Stokkan Grande tenker nytt om barnetrygden

av | 25. mars 2014 kl. 21.16 | 6 kommentarer

Stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande skriver i et innlegg i Dagbladet at det brukes 15 milliarder kroner i året på å subsidiere barnefamilier – kun med barnetrygd. Kunne pengene vært brukt annerledes?

Barnetrygden er en av de hellige kyr i det norske overføringssystemet. Barnehavene er subsidierte av skattebetalerne. I tillegg brukes det altså milliarder av kroner på en generell overføring til alle barnefamilier – uten vurdering av den enkelte families økonomiske situasjon. Trygve Hegnar og Ola Nordmann har like stor rett til å få barnetrygd hvis de har barn i riktig alder for barnetrygd. Samtidig vet vi at barnetrygden kan eksporteres, f.eks til hjemlandet til EØS-borgere som jobber i Norge. Kunne det vært ordnet gjennom skattefradrag istedet?

Norske barn går mindre på skole enn andre barn. Samtidig har de minste ungene SFO-tilbud – som kunne vært brukt annerledes. Hvis Norge hadde hatt heldagsskole istedenfor SFO, kunne deler av barnetrygden betalt for en utvidelse av skoledagen. Dette er bare noen strøtanker jeg har gjort meg.

Les Arild Stokkan Grandes tanker om barnetrygden her.


Kommentarer

  1. Andreas | 25. mars 2014 kl 23.02

    Vel, det starter jo tilforlatelig nok når han stiller spm ved hvilken nytteeffekt vi har av barnetrygd. Det er jo ikke helt feil i å spekulere i om dette er penger som kan benyttes til mer nyttige ting. Jeg er helt enig i at når vi først har disse pengene til rådighet kan vurdere å spytte det inn i andre barnerelaterte oppgaver i stedet. (Ingen politiker vil foreslå å gi pengene tilbake til skattebetalerne, så jeg får vel se bort fra det som en opsjon.)

    Men så drar det jo bare rett ut i andre villfarelser i stedet. Gratis barnehage til alle? Jovisst, det hørtes jo mye mer fornuftig ut… Så drar han også fram trumfkortet om 2 barnehageopptak i året. Gjett hva – du kan ha 15 opptak i året uten at barnehagene får mer plass av den grunn – for når får barnehagene ledige plasser? Jo, når de eldste barna begynner på skolen i august!

    Barnehagen er for øvrig også allerede behovspriset – har du lav inntekt så får du ganske brukbar rabatt. Mulig det er strengere krav for å få det helt gratis, men en student kan formodentlig bevise ganske enkelt at de har begrenset inntekt og dermed få det billigere. (Spør du meg virker det ikke som god økonomisk planlegging å studere og ha små barn samtidig, men det vil jo ikke være politisk korrekt å påpeke at folk må ta konsekvensene av sine valg.)

    Når det så drar over i «helhetlig skoledag» som bare er nytale for heldagsskole høres det ut som skolen fungerer akkurat som McDonalds for mat. Du bare kommer om ettermiddagen og henter en unge som er «klar for lek» og du behøver ikke tenke på hvordan cheeseburgeren lages på bakrommet; slike trivialiteter bryr man seg ikke med må vite.

    Å trekke inn «mindre frihet» er bare frekkhetens nådegave. Når «vi vet bedre enn deg» har vært mantraet til AP i alle år så skal de faen ikke komme og belære andre om hva personlig frihet innebærer.

  2. Pleym | 26. mars 2014 kl 11.37

    Andreas, at man ikke får flere inn i barnehavene med flere opptak i året skyldes jo kapasitetsmangel. Det må være en viss overkapasitet i barnehavene hvis 1) full barnehavedekning og 2) flere opptak skal fungere.

    Hvis du leser mine svar på valgtester (publisert på Liberaleren) har jeg argumentert for heldagsskole. Ungene trenger mer undervisningstid, mer fysisk fostring, og mer kvalitet i undervisningen. Samtidig legger det til rette for at foreldre faktisk kan jobbe heltid.

    Naturligvis skal foreldrene følge opp skolen, og stille krav til hva ungene skal lære. Heldagsskole er ingen unnskyldning for å la være å følge opp sitt ansvar overfor egne unger.

  3. Andreas | 26. mars 2014 kl 16.13

    Barnehagene kan settes i stand til å håndtere flere opptak i året ja, ved å bevisst skape overkapasitet. Men de fleste politikere presenterer det ikke på den måten (hva de eventuelt har skrevet ned i detaljerte planer vet jeg ikke). De presenterer det som flere opptak i seg selv er noe magisk som skal ta unna etterspørsel.

    Problemet pr i dag er ikke i seg selv at det er 1 opptak, men at når du blir født på året avgjør når du kan søke om plass. Deretter fylles plassene opp etter vanlig køordning med førstemann inn, førstemann ut. Det vil si at er du født i andre halvdel av året har du dårlige odds for å få plass, og kanskje må vente noen måneder før du kommer inn på neste års kvote.

    Som du sier må det da bevisst være ekstra kapasitet til å ta unna slikt. Ideelt sett kunne det jo bare være kontinuerlig opptak med at man søkte etter hvert som det var naturlig å gjøre det, og med nok kapasitet tilgjengelig kunne man jo ta inn fortløpende.

    Heldagsskole i seg selv er jeg ikke negativ til. I praksis er det jo litt sånn allerede for de yngste elevene ettersom de gjerne er på SFO etter undervisningen er ferdig. Her reagerer jeg mer på innpakningen det kommer i.

    For det første – en kan kalle det heldagsskole hvis det er det man mener. «Helhetlig skoledag» er et forsøk på å gi det en annen klang, og indikerer at dagens skole ikke er helhetlig. (At den ikke varer hele dagen gjør den jo ikke mindre helhetlig i seg selv. Kvalitetsutfordringer gjør den heller ikke mindre helhetlig.)

    Fysisk fostring og litt mer faktisk studering på skolen (tilpasset aldersnivå selvfølgelig) tar ikke barna skade av. Men «kulturtilbud» som også listes opp i artikkelen? Det er ikke det jeg føler skolen behøver mer av, og der mener jeg at akkurat som voksne kan betale operabilletten selv så behøver ikke skolen dekke såkalt kulturelle behov i utstrakt grad.

    Mulig jeg misforstår artikkelen med vilje, om enn ubevisst, men egen erfaring med skolen er vel at den har vært mer venstreorientert enn høyreorientert, (nøytralt ville jo vært det beste), og derfor føler jeg at et sånt tiltak hvor AP har hendene på rattet er litt sånn «Mor Stat fikser dette og du behøver ikke involvere deg».

    Og jeg står ved at det er ufrivillig komisk at noen fra nevnte parti trekker inn frihet som argumentasjon. (Ok, det er kynisk av meg å gå ut fra at de ikke har kommet på bedre tanker.)

    Undertegnede og Liberaleren er nok ikke i utakt her, men Stokkan Grande tror jeg ikke er en sjelevenn av meg 🙂

  4. Per Aage Pleym Christensen | 27. mars 2014 kl 09.27

    Han er nok ingen sjelevenn av Liberaleren heller. Men det er forfriskende at en i «statspartiet» fremfor noe tør å tenke nytt om en universell overføringsordning.

  5. SonicJohan | 29. mars 2014 kl 20.03

    Å nei, ikke Trygve hegnars barnetrygd igjen. Dette har blitt utredet gang på gang, og det er ikke «nye tanker». Behovsprøvning og «skattefradrag» er måten å gjøre det på hvis man liker det mer komplisert, mer marginalskatt på middelinnteker, og mindre positive effekter for gruppen den har størst betydning for. Barnetrygd er ikke en «hellig ku», den er den enkleste og beste velferdsordningen vi har. Hvis man er imot overføringer via skatteseddelen per definisjon, er det en helt ærlig sak, men vær så snill og ikke tro at å ta fra barnetrygden til Trygve Hegnar har noen budsjettmessige konsekvenser overhodet. Sorry ass, men detta er gammalt oppgulp.

  6. SonicJohan | 29. mars 2014 kl 20.09

    Forøvrig, hvis man vil hindre eksport, er det bare å frikoble btrygd fra tilknytning til folketrygden, og gi den til alle som er permanent bosatt, med bevisbyrde for de som ikke er statsborgere.

  • Dagens sitat

    A good politician is quite as unthinkable as an honest burglar.

    — H. L. Mencken
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter