Vi tester NRKs valgomat – for Oslo

av | 24. august 2011 kl. 00.01 | 5 kommentarer

Fordelen med NRKs valgomat er at den har en kombinasjon av rikspolitiske og lokalpolitiske saker. De rikspolitiske tar da opp i seg ideologiske skillelinjer, mens de lokalpolitiske spørsmålene er unike for hver kommune. NRKs valgtest er dermed den eneste som tar på alvor at det faktisk er lokalvalg iår.

To andre momenter har også vært viktige for å velge Oslo når NRKs valgomat skal testes. For det første er Oslo landets hovedstad og har kanskje den mest ideologisk orienterte valgkampen. I tillegg stiller det tilnærmet mest liberalistiske partiet i Norge, Det Liberale Folkepartiet (DLF) liste kun i Oslo. Liberaleren og DLF har markant uenighet på en del områder – men de angår ikke nødvendigvis lokalpolitikken.

Det er også viktig at i NRKs valgomat har jeg som velger mulighet for å vise hvor viktig jeg synes det enkelte spørsmål er for mitt partivalg.

I Oslo er det hele 15 partier som stiller til valg. Det er naturligvis partiene på Stortinget; SV, Ap, SP, KrF, Venstre, Høyre og FrP. I tillegg det mest kjente av partiene utenfor; Rødt (tidligere Rød Valgallianse).

Så har du alle partiene som vanligvis rubriseres i gruppen «andre» i alle meningsmålinger; Miljøpartiet De Grønne (MDG), Pensjonistpartiet (PP), Kystpartiet, Demokratene, NKP, DLF og Kristent Samlingsparti. Noe for enhver smak, altså.

Hvordan det gikk i Oslo ved kommunevalget i 2007 kan du se her og her.

Stilt overfor så mange partivalg må jeg naturligvis svare at jeg er usikker på hva jeg skal stemme.

Generelle spørsmål

1. «Antall undervisningstimer i grunnskolen bør økes i retning av en heldagsskole»

Mitt svar: Delvis enig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Utdannelse er en av de viktigste oppgavene kommunen har. Istedenfor blandingen av lekeskole, leksehjelp, og oppbevaring av barn efter skoletid bør skoledagen utvides, timetallet økes og kunnskapsmengden ungene skal tilegne seg også økes. Også daglig fysisk fostring kan få bedre vilkår ved en slik ordning. De foreldre som ønsker å betale for morsmålsundervisning kan gjøre dette innenfor den tidsrammen som er i en heldagsskole. Innføres dette vil også behovet for SFO-ordningen forsvinne over tid.

2. «Stortinget bør tvinge frem flere kommunesammenslåinger»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: litt viktig.

Begrunnelse: Norge er en enhetsstat, og det kommunale selvstyret er idag ikke reelt. Kommunene har ikke styring med hvilke oppgaver de skal løse, hvilke utgifter eller inntekter de har. Alt bestemmes av staten. Styringen av lokalsamfunn bør foregå så nær individet som mulig. Altså lokalt. En alternativ løsning til tvangssammenslåing er nøytrale kriterier for overføring av penger fra staten til kommunene; et likt kronetilskudd pr innbygger, med større beløp for dem under 18 og over 67 år og for funksjonshemmede. Dermed vil det være opp til den enkelte kommunes politiske myndigheter å utnytte midlene effektivt, og til å prioritere mellom oppgaver.

3. «Lokale fødestuer og akuttberedskapen på lokalsykehusene må ikke sentraliseres»

Mitt svar: Delvis enig. Vekting: Litt viktig.

Begrunnelse: I en kommune med store avstander og transportutfordringer vil dette være et viktig spørsmål. Også i en kommune som Oslo, med mange innbyggere og relativt små avstander vil dette være viktig (jfr. Aker sykehus. Det er mange sykehus i Oslo-regionen, men de skal da også betjene svært mange pasienter. Å sentralisere akuttberedskap virker å være en dårlig idé, gitt at det ikke nødvendigvis er enkelt å komme fort frem i Oslo-området heller.

4. «I den nåværende økonomiske situasjon er det rom for betydelige lettelser i skatter og avgifter»

Mitt svar: Svært enig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Først og fremst en kritikk av spørsmålsstillingen. Formuleringen er tradisjonell, den fokuserer på at politikerne letter innbyggernes skattebyrde – fremfor den liberalistiske vinklingen; at folk får beholde mer av inntekten sin selv, og dermed også beholder større styringsrett over eget liv.

Norge går bra og da kan politikerne gi folk litt igjen, er tydeligvis tankegangen. Mener du prinsipielt sett at du skal ha større råderett over eget liv og at skattene derfor skal være lave må du krysse av som jeg har gjort i dette spørsmålet. Dette er et prinsippspørsmål, og bør derfor besvares som sådan.

5. «Staten bør IKKE bestemme hvordan far og mor deler fødselspermisjonen»

Mitt svar: Svært enig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Dette er ikke en viktig sak for meg personlig, men ideologisk sett er det en viktig sak. Staten skal ikke blande seg inn i hvordan folk organiserer sitt privatliv. Derfor må svaret bli som det blir her. Jeg er tilhenger av likestilling, og av at fedrene er mer hjemme med ungene mens de er små. Og jeg er kritisk til at ungene skal i barnehave før de er to år. Et par der den ene tjener markant mer penger enn den andre, og har mulighet for å tjene mer og ta mer ansvar bør ha mulighet til at den som tjener minst er hjemme. Da kan den mesttjenende bidra til å styrke familieøkonomien. Men hvis den mesttjenende tar valget om at man ønsker å være hjemme med sine barn er dette et like riktig valg som valget om å maksimere familiens inntjening. Også i dette spørsmålet blir det et rent ideologisk svar.

6. «Det offentlige bør overta alle private kommersielle sykehjem»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Det finnes like mange «Adecco-skandaler» i offentlig drevne helseinstitusjoner som i private eller de av ideelle organisasjoner. Det kan ikke være slik at spørsmålet om privat drift eller konkurranseutsetting/anbud er et ideologisk valg, mens offentlig drift er et naturlig valg. Velger man offentlig monopoldrift er dette like mye et ideologisk valg som å gjøre driften privat – og gi den enkelte fullt ansvar for egen alderdom. Anbudsutsettelse er egentlig en pragmatisk løsning midt mellom de ideologiske alternativene. Man får bevisstgjort krav til og definisjon av kvalitet. Man får prissatt tjenestene, og oversikt over hva den reelle prisen er for de kvalitetskrav man har satt opp. Hvordan kan man velge gode løsninger uten å ha oversikt over hva det faktisk koster? Pengene som brukes er skattebetalernes, og vi har krav på å vite hvordan politikerne bruker pengene våre.

7. «Reglene for familiegjenforening må strammes inn»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Litt viktig.

Begrunnelse: Jeg er usikker på hvor mye dette har med lokalpolitiske spørsmål å gjøre. Man kan se det i en videre forstand, der man trekker inn tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og uteblivelse fra skole. Men: Det er Stortinget som fastsetter reglene for familiegjenforening. Og man kan stille krav om at flyktninger og andre som får opphold på humanitært grunnlag skal ha lært seg sprog og kommet seg i arbeid før familiegjenforening er aktuelt.

Jeg er selv gift med en person som er utenlandsfødt. Kravene til familiegjenforening er stadig blitt strammet inn, blant annet ved at kravet til den såkalte forsørgerplikten er blitt strengere (du må tjene mer, og ingen kan garantere for deg). Liberaleren har tidligere vært inne på at Norge tar imot gal type innvandring; det burde være flere arbeidsinnvandrere – som er motivert for å komme, jobbe og bidra, enn flyktninger og asylsøkere. De sistnevnte er kanskje preget av traumer og er vanskeligere å integrere enn arbeidsinnvandrere. Norge har internasjonale forpliktelser til å ta imot dem, men bør bygge opp et godt mottaks- og integreringsapparat.

8. «Kystkommunene på Sør- og Østlandet bør IKKE kunne gjøre unntak fra byggeforbudet i strandsonen»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Dette handler om miljø, friluftsliv – og privat eiendomsrett. Jeg vektlegger det siste øverst. Om du er så uheldig å ha kjøpt eller arvet en eiendom som ligger i strandsonen er din eiendomsrett mindre verdt enn om eiendommen lå et annet sted. Hvis stat, fylker og kommuner ønsker å sikre det såkalte hundremetersbeltet for alle bør det innføres et generelt forbud – uten unntak – mot bygging i denne sonen. Et slikt forbud er Liberaleren motstander av. Idag er dette spørsmålet et viktig tema når lokalt selvstyre er på dagsorden. Blå kommuner er mer liberale enn de som er styrt av partier i sentrum og til venstre. Ikke så rart, for de blå vektlegger privat eiendomsrett. Et alternativ til statlig forbud mot bygging er at det offentlige kjøper opp dette hundremetersbeltet. Som eiendomsforvalter vil det offentlige dermed ha samme rett og frihet som en grunneier til å benytte eiendommen efter eget ønske. Mitt svar på spørsmålet og vektingen er altså rent ideologisk.

9. «For å trygge økonomisk vekst trenger vi fortsatt industriutbygging, selv om dette skulle komme i strid med naturverninteressene»

Mitt svar: Hverken eller. Vekting: Litt viktig.

Begrunnelse: Hele problemstillingen er merkelig. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning. Også naturen har sin pris. Prinsippet om at «forurenser skal betale» kan brukes slik at prisen for å forurense blir satt så høyt at ingen har råd til å betale for utslipp etc. Private næringsinteresser kan bestemme at de ønsker å bygge en fabrikk som med forurensende produksjon på sin eiendom. Men hvis det finnes avgifter eller reguleringer som gjør at det blir svært dyrt å igangsette produksjon, så må disse utgiftene tas med i regnestykket når eieren skal finne ut om produksjonen er lønnsom eller ikke. Da kan den fort vise seg å bli ulønnsom. Fordi problemstillingen er galt formulert blir det et «ikke-svar».

10. «Flyktninger og innvandrere bør ha samme rett til sosialhjelp som nordmenn, selv om de ikke er norske statsborgere»

Mitt svar: Delvis uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Jeg skal være ærlig nok til å si at det er en utfordring å finne en begrunnelse som ikke blir oppfattet som fremmedfiendtlig. Men min begrunnelse handler om rettigheter, ansvar, og integrering.

For å kunne motta ytelser fra staten forutsetter dette at du har bidratt ved f.eks å jobbe og betale skatt. Eller at foreldrene dine har gjort det. Flyktninger og asylsøkere har ikke bidratt noe (ihvertfall ikke til å begynne med). De kommer på flukt, venter mens deres status avgjøres. Så skal de bosettes og integreres, blant annet ved å lære seg sproget. Deres eventuelle kompetanse skal kartlegges og godkjennes. I denne perioden er de en ren utgiftspost. Når rikspolitikerne har bestemt at Norge skal følge konvensjoner som gjør oss forpliktet til å ta imot flyktninger og asylsøkere bør dette fullfinansieres av staten – uten at det berører ordninger som forutsetter rettigheter som bosatte/borgere av landet.

Integreringen slik det er tenkt å fungere idag, er et offentlig ansvar. Og vi er bundet av konvensjoner. Da bør dette skilles ut fra andre ordninger som er en del av det velferdssamfunnet som er bygget opp over generasjoner.

Så fort flyktninger og asylsøkere integreres og kommer i jobb, vil det være naturlig at deres rettigheter som bosatte og borgere innebærer at de kan søke om sosialhjelp hvis de har behov for dette. Men om sosialhjelp som ordning bør finnes, er en helt annen sak, og utenfor problemstillingen det spørres om. Det spørres heller ikke om arbeidsinnvandrere bør omfattes av ordningen med sosialhjelp. Der mener Liberaleren at det er et personlig ansvar (ellers arbeidsgivers ansvar) å forsikre seg mot arbeidsledighet, sykdom etc.

11. «Det bør være samme mulighet til adopsjon for homofile som for heterofile»

Mitt svar. Svært enig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: En persons evne som oppdrager eller omsorgsperson avgjøres ikke av vedkommendes seksuelle legning. Lovverket bør ikke diskriminere på grunn av seksuell legning. Men dette spørsmålet har strengt tatt lite i en lokalvalgkamp å gjøre, med mindre man mener at homofile ikke er egnet til å oppdra barn, og man går inn for å bruke barnevernet til å ta over omsorgen for barn i homofile forhold. Men så langt går selv ikke de som er motstandere av homofiles rett til å bli vurdert som adoptivforeldre. Mitt svar og vekting er derfor rent ideologisk.

12. «Vi bør satse på et samfunn der kristne verdier og tradisjoner spiller en større rolle»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: svært viktig.

Begrunnelse: Igjen et spørsmål det er problematisk å ta stilling til. For hva er kristne verdier og tradisjoner, annet enn å tro på Gud og feire kristne høytider? Nestekjærlighet, solidaritet, personlig ansvar etc har like mye plass i andre religioner, og hos ikke-troende. Et samfunn der den enkelte er mer bevisst hvilke verdier man ønsker å vise samfunnet, og bygge samfunnet på er jeg for. Men å avgrense det til kristne verdier og tradisjoner er jeg langt mer tvilende til.

13. «Det legges altfor liten vekt på miljøvern i dagens Norge»

Mitt svar: Delvis enig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Igjen et håpløst utsagn. Altfor liten – i forhold til hva? Jeg mener at man godt kunne bruke markedet mer i miljøpolitikken. Altså i størrre grad bruke avgifter for å prissette forurensning. Da finner man ut hva folk er villig til å betale for å forurense eller i verste fall ødelegge naturen. Ønsker man å bevare ulv og bjørn i Norge, eller ønsker man et samfunn fritt for den utrygghet rovdyr skaper? Det offentlige er altfor dårlige til å forvalte sin eiendom, enten det gjelder naturen, veier eller bygninger. Større vekt på privat eiendomsrett kombinert med virkelig prissetting av forurensning ville vært en god miljøpolitikk. Utfra disse premissene kan jeg svare som jeg gjør. Og spørsmålet er viktig, fordi naturens eksistens og funksjonsevne er betingelsen for menneskets eksistens.

14. «Tenåringsjenter bør fortsatt kunne få gratis p-piller uten at foreldrene vet om det»

Mitt svar: Hverken eller. Litt viktig.

Begrunnelse: Det er mulig spørsmålet er med for å skille ut velgere for KrF og Kristent Samlingsparti, og fordi det er en del av skolehelsetjenesten. Begrepet «gratis» betyr at du som bruker eller mottager ikke betaler. Men noen andre gjør det. I dette tilfellet skattebetalerne. Jeg mener at i de tilfeller der det offentlige står som tilbyder av en tjeneste og finansierer den, bør det være en egenandel. For å hindre overforbruk, og for å gjøre bruker mer bevisst på at det faktisk koster noe å ha dette tilbudet.

Det bør også skilles på alder, hvis dette skal være mulig. Er det uvesentlig om tilbudet gis til personer over eller under den seksuelle lavalder? Når kan man velge ha et seksualliv uten å informere sine foresatte? Hvis man velger å ha et seksualliv bør man vel også være så moden og ansvarlig at man sørge for egen beskyttelse mot kjønnssykdommer og gravididet. Grunnen til at jeg vekter det som litt viktig er at det innebærer utgifter for skattebetalerne – og det personlige ansvaret hos den som velger å be om denne tjenesten.

Lokale spørsmål

15. «Oslo bør prøve å få innført karakterer i barneskolen»

Mitt svar: sSvært enig. Vekting: Litt viktig.

Begrunnelse: Karakterer i barneskolen betyr ikke nødvendigvis fra første klasse. Karakterer er en konkret tilbakemelding, og vurderingen kan utdypes og konkretiseres. Det er ikke for at elevene skal konkurrere, men for å vurdere den enkelte elevs fremgang og prestasjoner innen læringen.

16. «For å gjøre det lettere å komme inn på videregående skole i nærmiljøet, må inntaksreglene endres slik at bosted teller like mye som karakter i Oslo»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Et karakterbasert inntak er et inntak den enkelte elev selv kan påvirke, gjennom innsats og prestasjoner. Et inntak som vektlegger bosted i tillegg betyr at personer som har jobbet hardt og målbevisst for å komme inn på en skole fordi den har et faglig tilbud bestående av fagkombinasjoner, læremateriell, lærerkrefter og fysisk miljø man ønsker å benytte, ikke får uttelling for sin innsats. Foresattes valg av bosted bør ikke avgjøre hvem som kommer inn og ikke på skolene.

17. «Muslimske privatskoler bør ikke få lov til å etablere seg i Oslo »

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Friskoleloven (hvis den fortsatt heter det) og den gamle privatskoleloven gav tilladelse (!) til at skoler med alternativ pedagogikk eller religiøst livssyn skulle få etablere seg. Dette har med religionsfrihet å gjøre, samt med de foresattes ansvar for sine barns oppdragelse. Dette er et helt klart ideologisk svar, selv om problemstillingen er mer aktuell i Oslo enn mange andre steder.

18. «For å bedre integreringen må flere få tilbud om gratis halvdagsplass i barnehagen. Også SFO bør være gratis i bydeler med mange minoritetsspråklige barn»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Litt viktig.

Begrunnelse: Integrering er viktig. Men det er foreldrenes ansvar å bidra til å integrere seg og sine barn. Det er ikke mitt ansvar som skattebetaler å finansiere det foreldrene ikke vil betale for. En mer pragmatisk tilnærming kan være at hvis vi ikke gjør dette i barnehave vil det bli langt dyrere å ta igjen forsømt sprogopplæring når ungene begynner på skolen..

19. «Skolegrensene i Oslo bør noen steder endres for å få en jevnere etnisk fordeling ved skolene»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Det er ikke boplikt i Oslo. Folk søker sammen i sosiale fellesskap. Da kan konsentrasjon av etniske minoriteter utvikle seg. Ikke alle opplever dette som uheldig, men å motvirke det kan bety sterk politisk styring av valg som idag er indidviduelle og private.

Skal man spre etniske minoriteter kan dette gjøres ved å føre en mer liberal byggepolitikk i Oslo, slik at det også på vestkanten bygges billigere boliger. Da har flere råd til å bosette seg der. I tillegg bør det være fritt skolevalg både i grunnskole og videregående skole. Foresatte og elever bør få informasjon om den enkelte skoles gode sider, slik at man kan velge den skolen man ønsker at ungene skal gå på. Hver skole må satse på å utvikle seg efter de mål skolen selv setter opp, for å kunne tiltrekke seg elever. Mindre fokus på etnisitet og religion, og mer på å skape gode skoler og boliger i mer varierte prisklasser i alle deler av byen kan motvirke dagens etnisitetskonsentrasjoner. Hvis man overhodet skal anse det som et problem..

20. «Oslopakke 3 bør endres slik at en større andel går til kollektivtrafikk, og mindre til veibygging»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Idelogisk sett mener jeg at bruker skal betale hva tjenesten koster. Bilister bør betale for veiene, og de som bruker kollektivtrafikken må betale for driften av busser, trikker og t-bane. Oslo trenger både et bedre veisystem og bedre kollektivtrafikk. Å tvinge bilistene over på kollektivløsninger ved å la være å bygge og vedlikeholde veier, er en dårlig løsning. Pris, regularitet, komfort og fleksibilitet bør være fokus for å gjøre kollektivtrafikken attraktiv.

21. «Oslo kommune bør bruke betydelig mer penger på gang- og sykkelveier enn i dag»

Mitt svar: Delvis enig. Vekting: Litt viktig.

Begrunnelse: Oslo er en by som ikke er spesielt stor i utstrekning. Topografien er en utfordring, men flere gang- og sykkelveier betyr mer morsjon for brukerne, færre biler på veiene, mindre forurensning og bedre luft i byen. Utfordringen er finansieringen. Ved et bedre gang- og sykkelveinett enn idag kan ordningen med bysykler bygges ut, og kanskje brukes til å delfinansiere utbyggingen.

22. «Kommersielle selskaper i Oslo er et viktig supplement til offentlig sykehjemsdrift og må fortsatt få lov til å drive sykehjem»

Mitt svar: Svært enig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Se svaret på spørsmål 6.

23. «Det nye Munchmuseet i Bjørvika (Lambda) bør bygges i tråd med planene som foreligger»

Mitt svar: Hverken eller. Vekting: Uviktig.

Begrunnelse: Munchmuseet har efter min mening en fin, men dårlig utnyttet beliggenhet. På den annen side kan det virke som om hele Bjørvikautbyggingen fjerner den unike forbindelsen mellom byen og sjøen. Store kolosser av noen bygninger skaper en mur mellom bylivet og sjøen. På den annen side er få steder bedre egnet i Oslo til å bygge høyhus enn nettopp under Ekebergåsen. Er det nødvendig å flytte Munchmuseet, eller kan dagens beliggenhet utnyttes bedre? Saken engasjerer meg lite.

24. «Oslo må være med å betale for ny fotballstadion for Vålerenga, hvis dette er nødvendig for å få bygget anlegget på Valle»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Dette bør finansieres av brukerne, sponsorer og/eller eierne av fotballklubbene i Oslo. Dette anser jeg ikke som en kommunal oppgave.

25. «Oslo kommune må opprette en form for kommunalt politi for å sørge for ro og orden»

Mitt svar: Delvis enig. Vekting: Litt viktig.

Begrunnelse: Lov og orden er egentlig en statlig oppgave, men det er ingenting i veien for at lokale myndigheter kan velge å prioritere dette. Det har jeg full forståelse for, særlig i storbyene – der ordensproblemene og ressursutfordringene kan være større enn på små steder. Hadde både staten og byen ført en annen narkotikapolitikk hadde kanskje problemene i Oslo vært mindre. Det samme gjelder hvis Oslo hadde hatt mer liberale skjenkeregler.

26. «Utestedene i Oslo sentrum bør få kortere åpningstid for å hindre bråk i gatene nattestid»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Dette handler både om næringsfrihet og personlig frihet, i tillegg til alkoholpolitikk. Utestedene må selv avgjøre når de skal ha åpent. Mengden av gjester avgjør dette. Som kunde må jeg kunne forvente å finne et tilbud jeg vil bruke. Dette skal ikke politikerne blande seg bort i. Å ikke ha fast felles stengetid for utestedene kan være like preventivt for å hindre bråk som dét å stenge tidlig samtidig for alle.

27. «Oslo bør innføre eiendomsskatt på boliger»

Mitt svar: Svært uenig. Vekting: Svært viktig.

Begrunnelse: Folks hjem bør ikke være et skatteobjekt. Hvis jeg jobber, sliter, sparer, og investerer mine penger i en bolig, skal jeg straffes for at andre velger å bruke pengene sine på rent forbruk? Gjennom bygging av boligen betaler arbeiderne skatt, det betales moms på varer og tjenester som brukes, og jeg betaler alskens skatter og avgifter på det jeg tjener. Det er ingen grunn til at vilje til sparing og investering, og indirekte å bidra til verdiskapning gjennom sysselsetting av allehånde bygningsarbeidere skal straffes med boligskatt.

Mitt resultat

Blant partiene som stiller til valg i Oslo kommune ligger dine svar nærmest Det Liberale Folkepartiet

Blant stortingspartiene ligger dine svar nærmest Høyre.

Partiene i Oslo kommune og hvor enig du er med de enkelte:

Det Liberale Folkepa… 75 %
Høyre 74 %
Fremskrittspartiet 71 %
Venstre 63 %
Kristent Samlingspar… 57 %
Pensjonistpartiet 57 %
Demokratene i Norge 56 %
Miljøpartiet De Grøn… 54 %
Norges Kommunistiske… 51 %
Kystpartiet 49 %
Kristelig Folkeparti 48 %
Rødt 45 %
Senterpartiet 45 %
Arbeiderpartiet 41 %
Sosialistisk Venstre… 40 %

Jeg er ikke overrasket over resultatet, grunnet de svarene jeg har gitt. I en kommune der DLF ikke stilte ville jeg sannsynligvis kommet ut med Høyre før enten FrP eller Venstre.

Vil du følge rådet fra valgomaten?
«På forhånd sa du at du var usikker på hvilket parti du skulle stemme på. Valgomaten anbefalte deg Det Liberale Folkepartiet. Kommer du til å følge rådet fra valgomaten?»

Jeg svarte Ja. Det har også 18% av dem som har fått et annet parti enn de opprinnelig svarte de ville stemme på, gjort.

Mer om valget i Oslo finner du her.


Kommentarer

  1. Roy Steffensen | 24. august 2011 kl 00.17

    Tok den nå etter å ha lest artikkelen din. Jeg endte ikke overraskende på FrP med 81 %, med Høyre og DLF like bak på ca 75 % på begge.

    Ser forøvrig at vi begge er mer enige med Norges Kommunistiske parti enn Arbeiderpartiet, selv om jeg fikk NKP på kun 38 %. Du er jo nesten dobbelt så mye kommunist som meg da, selv om du endte med DLF som førstevalg 😉

  2. Per Aage Pleym Christensen | 24. august 2011 kl 00.20

    Ja, det var noen resultater som var litt merkelige.

    Kan tenke meg at grunnen til at FrP denne gangen havnet foran Venstre var spm om gratis kjernetid i barnehaver som integreringstiltak, etc.

    Men noen forklaring på NKP og de andre småpartiene har jeg ikke.

  3. Roy Steffensen | 24. august 2011 kl 00.24

    Uansett så liker jeg testen, spesielt med muligheten for å vektlegge viktigheten av saker.

    Har tatt testen for flere kommuner, og får litt rare utslag. Har fått FrP på alle unntatt 1, og det var i FrP-bastionen Karmøy i Rogaland.

    Flere sentrale FrP’ere har endt opp med Pensjonistpartiet der, også Karmøy FrP-folk, som regel med 1 % margin, og da også jeg. Så regner med at det er der jeg må bosette meg når jeg skal pensjonere meg 😉

  4. Per Aage Pleym Christensen | 24. august 2011 kl 00.27

    Ja, det kan jo tyde på at PP og FrP har en del felles politikk. Det ville ikke overraske meg.

  5. Opposisjon til høyre for Høyre; bør du stemme DLF i Oslo? : Liberaleren | 31. august 2011 kl 16.09

    […] har fått mange kommentarer på at jeg pga. resultatet i valgtesten for Oslo svarte “ja” på at jeg skulle stemme DLF i Oslo. Men er det noe poeng å stemme på DLF […]

  • Dagens sitat

    There is no man living that can not do more than he thinks he can.

    — Henry Ford
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter