09.april og den hvitvaskede historien

av | 9. april 2012 kl. 09.44 | Ingen kommentarer

Alle med Twittertilgang anbefales å følge @realtimewwII, som oppdaterer på hva som skjedde på denne datoen i 1940. Det kan også være verdt å minne om at angrepet ikke kom som lyn fra klar himmel, men at utenriksminister Halvdan Koth valgte å ignerere advarslene.

De som har fulgt debatten om en statue av Christian Frederik i anledning 200-årsjubileet for grunnloven vet at jeg er kritisk til offisiell norsk historieskrivning. På skolen blir man presentert en hvitvasket versjon, der kritiske spørsmål og vinklinger er luket vekk. I debatten på Kulturnytt før påske mellom tidligere kulturminister, forfatter Lars Roar Langslet og meg henviste Langslet til en rekke fremragende historikere om temaet 1814. Blant dem var Halvdan Koth.

Koth var også utenriksminister i Nygaardsvoldregjeringen. Nygaardsvolds biograf Harald Berntsen skriver i boken «I malstrømmen» på s. 469: «Med sikkerhet kan det slås fast at han lot være å opplyse regjeringen om en rekke meldinger som han idagene 1. -8.april 1940 mottok fra de norske legasjonene i Berlin, Købehavn og london, og som signaliserte tyske flåtebevegelser i retning Norge. Like sikker er det at Generalstaben ble orientert om en av meldingene, slik at både den og Admiralstaben kjente til denne. Men overfor både Stortinget og regjeringen tidde Koth. Det var så stille at regjeringssjefen begynte å spørre seg for.» Istedenfor å gå til sin egen utenriksminister valgte statsministeren å gå til stortingspresident Hambro, fra Høyre: «Hambro tok telefonen til Koth, som svarte at han ikke hadde nyheter som straks burde legges fram for Stortingets utenrikskomite.»

Da tyskernes angrep var igang evakuerte regjeringen og kongefamilien til Elverum. Der sørget stortingspresident Carl Joachim Hambro for å få formulert og vedtatt Elverumsfullmakten. Nygaardsvoldregjeringen skulle være Norges eneste lovlige myndighet frem til Norge igjen var fritt.

Norsk UD ignorerte tips og advarsler om et forestående angrep. Da angrepet først var igang gav regjeringen ordre om såkalt «stille mobilisering». Den foregikk ved at soldater ble innkalt til tjeneste pr brev!

Den eneste grunnen til at kongefamilien, regjeringen og Stortinget unnslapp de tyske spesialstyrkene som kom for å ta dem til fange var at oberst Birger Eriksen på Oscarsborg senket krysseren Blücher.

Koth måtte efter krigen forsvare sine standpunkter før 2.verdenskrig og i forbindelse med det tyske overfallet på Norge. Han har også snakket inn på lydbånd - og der tar han i 1957 selv æren for at det ble nei til tyskernes ultimatum om overgivelse 09.april. Det som flere kilder bekrefter er at Nygaardsvold, statsministeren, gråt og ba om å få gå av.

I eftertid har Nygaardsvoldregjeringens forsvarspolitikk blitt sterkt kritisert. Ap var tilhengere av det brukne geværs politikk, og rustet ikke opp forsvaret – til tross for at totalitære krefter hadde vært på fremmarsj i Europa helt siden revolusjonen i Russland i 197, Mussolinis maktovertagelse i Italia i 1922 og Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933. Det var nok av advarsler som tilsa at man ikke burde være uforberedt på trusler mot norsk frihet og selvstendighet. Aps problem var at de ikke så på Sovjetunionen som noen stor fare, og at partiet da det fikk regjeringsmakt i 1935 bare få år før hadde forlatt sin revolusjonære retorikk. Partiet hadde lenge sett på militæret som det bestående samfunns forlengede arm – og var dypt mistroisk både til offiserskorpset og hele miitærvesenet som sådan. Det er derfor ikke så rart at partiet var skeptisk til å ruste opp Forsvaret – selv efter at Hitler kom til makten og begynte sin aggressive utenrikspolitikk.

På den annen side var de borgerlige partier altfor eftergivende overfor nazi-diktaturet, noe som blant annet viste seg i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris til Carl von Ossietzky.

På skolen lærer ungene at Birger Eriksen senket Blücher, noe som gav myndighetene og kongefamilien tid til å rømme Oslo. De lærer om Quislings forsøk på statskupp midt under invasjonen. De lærer kanskje om Hambro og Elverumsfullmakten, men garantert om kong Haakons klare nei til tyskerne. Og om hans radiotaler fra London under krigen. Og at i 1945 overtok Einar Gerhardsen. Nygaardsvold og Koth forsvinner ut av historien.

Lærer de at Stortingets presidentskap og et flertall i Stortinget ville avsette kong Haakon efter at konge og kronprins hadde forlatt landet – sammen med regjeringen – 07.juni 1940? Lærer de om Administrasjonsrådet? Det ble ikke riksrett for regjeringen Nygaardsvold. Istedet ble det en undersøkelseskommisjon. Det politiske miljøet som var så splittet at de ignorerte varslene om tidens totalitære strømninger og militære opprustning.

En av de bøkene som virkelig kaprer den kaotiske og oppjagede stemningen på norsk side 09.april 1940 er Bjørn Bjørnsens «Det utrolige døgnet«.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.


Blogglisten
Bloggurat