Kvinnedagen – en vekker for Erna og Siv?

av | 14. mars 2014 kl. 12.37 | 5 kommentarer

Den store mobiliseringen mot reservasjonsretten 08.mars har ikke gjort noe inntrykk på regjeringen. I stedet har det gått politisk «spin» i saken. Regjeringen har kjørt seg inn på et likestillingspolitisk sidespor.

Det er snart en uke siden jeg gikk i tog med 11 000 andre gjennom Oslos gater. De aller fleste av oss gikk under fanen «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett». For en gangs skyld var der langt flere enn skyttergravsfeministene fra 1970-tallet som gikk i toget. Kvinner og menn i alle aldre deltok, for å si ifra at regjeringen er på ville veier. I Høyre er det mye motstand mot hestehandelen med KrF, men man demonstrerer vel ikke mot egen regjering? Så hva er viktigst? Lojalitet til regjeringen – eller lojalitet til eget standpunkt?

Lørdag 08.mars og dagene før hadde avisene mye likestillings- og kvinnesaksrelatert stoff. For første gang har Norge kvinner som statsminister og finansminister – begge fra partier som er motstandere av kjønnskvotering. I tillegg er toppene i NHO og LO kvinner. Det er første gang det er kvinner de fire topposisjonene – samtidig.

Jeg har sansen for Erna. Hun virker laidback, passe selvironisk – og trygg. Ikke veldig spennende. Men det trenger hun ikke å være. Jeg håper imidlertid at hun klarer å vise seg spennende på det politiske området. Men i likestillingspolitikken har regjeringen kommet skjevt ut. Helt fra starten av.

Solveig Horne har ikke vist seg som den mest stødige liberalisten. Snarere mer verdikonservativ. Mest av alt viser hun seg så pragmatisk at hun freder økonomisk støtte til interesseorganisasjoner. At statsråder går i demonstrasjonstog er kanskje ikke det mest opplagte, men å lese om statsrådenes planer på kvinnedagen var ikke imponerende. Hvor er PR-agentene? Hvor er de spin-doctors som skjønner såpass som at regjeringen har kommet skjevt ut PR-messig i likestillingspolitikken?

Ja, det er opplagt at venstresiden bruker kuttet i fedrekvoten, opprettholdelse av kontantstøtte og reservasjonsrett mot abort for å vise at H/FrP-regjeringen egentlig er så verdimessig reaksjonær som venstresiden hadde regnet med.

Ingen venter at Høyre og FrP skal ha den samme likestillingspolitikken som en rødgrønn regjering. Men kan virkelig ikke Høyre og FrP finne positive vinklinger på sin likestillingspolitikk?

For noen år siden brukte Siv Jensen en av sine første landsmøtetaler som FrP-leder til å fokusere på nettopp kvinner. Hun har da også noe å slekte på. Kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjeldsberg er hennes oldemor.

La meg ta noen saker regjeringen kunne brukt positivt, også på Kvinnedagen:

Bekjempelse av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Her gikk FrP foran i kampen, lenge før andre partier hadde våknet. Her kunne familieministeren og justisministeren (begge FrP) markert seg.

Bekjempelse av vold mot kvinner og barn. Også her kunne familieministeren og justisministeren (begge FrP) markert seg. Om Horne ikke ville gå under den parolen i 08.marstoget som handlet om dette temaet kunne hun kanskje besøkt et krisesenter? Eller bidratt til å trygge krisesentrenes rammevilkår?

Fokusere på viktigheten av å gi jenter og kvinner i utviklingsland utdannelse. FrP og Høyre har lenge vært kritisk til den tradisjonelle bistandspolitikken. Her kunne de brukt Kvinnedagen til å skape et annet fokus i bistandspolitikken.

Fedrekvoten er ikke borte. Regjeringen tror mer på valgfrihet og selvbestemmelse for familiene enn de rødgrønne gjorde. Det er bra. Men da må man forsvare politikken – og gjøre det på en positiv måte. Horne, Siv Jensen, Erna Solberg – eller noen av de mannlige statsrådene – kunne brukt dagen til å understreke viktigheten av at menn velger familie og nærhet med sine små barn som noe grunnleggende positivt. Mennesket er mer enn et økonomisk dyr. Immaterielle verdier er også viktig for samfunnet.

Kontantstøtten er ikke positiv, hverken for likestilling eller integrering. Men heller ikke de rødgrønne fjernet den i løpet av åtte år med rent flertall.

Det finnes sikkert mange andre eksempler på tiltak og områder der H/FrP-regjeringen kunne markert seg positivt i likestillingssammenheng.

Jeg tror ikke at Erna eller Siv er interessert i å skru klokken tilbake i likestillingssammenheng. Det er noe helt annet med KrF. Den store mobiliseringen på Kvinnedagen burde være en vekker. Det er ingen unnskyldning eller forklaring at de rødgrønne bruker sakene jeg nevnte innledningsvis til å markere avstand til H og FrP. Regjeringen er iferd med å kjøre seg inn på KrFs sidespor i likestillingspolitikken. Her bør Erna og Siv snarest gjøre noe for å få regjeringen tilbake på riktig spor.

En annerledes likestillingspolitikk enn de rødgrønne, ja vel. Men ikke reaksjonær som KrFs.

Kom igjen, Erna og Siv. Dere kan bedre enn dette!


Kommentarer

  1. Tore | 14. mars 2014 kl 15.35

    Det er liten tvil om at reservasjonsretten frontes av KRF, men å kjempe mot den virker ikke særlig liberalt. Et liberalt standpunkt i denne saken bør vil være å være åpen både for kvinners rett til selvbestemt abort og samtidig akseptere enkelt personers rett til å ta egne moralske valg. Her bør det ikke være det minste problem å ta hensyn både til de kvinner som ønsker abort og det få tall av fastleger som ikke ønsker å ta del i dette.

    Å sette disse to gruppene opp mot hverandre er å gjøre et problem ut av noe som ikke er et problem. Beklager, men her er Kristin Clemets blogg innlegg langt mer gjennomtenkt. Kanskje det ikke er Erna og Siv som trenger denne vekkeren?

  2. Pleym | 14. mars 2014 kl 18.47

    Tore, kort om reservasjonsretten: Når du jobber som fastlege, med refusjon over offentlige budsjetter, bør du ikke bare gjøre deler av jobben. Og ingen tvinger deg tl å jobbe som fastlege.

    Men mitt anliggende med artikkelen var å påpeke at regjeringen er komme skjevt ut PR-messig i likestillingspoitikken – helt fra starten av.

    Derfor ville jeg peke på saker som kunne gitt et mer positivt inntrykk.

  3. Tore | 14. mars 2014 kl 19.30

    Bare deler av jobben? Det er snakk om å la et fåtall av leger som har en moralsk overbevisning om å slippe en veldig liten del av jobben, og samtidig legge til rette for at pasientene på forhånd kan velge å ikke oppsøke de samme legene da de på forhånd får vite standpunktet til de samme legene.

    Dette er ikke bare liberalt, med tanke på at begge parter får muligheten til å utøve sin rett til å handle ut ifra eget ønske og overbevisning. Det gir også enkelte endel pasienter som kanskje ellers ville ha oppsøkt en av disse legene, mulighet til å heller oppsøke leger som kan ta vare på de og gi råd uten å ha en interesse konflikt.

    At dette fører til dårlig PR når til og med liberale krefter er med på å svartmale og mørkelegge noe som egentlig er helt uproblematisk forslag er kanskje ikke så underlig.

  4. Gideon Fell | 18. mars 2014 kl 13.01

    Jeg hadde fornøyelsen av å høre både Erna Solberg og Siv Jensen på radio og TV 8. mars, og de snakket nettopp om de sakene artikkelforfatteren etterlyser fokus på. Mens 12.000 «togfarere» synliggjør sin sykelige opptatthet av egen navlelo, satte Jensen og Solberg fingeren på hva som virkelig utgjør de store utfordringene i likestillingen. Og det er ikke 6-timersdag med full lønnskompensasjon. Det er ikke lovfestet rett til heltid. Det er heller ikke et fåtalls legers mulighet til å reservere seg mot å begå fosterdrap. Nei, det er nettopp tvangsekteskap, voldtekter, vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelser.
    Men det er ikke lett for dem å komme ut med de standpunktene, mer enn chablonmessige omtaler. Det forbannede er jo at flertallet av de som gjør seg skyldig i overfallsvoldtekter, tvangsekteskap eller medvirkning til kjønnslemlestelse per definisjon tilhører grupper av individer venstresida ikke ønsker negativ omtale av.
    Skriker man seg hes om innføring av 6-timersdagen og økning av fedrekvoten, oppfattes man i toneangivende miljøer som som anstendig, proggressiv, kjekk, grei, etisk, feministisk, solidarisk, osv. Men snakker du for høyt om tvangsekteskap og trekker de naturlige konklusjonene av dette, er merkelapper som islamofob, fascistnazist, rasist osv. noe man bare må regne med.
    Som en som kommenterte skrev for noen dager siden: Så lenge vi har feminister som de norske, vil vi trenge kvinnekamp og 8. mars i tusen år til.
    Neste år vil jeg også gå i tog den 8. mars. Jeg skal lage fanen selv. Der skal det stå:
    «Jeg gir pokker i tvangsekteskap. Jeg gir pokker i kjønnslemlestelse. Jeg gir pokker i voldtekter. Jeg gir pokker i kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner. Jeg gir pokker i æresdrap».
    Under dette skal det være et kjempebilde av en navle.
    Undertekst: «Ja til høye aborttall. Nei til valgfrihet. Leve det internasjonale søsterskap, hoppsann!»
    Og så, når den rödgröna röran igjen overtar regjeringsmakten, regner jeg med å være selvskreven som statsråd.
    Vårherre bevare både dere og meg. 🙂

  5. Eivind Knudsen | 18. mars 2014 kl 13.31

    Det var da en overstrømmende strøm av ord, doktor Fell… Jeg hadde nær sagt: ved Athens arkonter. 🙂
    Jeg står fortsatt for min kommentar om emnet for noen tid siden, men jeg tror det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er gjerne med på at mobiliseringen av «12.000 mann i spørsmål om et strå», for å feilsitere Shakespeare, virker både sneversynt og lite solidarisk med kvinner som virkelig er i en vanskelig situasjon. Men det var da vitterlig også andre paroler, som gikk nettopp på dette med vold mot kvinner.
    Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvordan Regjeringen tenker i denne saken. Venstre er jo imot hele reservasjonsmuligheten, man kunne utmerket godt valgt å neglisjere Kristelig Folkepartis standpunkter her. Venstre står jo nærmere regjeringspartiene i en rekke spørsmål, og i og med at Venstre allerede har reservert seg mot reservasjonsmuligheten, ville det jo ikke være regjeringen som forsøkte å slå inn en kile mellom de to sentrumskameratene.
    Men jeg tror dette vil gli over. Legeforeningen skal behandle denne saken om igjen i mai. Hvis de da ombestemmer seg, kan regjeringen trekke hele forslaget med æren i behold, fordi forutsetningene for det da vil være bortfalt. Hvis de allikevel velger å fastholde forslaget, kan de allikevel trekke seg pent og pyntelig tilbake uten å tape ansikt, ganske enkelt ved å stille representantene fritt.
    Men selv om de skulle velge å trumfe forslaget igjennom, vil hele greia være glemt om få måneder, nesten uavhengig av hva som skjer. For dersom aborttallene går opp, har ingen oppnådd noe som helst. De som kritiserer forslaget som et angrep på retten til selvbestemt livsavslutning på andres vegne, har ikke fått rett. Og de som ville ha ned tallene på abort, vil heller ikke ha oppnådd noe.
    Dersom aborttallene mot formodning skulle gå ned, vil motstanderne av reservasjonsmuligheten måtte gjennomføre en komplisert øvelse ved å hevde at dette i seg selv er negativt, og det vil selv ikke de prosedere på.
    Så nesten uansett hva som skjer, vil man bare oppnå å synliggjøre hvor kvinnekampen står. Og det handler ikke om kampen mot eller for abort, men kampen mot sneversynet og egoismen blant mennesker som er så fete og fornøyde at de ikke bryr seg om verden utenfor egen snever horisont. Og dette visste vi jo på forhånd.

  • Dagens sitat

    Hypocrisy is the vaseline of social intercourse.

    — Unknown
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter