3 600 milliarder i boligformue

av Bjørn Magne Solvik | 24. oktober 2011 kl. 16.42 | 7 kommentarer

Norske boliger hadde en antatt markedsverdi på 3 567 milliarder kroner i 2009, viser beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort.

Dessverre frister nok verdiene for skattekåte politikere.

Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant for Høyre, mente i 2009 at regjeringen snikinnfører en ny boligskatt.

EmailShare

Kommentarer

  1. Konrad | 24. oktober 2011 kl 20.10

    Dessverre er disse boligene for en stor del unntatt skatt. Det er grovt urettferdig og det gir helt gale incentiver, og det fører til nye boligbobler og gjeldskriser. Når sentralbanken er avskåret fra å bruke renta, er skattlegging eneste instrumentet.

    Elementært, min kjære Solvik

  2. Bjørn Magne Solvik | 25. oktober 2011 kl 00.31

    Konrad, du har ved flere anledninger fått svar på dine kommentarer om boligskatt, blant annet fra Pleym. http://www.liberaleren.no/2009/10/15/regjeringen-%c3%b8ker-skattene/#more-8159

    Pengene som har finansiert de fleste boligene er allerede beskattet. Det må være grenser hvor mye frihet politikerne skal ta fra borgerne, god nok grunn til å være imot en eventuell ny boligskatt.

    Politikerne trenger ikke flere inntekter, de må redusere utgiftene.

  3. Weedar | 25. oktober 2011 kl 12.07

    @Konrad, jeg synes det er merkelig hvor mange som bruker dette argumentet. Det vil jo gå like mye penger ut av lommeboken din uansett. Hvis staten grafser til seg litt mer i skatt blir det litt mindre igjen til å betjene bolig, og noe lavere priser fordi tilbud og etterspørsel styrer priser. Men du sitter summa summarum igjen med nøyaktig like lite i lommeboka. Det du tidligere brukte på leilighet vil i steden ende opp i statskassa. Det er akkurat like enkelt å få prisbobler i en slik situasjon som uten ekstraskatten, bare at den vil sprekke på et litt lavere prisnivå. Du må jo fortsatt betjene gjelden din, og staten SKAL ha sitt.

    Og de lavere boligprisene er jo ingen fordel når de er skapt ved at staten gir folk dårligere okonomi gjennom skatt, for da vil de som skal bygge nye boliger få mindre penger til å oppføre nye bygninger. Det betyr færre boliger eller dårligere lønnede bygningsarbeidere.

  4. Konrad | 25. oktober 2011 kl 20.57

    Verken Weedar eller Solvik har forstått poenget.

    La oss si at jeg tjener 100.000 ekstra, staten tar 30.000 i personskatt. De 70.000 kan jeg investere i Bedriften AS eller i min private hytte. Investert i Bedriften må jeg betale formueskatt og skatt på avkastningen (28 %). Investert i hytte er de 70.000 skattefrie (heller ingen formueskatt dersom jeg låner 20.000 i tillegg).

    Det er helt irrelevant at “pengene allerede er beskattet”. Det er utbredt myte at dette er dobbelbeskatning. Det er jo ikke “de samme pengen” for å si det folkelig. Det er avkastningen som beskattes (dersom vi et øyeblikk ser bort fra formueskatt), uansett er den voldsomme skjevheten som er problemet. Det er voldsomme incentiver til å investere i egen bolig fremfor i næring.

    Deres argumenter er det MOTSATTE av liberalisme. Liberalisme eller å være liberal betyr jo å behandle alle likt. Det gjør ikke dette skatteregimet.

  5. Bjørn Magne Solvik | 25. oktober 2011 kl 22.00

    Konrad, skattesystemet er langt fra perfekt eller skatt er urettferdighet satt i system. Derfor er Liberaleren imot skatt. Vi forsvarer frihet over egne penger med ansvaret dette gir.

    Høyere boligskatt, som også sentralbanksjefen har snakket en del om de siste årene, vil ikke gi lavere inntektsskatt eller lavere avgiftsnivå. Boligskatt vil drive de offentlige utgiftene oppover og resultatet blir samlet sett høyere beskatning. Høyere beskatning gir en større stat med den trusselen dette medfører for borgerne.

    Dersom en ser på statsbudsjettforslaget for 2012, er det manko på penger dersom oljeinntektene isoleres. Det er en advarsel! De fleste politikere ønsker mer penger for å finansiere de såkalte fellesgodene.

    Det blir debatt om skattenivået i Norge de neste årene fordi politikerne trenger mer penger. Derfor er det fare for boligskatt. Forhåpentligvis klarer politikerne å sette grenser for politikk, noe som kan hindre skatteøkninger. Valget i 2013 blir det første av flere skattevalg.

  6. Konrad | 26. oktober 2011 kl 00.31

    Skjevheter i skattesystemet er verre for økonomien og for individuell frihet enn om det generelle skattenivået er 28% eller 24%. Den agendaen dere i realiteten forfølger er en god gammel Høyre-agenda, det er ikke en liberal agenda. Dere seiler under falskt flagg.

    Dersom dere er sterkt mot skatt er det bortkastet arbeid å snakke om boligformue, det er jo det minst beskattede objektet i Norge. Dere burde istedet konsentrere dere om skatt på finanskapital, mindre skatt på det området vil rette opp noen av skjevhetene.

  7. IvarE | 26. oktober 2011 kl 08.28

    Konrad, rent bortsett fra BMS’ kommentarer over her, og alle de motargumenter du har fått det siste året men som du ikke *vil* høre, så er altså forutsetningene i argumentet om skjevbeskatning av bolig “over alle hauger”.

    Problemet er ikke at verdier skattes ulikt, men derimot at opparbeidede og beskattede midler re-beskattes i det uendelige.
    Det fornuftige, rettferdige (og for den saks skyld moralske, om vi skal blande inn tidens fremste buzz-word) er ikke å øke beskatning av bolig for å “likestille formuesobjekter”, men å fjerne beskatning av formuesobjekter. Det innebærer alle former for formueskatt, boligskatt og eiendomsskatt.

    Og for ordens skyld: Om man tror at formues-/bolig-skatten er liten, bare fordi den nominelle prosentsatsen er lav, så har man forstått like lite som de som faktisk tror at “nullskatteytere” betaler lite skatt bare fordi skattelistene sier det slik.

Skriv en kommentar





Blogglisten
Bloggurat