Alternativer til gjeldsregister?

av | 26. april 2013 kl. 07.38 | Ingen kommentarer

Regjeringen har bestemt seg: Det skal innføres et gjeldsregister. Der vil forbruksgjeld bli registrert. All gjeld du har blir samlet ett sted. Men finnes det alternativer?

Ifølge VG har forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) bestemt seg for å hjelpe bankene, slik at de slipper å dele ut kredittkort til stadig flere kunder. Derfor innføres gjeldsregisteret. VG skriver: «Nå vil ikke banker og kredittinstitusjoner ha noen unnskyldning lenger for ikke å kunne si nei til lån, sier forbruker-statsråd Inga Marte Thorkildsen.»

Både Forbrukerombudet og Gjeldsofferalliansen er positive til at det innføres et offentlig gjeldsregister. Men finnes det alternativer til et nytt offentlig register?

Gjør reglene for betalingsanmerkning like for alle
For det første finnes det allerede private selskaper som registrerer betalingsanmerkninger privatpersoner og bedrifter pådrar seg. En betalingsanmerkning forteller den som foretar en kredittsjekk på deg at du er en dårlig betaler. Men reglene er ikke de samme: Bedrifter får betalingsanmerkning 30 dager efter at de har fått en inkassosak – hvis den fortsatt er ubetalt. Privatpersoner får først anmerkning 30 dager efter at det eventuelt er foretatt et rettslig skritt i en inkassosak; altså at det er sendt forliksklage eller begjæring om utlegg (trekk i lønn/trygd, eller for å ta pant i eiendom eller formue). Hvis kravet et inkassoselskap har er omtvistet vil det ikke bli registrert anmerkning selv om saken sendes til forliksrådet. Anmerkning kommer først hvis skyldner dømmes i saken.

En annen ulempe ved registrene til kredittopplysningsbyråene er at de ikke registrerer forbruksgjeld. Det skjer kun hvis man misligholder betalingsforpliktelsene og kravet sendes til inkasso (se over).

Det første regjeringen kunne gjort er å gjøre reglene for betalingsanmerkning like for privatpersoner og bedrifter; at man får anmerkning hvis et krav til inkasso fortsatt er ubetalt 30 dager efter at inkassosaken ble registrert.

Fjern retten til å trekke forbrukslånsrenter av på skatten
Mange banker har idag såkalte totalpakker som de tilbyr sine kunder, der kredittkort inngår. Dette forutsetter naturligvis at du ikke er registrert som dårlig betaler. Når flere og flere får kredittkort er muligheten til å pådra seg gjeld man ikke klarer å betjene naturligvis tilstede. Som kunde kan du naturligvis si nei til tilbudet om kredittkort. Selv om det skulle bety dyrere banktjenester for deg. Et annet alternativ er å ta imot tilbudet om totalpakke, men klippe kredittkorteet i to med en gang du får det. Dermed har du fått billige banktjenester men «lurer» banken ved å ødelegge kredittkortet. Faren for å pådra deg kredittkortgjeld blir dermed mindre.

Et like enkelt grep som å innføre like regler for betalingsanmerkning, er å fjerne adgangen til å trekke rentene av forbruksgjeld av på skatten. Idag kan du trekke fra renter på lån av på skatten. Det betyr at alle andre betaler mer skatt når du reduserer din skatt å grunn av gjeldsrentene. Men er det noen grunn til at renter fra kredittkort og renter på et boliglån skal behandles likt? Neida. Det er offisiell norsk politikk at folk flest bør eie sin egen bolig. Mens det slett ikke er noe mål for noen partier at folk flest skal ha flest mulig kredittkort. Derfor bør reglene for rentefradraget endres; renter fra kredittkort bør ikke kunne trekkes fra på skatten.

Rentene på forbrukslån (kredittkort) er allerede langt høyere enn på vanlige banklån. Når man heller ikke kan redusere rentekostadene ved å fjerne fradragsmuligheten for disse i selvangivelsen, blir de enda dyrere å betale for låntageren. Dette plikter den som gir deg kredittkort/forbrukslån å opplyse deg om.

Utsettes anskaffelsen av kredittkort?
Idag har mange unge kredittkort. Det følger med kundeforholdet man har til banken. Og dermed pådrar man seg også dyr gjeld, kanskje før man har fått sitt første boliglån. Et offentlig gjeldsregister kan bidra til at bankene sier nei til lånesøknader om f.eks boliglån, fordi banken ser at den unge lånesøkeren har flere kredittkortforhold registrert. Dermed vil regjeringens innføring av gjeldsregister kunne føre til at færre unge klarer å skaffe seg egen bolig. Selv om regjeringen allerede nå er kritiske til de vanskelighetene unge har med å skaffe seg egen bolig (selv om dette også skyldes regjeringens generelle boligpolitikk), vil dette tiltaket kunne gjøre det enda verre.

En annen følge er at de unge selv venter med å skaffe seg kredittkort til efter at de har fått sitt første boliglån. Dermed flyttes gjeldsbyrde og risiko for å bli registrert som dårlig betaler fra de unge til de som er kommet i etableringsfasen. Hvis forbruksmønsteret opprettholdes men flyttes oppover i årsklassene vil man kunne se at istedenfor at unge får problemer med å anskaffe bolig pga kredittkortgjeld (se avsnittet over), kan tvangssalg av boliger øke fordi det isteden er de i etableringsfasen som misligholder sine forbrukslån. Dette blir naturligvis spekulasjoner, og det er altfor tidlig å si at det er slik det vil bli.

Bedre kunnskap om og styring over egen økonomi
Hjemme har jeg en bok som heter «Naiv økonomi. Om barns forhold til økonomi». En mye sitert setning da boken kom var at barn tror at «penger er noe som kommer ut av et hull i veggen».

Det aller beste hadde naturligvis vært om folk fikk bedre kunnskap om egen økonomi, og styring over økonomien sin. Når regjeringen nå innfører et gjeldsregister er det altså en uttalt målsetning at banker og låneinstitusjoner skal bli mer restriktive med kreditt. Man skal altså beskytte forbrukerne mot seg selv. Voksne mennesker vet ikke sitt eget beste, men det gjør altså Inga Marte Thorkildsen.

Å ansvarliggjøre voksne personer for sine egne handlinger, ser det derimot ikke ut til at er noe mål for regjeringen. Hadde Thorkildsen og hennes kolleger innført like regler for betalingsanmerkninger, og fjernet adgangen til å trekke rentene på forbrukslån av på skatten, ville man kanskje oppnådd nettopp større ansvarlighet.

Og enda har vi ikke berørt alle problemstillingene med personvern, tilgang etc. for et slikt gjeldsregister.. (setningen er lagt til efter leserinnspill).

Du kan lese mer om gjeldsregister og personvern her.

Høringsuttalelser til spørsmålet om gjelsregister kan du lese her. En oversikt over hvem som var for og mot opprettelsen av en gjeldsregister kan du finne nederst i denne artikkelen.


Se også tidligere artikler på Liberaleren om samme tema.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.