Må det et opprør til for å gi hytteeiere stemmerett?

av | 29. august 2011 kl. 11.22 | 7 kommentarer

Spørsmålet om hytteeiere bør ha stemmerett taes opp i Aftenposten, og både hytteeierne selv og enkelte politikere mener at det er riktig. Jeg er tilbøyelig til å være enig. To hensyn kolliderer. Begge handler om demokrati.

I Norge ble almen stemmerett for alle innført i 1913. Da fikk både menn og kvinner stemmerett, uten annet krav enn statsborgerskap og oppnådd stemmerettsalder. Stemmerett ble innført med Grunnloven i 1814. Før dette hadde Norge vært et enevelde der bare kongen bestemte. I Grunnloven var det flere krav enn statsborgerskap og alder. Stemmeretten har således vært gradert i mange sammenhenger. Blant annet har den vært knyttet til eiendom, inntekt og til at man ikke havnet i gjeldsfengsel.

Prinsippet har siden 1913 (for menn siden 1898) vært: Et individ – en stemme.

Skal vi skattlegges skal vi være med å bestemme over pengebruken!
Da den demokratiske revolusjonen oppstod i de britiske koloniene i Nord-Amerika på 1760-tallet var det litt andre prinsipper det handlet om enn at en person skulle ha én stemme.

Den engelske kongen var i konstant pengenød, særlig efter å ha tapt Syvårskrigen. I parlamentet var det stadig motstand mot kongens mange skatter og avgifter. Men i koloniene i Nord-Amerika var det verre å klage. Vel hadde de sine mer eller mindre folkevalgte forsamlinger, men de sendte ingen representanter til Parlamentet i London. Dermed fikk de ingen innflydelse på hvordan skattepengene deres ble brukt.

Slik oppstod slagordet «No taxation without representation!». Som kan oversettes med: Skal vi skattlegges skal vi være med å bestemme over pengebruken!

Dette er et like godt demokratisk prinsipp som at en person skal ha en stemme.

Hytteeiere – misbrukte skattebetalere eller folk med dobbel stemmerett?
I Aftenposten klager hytteeierne over at de skattlegges uten at de har innflydelse på hvordan pengene brukes. Det er som et ekko av frihetskjemperne i Nord-Amerika.

Det er ikke vanskelig å forstå hytteeierne. Ihvertfall hvis de ilegges eiendomsskatt fordi kommunepolitikerne ikke får budsjettene til å henge sammen. Når staten underfinansierer oppgavene de skyver over på kommunene kan frustrerte lokalpolitikere lett ty til eiendomsskatt. Denne skatten vil da gå inn på inntektssiden i kommunebudsjettet, og dermed finansiere generelle velferdstilbud i kommunen. Da blir det med hytteeierne som med den engelske kongens undersåtter i Nord-Amerika.

Hvis det handler om avgifter er det litt annerledes. Avgifter skal dekke konkrete oppgaver, f.eks søppeltømming, renovasjon eller snebrøyting. Man kan sikkert ha sine meninger om hvordan kommunen bruker de pengene – f.eks hvis kommunen holder seg med monopoler fremfor å anbudsutsette oppgavene. Det beste hadde naturligvis vært om den enkelte betalte for de tjenester man bruker – uten å involvere kommunen. Men slik er det dessverre de færreste steder.

I Aftenposten foreslår en politiker fra Venstre at man må kunne se på den enkelte hytteiers botid i løpet av et år. Et alternativ er å gjøre hytteeierne til høringsinstanser i kommunale prosesser.

Privilegium å ha stemmerett flere steder?
Noen vil sikkert oppfatte det som udemokratisk hvis hytteeiere får stemmerett der de har hytte(r). De bor et sted bare deler av året, men ved å få stemmerett kan de påvirke sammensetningen av kommunestyret på en helt annerledes måte enn de fastboende. Og de vil jo sitte med fulle rettigheter i kommunestyret, og dermed være med å bestemme over saker som ikke angår dem overhodet.

Noen vil sikkert bruke norsk misunnelse som et argument mot slik stemmerett; fordi man har penger nok til å holde seg med eiendom flere steder får man større innflydelse i valgurnen enn de mindre bemidlede.

Finnes det løsninger?
Jeg mener at det ikke er noen opplagt sak at man skal la prinsippet om at en person har en stemme veie tyngre enn at den som betaler skatt har rett til å være med å bestemme over hvordan pengene brukes.

Det kan høres ut som en bagatell, men i 44 kommuner er hytteeierne i flertall sammenlignet med antallet fastboende.

En løsning kunne være at hytteeiere blir høringsinstans men ikke får stemmerett. En annen løsning kan være at hytteeierne ikke omfattes av en eventuell kommunal eiendomsskatt. En tredje kan være at hytteeierne får velge hvor de vil benytte sin stemmerett – i hjemkommunen eller der de har hytte. En tredje kan være at hytteeiere faktisk får stemme der de har hytte i tillegg til sin hjemkommune.

Hytteeiere kan gjøre opprør
hvis de føler seg tilstrekkelig overkjørt når det gjelder eiendomsskatt og andre politiske vedtak i kommunen der de har hytte.

De kan etablere sin egen «hytteliste», og melde flytting til hyttekommunen i tide før fristen. Så kan de se hvor mange de får innvalgt i kommunestyret. De som blir innvalgt og deres vararepresentanter kan beholde hyttekommunen som bostedskommune mens resten kan melde flytting tilbake til der de har helårsbolig.

Hvis en slik taktikk blir brukt i et par eksempelkommuner der hytteeierne er i flertall eller i nokså stort mindretall kan dette tvinge frem bedre løsninger for også å ivereta hytteiernes interesser i norske kommuner.

Denne taktikken kan jo være noe å tenke på for Norsk Hytteforbund..


Kommentarer

  1. Roy Steffensen | 29. august 2011 kl 16.00

    Hva med de som har hytte i kommunen de bor i? Skal de da få stemme 2 ganger?

    Hva med de som investerer i boliger og leiligheter til utleie, de betaler eiendomsskatt og avgifter på disse. Skal de få 1 stemme per bolig? Per boenhet? Så hvis man ønsker flere stemmer kan man seksjonere om en bolig til 5 leiligheter og få 5 stemmer?

    Tror vi bør nøye oss med 1 stemme per person, og så kan heller hytteeiere og andre som ønsker mer innflytelse melde seg inn i politiske organisasjoner og jobbe for å forandre samfunnet den veien.

  2. PLeym | 29. august 2011 kl 18.18

    Det er mange dilemmaer her, Roy, og jeg har ikke svaret på alle (ikke ennå).

    De som har hytte i kommunen de bor i, har jo stemmerett der allerede. Trenger det ikke to ganger.

    Godt poeng du har i 2.avsnitt.

    Du kan godt melde deg inn i partiet i din kommune, men du kan jo ikke påvirke kommunen du har hytte i til å la være å vedta eiendomsskatt (for eksempel).

    Svaret er ikke lenger så enkelt som at det bør være en stemme pr person.

    Et annet dilemma er jo at folk som har formue i utlandet også må betale skatt til Norge (har ingenting direkte med denne saken å gjøre, men nok et eksempel på at norske politikere vil skattlegge alt mulig, men ikke nødvendigvis er interessert i at folk skal ha påvirkning på hvordan pengene deres brukes).

  3. Jan Kløvstad | 29. august 2011 kl 18.20

    Eit moment er også den hjelpeplikta kommunane har, også i ferietider. Mange kommunar opplever eit tungt press på heimesjukepleie i ferietida, og skal sjølvsagt hjelpe dei som «er tatt med på ferie» av familien. Så det ville nok ikkje vere urimeleg med både skattlegging til fleire kommunar og demokratiske rettar.

  4. Roy Steffensen | 29. august 2011 kl 18.31

    I mitt hode vil alltid svaret være så enkelt at 1 myndig person har 1 stemme. (og at hver stemme skal telle likt uavhengig av hvor i landet man bor)

    Begynner man å tøye grensene for dette prinsippet er man på ville veier, og man er da inne i en evig debatt hvor man jevnlig vil finne seg i å diskutere hvor grensene skal gå for stemmerett, hvem skal få stemme, hvorfor o.s.v..

    Hva med de som jobber i det offentlige, som enkelte vil hevde er såkalte nullskatteytere? (de betaler skatt, men det av lønnen de mottar som kommer fra skatter og avgifter).

    Bør deres stemme telle like mye som de som jobber i det private? Enkelte fagforbund vil kanskje finne på å hevde at de offentlige ansatte’s stemme faktisk bør telle mer, og finner sikkert tungtveiende argumenter for dette som kan høres fornuftig ut for flertallet i et tenkt tilfelle hvor dette skal avgjøres.

    Man bør i stedet melde seg inn i pol.org og jobbe for at det offentlige blander seg inn i minst mulig, og redusere deres oppgaver slik at man får færre skatter, avgifter og reguleringer over hele fjøla.

    Dette vil også hytteeiere tjene på i lengden.

  5. Roy Steffensen | 29. august 2011 kl 18.42

    Ett tips til de hytteeiere som er interessert i å få «makt» i kommunen, hva med å melde seg inn i en velforening?

    I kommunen hvor jeg bor så er for eksemepel lederen av min velforening ikke bosatt i kommunen.

  6. Pleym | 29. august 2011 kl 20.32

    Roy, jeg trodde du hørte til et parti som var opptatt av at folk skulle ha innflydelse over hvordan pengene deres brukes?

    Dette med stemmerett er litt mer komplisert enn at en person har en stemme.

    Som jeg nevnte i artikkelen har det vært ulike modeller for stemmerett. Blant annet har det vært knyttet til eiendom, til inntekt – og til at man ikke satt i gjeldsfengsel.

    En diskusjon jeg har vært med på flere ganger blant liberalister, er om personer som er netto skattekonsumenter bør ha stemmerett. For disse vil være opptatt av å opprettholde en størst mulig velferdsstat og generøse ordninger.

    Hva mener du forresten om amerikanernes opprør mot den engelske kongens skattlegging? Var det ikke riktig av dem å gjøre opprør mot å bli skattlagt uten å ha rett til være med å bestemme hvordan pengene skulle bli brukt?

  7. Roy Steffensen | 29. august 2011 kl 23.45

    Ja, jeg er medlem i et parti som er for at folk skal kunne få innflytelse over hvordan skattepenger brukes.

    Og den innflytelsen skal man få ved å delta i valg, på like vilkår, og at man kan delta i pol.org og være med på å påvirke partiers politikk.

    Eiendommer, formue, inntekt, bosted o.s.v. skal ikke bidra til at noens stemmerett blir redusert mens andre får økt stemmerett.

    Jeg ønsker ikke et samfunn hvor Olav Thon kan få stemme i alle kommuner hvor han eier et bygg, selv om han troligvis stemmer borgerlig og at vi deler mange synspunkter.

  • Dagens sitat

    Here is no worse tyranny than to force a man to pay for what he does not want merely because you think it would be good for him.

    — Robert A. Heinlein
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter