Ukategorisert

FrP-landsmøte i skyggen av Behring Breivik

Denne helgen har FrP landsmøte. Det foregår i skyggen av rettssaken mot Anders Behring Breivik. Minst tre saker kan komme i fokus; regjeringssamarbeid, innvandringspolitikk – og familiepolitikk.

Landsmøtetidspunkt er noe som velges lang tid i forveien. Ja, kanskje flere år i forveien. At FrPs landsmøte skulle komme efter en uke av rettssaken mot terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik var derfor ikke noe man kunne planlegge å unngå. For FrP vil landsmøtet uvilkårlig bli holdt i skyggen av Behring Breivik – i mer enn èn forstand. For det første er Breivik motstander av islamisering av Vest-Europa. Alle norske partier ville sagt at de er imot. Men ikke alle mener at det faktisk foregår en islamisering. Men dèt mener nok mange i FrP å se tendenser til. For det annet har Breivik vært medlem av FrP og FpU i flere år. Siv Jensen og resten av partiledelsen forsøker frenetisk å unngå alle koblinger til terroristen.

Partiledelsen mener «uheldige uttalelser» og fokus på terrorangrepet har ødelagt for partiet det siste året.

La oss ta for oss landsmøtetemaene i tur og orden.

FrP kan sitte igjen med svarteper i spillet om regjeringsmakt
Efter Venstres landsmøte sist helg er fasiten følgende:Hvis Høyre velger samarbeid med FrP vil ikke Venstre blokkere for en slik regjering. Men hvis Høyre velger Venstre og KrF, kan FrP blokkere for en ny borgerlig regjering. Ihvertfall hvis partiet fortsetter å følge den strategien som ble lagt av landsmøtet i 1991 og som er blitt bekreftet på nytt og på nytt – om enn ikke i praksis (Bondevik-regjeringene).

FrP mener nemlig at partiet ikke vil støtte en regjering man ikke selv deltar i. Men hva betyr dette i praksis? Betyr dette at i en situasjon hvor Høyre, Venstre og KrF er i forhandlinger eller kommer i havn med forhandlinger om regjeringsplattform, så vil FrP si at det er så liten forskjell på en regjering av disse tre partiene og en regjering av Ap at sistnevnte like gjerne kan danne regjering. Isåfall har FrP blokkert dannelsen av en ny ikke-sosialistisk regjering. Akkurat det samme som Jensen og co kritiserte Venstre og Lars Sponheim kraftig for i 2009-valgkampen.

Vil helgens landsmøte gi en avklaring som Venstres landsmøte gav; at FrP også vil bidra til at det dannes en ikke-sosialistisk regjering – uavhengig av hvem som er med? Neppe. For Siv Jensen vet at faren isåfall er stor for at Høyre velger sentrum. De har tross alt samarbeidet tidligere. Siv Jensen vil ikke risikere det samme som Carl I. Hagen i 1985; han utstedte en garanti om ikke å felle en borgerlig regjering. Han burde lagt til (og gjorde det senere): .. «såfremt den fører borgerlig politikk». Resultatet av garantien før valget i 1985 var at FrPs stortingsgruppe ble halvert.

Siv Jensen og FrP må poengtere så sterkt de kan at skal FrPs prioriteringer gis tyngde i regjeringsforhandlingene må velgerne som vil ha partiets politikk stemme på denne. Partiets beste settes dermed foran ønsket om og hensynet til et regjeringsskifte. Kan man bebreide partiet for dette? Se på partiets historie: I 1986 unnlot FrP å redde Willochregjeringen. I 1987 hjalp FrP ikke til da stemmene deres trengtes for å danne en ny borgerlig regjering. Og i 2005-valgkampen erklærte Hagen at Bondevik II-regjeringen var ferdig. Situasjonen ble ikke satt på spissen fordi valget gav rødgrønt flertall. Det finnes også eksempler på det motsatte; i 1989 bidro FrP til dannelsen av Syse-regjeringen, i 1997 bidro FrP til at Bondevik I-regjeringen ble dannet, og i 2001 til Bondevik II. Det var denne siste regjeringen FrP var så lei av at de faktisk ville ha felt den om de rødgrønne ikke hadde fått flertall.

FrP mener at de har fått for dårlig uttelling – til tross for at partiet både i 1989, 1997 og 2001 var større enn sentrumspartiene. Til tross for at partiet har skapt flertall for flere statsbudsjett og en rekke andre saker, er de lei av ikke å bli invitert helt inn i varmen.

Men Siv Jensen kan paradoksalt nok havne i den situasjonen hun kritiserte Sponheim for i 2009; at partiet hindrer dannelsen av en ikke-sosialistisk regjering efter valget neste år. Trine Skei Grande klarte sist helg å manøvrere Venstre ut av «Sponheims hjørne», men Siv Jensen vil ikke komme ut av sitt hjørne. Mest sannsynlig.

Så spørs det da, om mediene bidrar til å plage FrP like sterkt med at partiet vil hindre at det dannes en ikke-sosialistisk regjering, slik det skjedde med Venstre i 2009-valgkampen. Venstres valgkamp sporet av på spørsmålet om hvem som skulle sitte i regjering med hvem. Vil det samme skje med FrP neste år?

22.juli-terroren skal ikke påvirke FrPs retorikk om innvandring og integrering
Det har vi Siv Jensens egne ord for, denne uken. Efter terrorangrepet ifjor kom det frem at Anders Behring Breivik hadde en fortid i FrP. Men han meldte seg ut fordi han mistet troen på demokratiet. Sannsynligvis også fordi han ikke fikk støtte til å komme høyt opp på valglistene for partiet. Det må være godt for FrP at Breivik allerede da var for ekstrem for partiet som de flest anser som det mest ekstreme av de toneangivende norske partiene når det kommer til holdninger til innvandring og integrering.

Et annet tema som kom opp i efterkant av terroren, var Eskil Pedersens appell om «ytringsansvar». Siden FrP har innvandring og integrering som en viktig sak for partiet, og kampen mot muslimene var selve begrunnelsen for Behring Breiviks terror og massakre, var Pedersen slett ikke alene om å mene at FrP hadde et medansvar for debattklimaet som næret de mest ekstreme motstanderne av islam i Norge. Christian Tybring-Gjeddes og Kent Andersens Aftenpostenkronikk «Drøm fra Disneyland» ble trukket frem som det mest åpenbare eksempelet på skadelig retorikk.

Men Siv jensen mener altså at man ikke skal la terrorangrepet påvirke tonen i debatten om innvandring og integrering. Spørsmålet er om første uke av rettssaken har fått henne til å skifte mening. Uttalelsene om at selv liberale muslimer egentlig er fordekte islamister, at norske kvinner som får barn med innvandrere begår «livmorforræderi», og at selv de yngste AUF’erne som ble drept på Utøya fortjente det fordi de var «aktivister for multikulturalisme» har rystet mange nordmenn. Noe av det mest interessante er å se om og evt. hvordan Breiviks uttalelser denne uken har påvirket FrP’ernes retorikk og tanker rundt innvandring og integrering. Ordskiftet på landsmøtet vil gi svar.

En mer liberal familiepolitikk
Breiviks skygge vil også hvile over landsmøtet på en litt annen måte enn det som angår innvandring, integrering og forholdet til muslimer. FpU og Sør-Trøndelag FrP har sendt inn resolusjonsforslag om å tillate homofile og lesbiske å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile par.

FrP er som kjent det eneste partiet på Stortinget ved siden av KrF som går mot adopsjonsrett for homofile, og som vil oppheve den legningsnøytrale ekteskapsloven. Men det kan altså være duket for forandringer.

Fordi FrP har trukket til seg mange velgere og efterhvert også tillitsvalgte med bakgrunn i karismatiske religiøse miljøer som f.eks Livets Ord må vi regne med at frontene blir skarpe og ordskiftet markant om dette temaet. Partiet har jobbet hardt for å så tvil om KrFs engasjement rundt familiepolitikk, homofili og Israel-spørsmålet. Å myke opp i familiepolitikken kan skade partiet overfor disse tross alt relativt marginale velgergruppene. Blant dem som har advart mot resolusjonsforslagene er nestor og tidligere partiformann Carl I. Hagen.

Signalene fra partiet går på at en omlegning av politikken på dette området må utredes grundig. Derfor blir nok resolusjonsforslagene oversendt programkomiteen for det nye stortingsvalgprogrammet.

At Siv Jensen og resten av FrP står foran et utfordrende landsmøte er et understatement. Mange kommer til å følge landsmøtet med argusøyne, både pga. terrorsaken og pga. utsiktene til regjeringsskifte i 2013.

Les også Civita-leder Kristin Clemets bloggpost om FrP-landsmøtet.

Mest lest

Arrangementer