Et forsvar for Oslo Freedom Forum – av Bjørn Ihler

av | 23. mai 2013 kl. 08.00 | 9 kommentarer

Dagens gjesteskribent er samfunnsdebattant Bjørn Ihler. Han reagerer på Klassekampens sverting av arrangementet Oslo Freedom Forum, som nylig ble avholdt i Oslo for femte år på rad.

Av Bjørn Ihler

I Klassekampen den 16.mai, og i gårsdagens artikkel på The Electronic Intifada kan man lese at en av organisasjonene som gir økonomisk støtte til The Human Rights Foundation som står bak det årlige arrangementet Oslo Freedom Forum også har gitt støtte til organisasjoner som kan beskrives som høyreekstreme og islamofobe. En av disse organisasjonene har også vært blant inspirasjonskildene Anders Behring Breivik siterte i sitt manifest. Dersom man leser artiklene kan man nesten få inntrykk av at Oslo Freedom Forum er et reir av Breivikstøttende, islamofobe høyreekstremister.

Dette inntrykket er så langt fra virkeligheten man kan komme.

Bjørn Ihler. Foto: Dennis Lehman,BT

Deltagerne på Oslo Freedom Forum arbeider alle for frihet og menneskerettigheter. Det samme gjør The Human Rights Foundation som har som mål å samle folk, uavhengig av deres politiske, kulturelle og ideologiske standpunkt i kampen for å forsvare menneskerettigheter og promotere liberale demokratier i Amerika.

The Human Rigths Foundation spesifiserer også tydelig at de ikke på noen måte automatisk støtter sine donorers synspunkter og meninger. Donorene kan heller ingen makt til å definere hvilken retning The Human Rights Foundations research skal ta eller hvilke konklusjoner de skal komme frem til.

I år var mitt andre år som deltager på Oslo Freedom Forum. Forumets grunnlegger Thor Halvorsen var blant de første til å se på meg som det jeg følte meg som, en overlevende og ikke et offer, etter terroren 22/7/2011. Både Thor og forumet har tatt meg, som motstander av Breivik og høyreekstremisme, imot med åpne armer. De har vært viktige ledd i min prosess for å komme meg videre, og er fortsatt viktige inspirasjonskilder i min kamp for å bruke ytringsfriheten mot ekstremisme og for åpenhet og frihet. Thors bånd til meg er med andre ord mye sterkere enn hans bånd til Breivik og andre høyreekstremister.

Dersom Klassekampen faktisk møtte opp til Oslo Freedom Forum ville de se et av de viktigste årlige arrangementene for menneskerettighetsforkjempere fra hele verden. Et arrangement som utviser stor respekt for ulike meninger, men samtidig står hardt i mot diktaturer, undertrykkelse, forfølgelse og tortur, som mange av deltagerne har vært gjennom.

Klassekampen gjør et patetisk forsøk på å svartmale det som i realiteten er en manifestasjon i sterk kontrast til Behring Breiviks ideologi. Oslo Freedom Forum bringer sammen feminister, muslimer, kristne, jøder og utallige andre. Kampen for frihet og menneskerettigheter forener på arrangementet aktivister fra både høyre og venstre i det politiske spektret. Sett i sammenheng med dette spiller det at en av donorene til The Human Rights Foundation også donerte til organisasjoner Behring Breivik lot seg inspirere av ingen rolle.


Bjørn Ihler, vil sommeren 2013 fullføre sin Bachelor i Theatre and Performance Technology ved The Liverpool Instittue for Perfroming Arts. Sommeren 2011 overlevde han Anders Behring Breiviks angrep på Utøya. Siden det har han vært aktiv i samfunnsdebatten, med et spesielt fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Bjørn livnærer seg for tiden som skribent, forfatter og filmskaper.

Hjemmeside


Ovenstående innlegg stod også på trykk i Klassekampen 22.mai, under tittelen «Patetisk svartmaling»


Kommentarer

  1. Eivind Knudsen | 23. mai 2013 kl 13.14

    Den venstreekstremismen Klassekampen representerer har ingen stolt historie hva angår å stå opp mot diktaturer, undertrykkelse, sensur og menneskerettighetsbrudd. At avisen og deres ideologiske støttespillere således forsøker å sverte arrangementet, som altså har et helt motsatt forhold til demokrati og frihet enn de selv har, bør derfor ikke forbause noen.

  2. Pleym | 23. mai 2013 kl 13.17

    Jeg kommer snart til å legge ut lenke til et annet intervju, og en bakgrunnsartikkel, som er meget interessant. Og den stiller kritikerne av OFF i et grelt lys. De har rett og slett ikke forstått hva Thor Halvorssen driver med.

  3. Konrad | 25. mai 2013 kl 16.58

    Eivind Knutsen: KK har ikke rent rulleblad, men å karakterisere «motparten» er ikke et svar på den konkrete kritikken som er fremkommet.

    Pleym:
    Kritikken mot OFF handler om flere ting. Sponsorene (som Ihler tar for seg) er antakelig den minst viktige, men det burde i det minste få OFF til å stusse når de ser hvilket selskap de har havnet i. Den tildels pussige gjestelisten er en langt viktigere kritikk og skaper et inntrykk av det handler mer om Halvorssens egen politiske agenda i hjemlandet, og om mindre om «freedom» generelt. Kritikken fra en rekke Latinamerika-forskere veier nok tyngst her (se kronikk i Aftenposten).

    Jeg tror ikke de har «misforstått», tvertimot har de påpekt hva Halvorssen driver, og det er veldig slagside der det hovedsakelig dreier seg om kritikk av visse regimer i Latinamerika, eller som KK påpeker 24.mai:
    «Organisasjonen er ensidig opptatt av land med venstreregjeringer, som Bolivia, Venezuela, Ecuador og Cuba. Men i all hovedsak dreier arbeidet seg om Venezuela, Thor Halvorssens eget hjemland og landet der hans fetter var delaktig i et kupp mot den valgte presidenten. Human Rights Foundation har skrevet til sammen 22 rapporter i løpet av sine åtte leveår. Hele tolv av dem handler om Venezuela. Andreplassen på lista deles av Ecuador og Bolivia, som er viet to rapporter hver. Høyrestyrte land i regionen forbigås i taushet. Det gjør også de fleste andre land i verden.»

  4. Anonym | 25. mai 2013 kl 17.33

    Det er vel to sider av saken i Latin-Amerika? Både venstre- og høyrevridde regjeringer har vært og er autoritære der.

    Men venstrevridde bevegelser i Latin-Amerika har da ofte kjempet en legitim og rettferdig kamp mot undertrykking og utnyttelse?

    Det er vel ikke slik at det alltid er rettferdig at den hvite mann kommer og innfører eiendomsretten – PÅ SINE BETINGELSER? Får man da automatisk et fullkomment system bare fordi det er liberalt? Var fordelingen som i sin tid skjedde liberal?

    Synes det er uinteressant med venstre- høyre-tematikken: se heller på hvem som er liberale og autoritære, og landenes historie. Noen ganger kan det være rett å kritisere venstrevridde regjeringer og andre ganger høyrevridde. Det som er helt sikkert er at historien er full av utnyttelse og urettferdighet, store sosiale forskjeller, på det kontinentet, og at USA har ført en svært lite liberal, human, fredelig eller demokratisk utenrikspolitikk der. Tar man dette i betraktning kan man si at enkelte venstrevridde bevegelser har hatt en frihetlig og liberal side og en autoritær side. Det er kanskje ikke så rart noen steder blir autoritære med et sånt politisk klima som interessentene har lagt opp til i regionen heller.

    Hvis det er slik at Halvorssen bare viser én side av saken i disse spørsmålene, burde han si fra seg posisjonen sin til noen mer nøytrale.

  5. Konrad | 25. mai 2013 kl 17.53

    Såvidt jeg kan forstå kritikken av Halvorssens virksomhet er at han er ensidig opptatt av venstreregimet i Venezuela (Chavez og nå hans etterfølger), samtidig er Halvorssens forbindelser i Venezuela motstandere av regimet (de er endatil hans slektninger). Man får altså et veldig sterkt inntrykk av at det er en bestemt politisk agenda i Venezuela (og et par naboland), altså ikke generelt menneskretts-/frihetskamp.

    Fra kronikken i Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/Helheten-forsvinner-pa-Oslo-Freedom-Forum-7204270.html
    «Human Rights Foundation som hovedarrangør av Oslo Freedom Forum har medført en politisk slagside for forumet på saker som omhandler Latin-Amerika. Det dreier seg om hvem en velger å fremheve som de utvalgte stemmene og vinklingen på informasjonen, i frihetens navn. Resultatet er at graverende situasjoner blir oversett, og at historiene blir politisert.»

  6. Eivind Knudsen | 25. mai 2013 kl 20.12

    Helt siden kommunismens storhetstid på 60- og 70-tallet har venstresiden vunnet frem med å felle moralske dommer over sine meningsmotstandere. Det har ikke ført til en særlig hyggelig og informativ debatt, jeg innrømmer det. Men taktikken virker gang på gang, og derfor fortsetter de ufortrødent.

    Den 10. april leste jeg en artikkel i Klassekampen der så vel Thatcher som Erna Solberg ble sammenlignet med Adolf Hitler. Artikkelen het «Råtn ifred, jernkvinne», og den var skrevet av professor Stephen Walton.

    En avis som, uten et eneste kritisk spørsmål, trykker den slags svineri, fortjener ikke å bli tatt på med silkehansker, tvert imot. Det eneste jeg gjør når jeg tillater meg å stille spørsmål ved venstresidens egendefinerte fortreffelig- og fullkommenhet, er at jeg vender deres egne våpen mot dem. Jeg behandler dem således utifra den samme standarden som de selv har behandlet sine kritikere med.

    Når Konrad kommer med sine belæringer om å karakterisere motstanderen, er det holdninger som passer under koselige søndagsmiddager med Brahms på platespilleren, konfektesken på bordet og cigaren for hånden. Men en får bruke de samme debattmidler som sine motstandere, ellers vinner en neppe frem.

    Til forskjell fra Konrad fremstår jeg med fullt navn. Jeg er med andre ord ikke redd ikke bare for å stå for mine uttalelser, men også å forsvare dem. Hvorvidt jeg gjør det godt eller ikke, får andre bedømme. Gjerne med å karakterisere meg, det er helt i orden. Slik har debattklimaet blitt. Det er sant at det er synd og synd at det er sant.

    Kosemenneskene får heller være glad til at jeg ikke flytter til Stockholm og kaster stein på politiet mens jeg roper allahu Akbar; man har da en viss oppdragelse.

  7. Konrad | 25. mai 2013 kl 20.32

    Eivind Knutsen:
    Hva har dette med den konkrete kritikken av Oslo Freedom Forum å gjøre?

  8. Anonym | 26. mai 2013 kl 08.06

    @Eivind Kunne godt diskutert Thatcher, for jeg er ikke enig med deg, men ikke her. Hvis du har noe å komme med, så hold deg til tema.

    Å kjempe for frihet kan ta mange former, noen ganger er kampen ikledd en rød drakt, andre ganger en blå drakt. Polariseringen høyre-venstre er noen ganger også mindre interessant og relevant enn sak.

    Vet såpass mye om Latin-Amerika at jeg vet at det har vært ført en meget ufri politikk både av makthavere på høyre- og venstresiden.

    Fra hva jeg kan lese om Hugo Chavez på Wikipedia har han redusert fattigdom til halvparten av hva det var før, innført en del lokalt demokrati, gjort oljesektoren i landet mer lønnsom, og bekjempet korrupsjon. Er ikke dette en form for frigjøringskamp på vegne av de som ikke er født inn i rike, korrupte familier?

  9. Anonym | 2. juni 2013 kl 14.27

    Anonyme Konrad Antidemokrater og diktator rævdiltere har alltid råttet seg sammen . Chávez styrket båndene til kommunistregimet på Cuba, prestestyret i Iran, Robert Mugabes regime i Zimbabwe og Aleksandr Lukasjenkos Hviterussland. Chávez og Irans president Mahmoud Ahmadinejad beskrev seg som allierte og som motstandere av «den amerikanske imperialismen». De to presidentene annonserte en «akse av enhet» mot USA.

    Venezuela under Chávez subsidierte Cuba i betydelig grad økonomisk. Ifølge William J. Dobson holdt Chávez’ støtte til regimet på Cuba regimet flytende.[60]

    Etter Chávez’ død beordret Hviterusslands diktator Aleksandr Lukasjenko tre dagers landesorg i Hviterussland. http://no.wikipedia.org/wiki/Hugo_Ch%C3%A1vez#St.C3.B8tte_til_Iran.2C_Cuba.2C_Zimbabwe_og_Hviterussland

  • Dagens sitat

    The world is a book, and those who do not travel read only one page.

    — St. Augustine
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter