligtale. Men toksikologisk kan vann være en gift på samme måte som x. Men i det øyeblikket koksalt når 300g, hva er da koksalt for organismen som mottar denne dosen? Nettopp.

    No shit sherlock at det er slik co2 funker…
    Men dette er jo artig definisjonsslossing.

  16. Gullstandard | 11. mai 2011 kl 14.49

    Nei igjen. En gift er skadelig i SMÅ mengder.

    Etter din «definisjon» kan alt kalles gift, bare det er skadelig på en måte. Det gir ikke mening.
    Fordi om en definisjon er litt upresis, betyr ikke det automatisk at den er fullstendig ugyldig, og at alle referenter kan inkluderes, uansett.

  17. norskgoy | 11. mai 2011 kl 15.36

    Ermmm..hvordan definerer du «små»? ppm, kg eller gram? Og hvordan skal du da komme over problemet med volum, som vil definere hva som er giftig i små eller større konsentrasjoner. Dermed er du i den situasjonen at gift er en definisjon som er flyktig som er avhengig av andre parametre.

    Gift er det som med en gitt konsentrasjon skader en organisme. Dermed kan det som er gift for mennesker være helt ok for en plante i uante mengder.

    Hvem har sagt at definisjonen er ugyldig, problemet er at du prøver å definere vekk konsentrasjon (volum) og mengde, ved å innføre en bestemt (her den presise betegnelsen på mengde; små) massebetegnelse.

  • Dagens sitat

    The most dangerous man, to any government, is the man who is able to think things out for himself, without regard to the prevailing superstitions and taboos. Almost invariably he comes to the conclusion that the government he lives under is dishonest, insane and intolerable, and so, if he is romantic, he tries to change it. And if he is not romantic personally, he is apt to spread discontent among those who are.

    — Henry L. Mencken
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter