Regjeringen gjør det motsatte. I praksis betyr det blant annet at næringsaktører og arbeidstakere finansierer tilbud som konkurrerer med tilbud som næringslivet gir.
Det er nokså uforståelig at folkebiblioteket er ei hellig ku for politikerne. De største politiske partiene forsvarer denne skattefinansierte ordningen, selv om folkebiblioteket har blitt et unødvendig middel for informasjon og sosiale sammenkomster.
Private videokiosker forsvinner fordi forbrukerne etterspør noe annet enn VHS-filmer, men politikerne og regjeringen tviholder på folkebiblioteket som en skattefinansiert ordning – til tross for at den teknologiske utviklingen er på laget til oss som setter klare grenser for politikk. Ingen vil dø av for lite kultur eller for lite informasjon om folkebibliotekinstitusjonen forsvinner.
Det er tragisk at kun et lite mindretall av oss ønsker å gjøre noe med folkebiblioteket, en ordning om har urimelige konkurransefordeler. Liberaleren mener omtrent alltid at det er uheldig at staten er aktør innen konkurranseutsatte område, fordi staten også er regulator og premissgiver for konkurransen.
Før helgen kom kulturministeren med forslag om å endre Lov om folkebibliotek. Ifølge Hadia Tajik, på Regjeringen.no, følger lovforslaget opp stortingsmeldingen «Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid.»
Det er ikke overraskende at rødgrønne politikere forsvarer og vil utvikle folkebiblioteket, men det er skuffende at liberalister er omtrent alene om å sette klare grenser for politikk. Skattefinansierte bibliotek burde vært noe som var der da Abba ble spilt på platespilleren, ikke når Justin Bieber herjer på sosiale medier.
