Kan UDI oppheve Grunnloven?

av | 21. juli 2016 kl. 07.10 | Ingen kommentarer

Grunnloven garanterer at du og jeg lever i en rettsstat. Stortinget som lovgiver skal påse at dette er mer enn vakre ord på gammelt papir. Men hva om et forvaltningsorgan kan oppheve rettssikkerheten for noen blant oss?

For et par år siden feiret vi tohundreårsjubileet for grunnloven. Loven som står over alle lover. Loven som skal være utgangspunktet for alle andre lover. De lovene Stortinget vedtar kan ikke gå utenfor de rammene grunnloven gir.

I grunnloven står det at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Det vil si at nye lover ikke kan gjelde for forhold som er eldre enn lovens iverksettelsesdato. Grunnloven garanterer at du ikke blir utsatt for tortur. Grunnloven garanterer at du ikke kan bli satt i fengsel uten lov og dom. Dette betyr at grunnloven gir deg rettigheter hvis du er mistenkt eller blir anklaget for en forbrytelse:

– Du har rett til å vite hva du er anklaget for
– Du har rett til å vite hvem som anklager deg
– Du har rett til å vite hvilke beviser anklagene bygger på
– Du har rett til å forsvare deg mot anklagene og føre dine egne bevis
– Du har rett til å bli dømt av dine likemenn (vanlige borgere)

Disse rettssikkerhetsprinsippene betyr at prosessen der disse fire punktene skal realiseres skal skje i en rettssak, som i hovedprinsipp skal foregå for åpne dører.

At Norge ble en rettsstat var et vannskille i norsk historie. At Norge er en rettsstat gjør at vi skiller oss fra rene diktaturer og autoritære regimer. Du og jeg som enkeltpersoner har rettigheter. Vi er likestilte.

Hva om det ikke er slik likevel? Hva om Stortinget har sviktet sin oppgave som lovgiver, og gitt et organ innenfor offentlig forvaltning rett til å oppheve disse fine prinsippene som gjør at du og jeg og alle andre i Norge er like for loven?

Historien til Mahad Abib Mahamud
satte i gang en ubehagelig tankerekke, og reiste mange spørsmål. Jeg leste den i Klassekampen for 15.juli – der han hadde skrevet sin historie i kronikkform. Her er hovedpunktene:

Han kom til Norge som enslig mindreårig fra Somalia i 2000. Han har gått på ungdomsskole, videregående skole og høyskole. Han er bioingeniør og jobber på Oslo universitetssykehus. Han er gift med en norsk statsborger og har en stedatter. Men han har blitt fratatt sitt norske statsborgerskap efter seks år. Grunnen var at UDI fikk et anonymt tips om at opplysningene han hadde gitt da han kom til Norge ikke var riktige; han var er ikke fra Somalia, men nabolandet Djibouti.

Mahad Abib Mahamud ble innkalt til avhør hos politiet, men saken ble henlagt efter bevisets stilling seks måneder senere. Dette betyr at politiet ikke fant nok bevis for påstanden til at han kunne stilles for retten. Dermed mister han også muligheten til å benytte seg av de rettighetene jeg har listet opp lenger opp.

Når det grunnleggende prinsippet forsvinner
Rettsstaten hviler på et grunnleggende prinsipp; du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Og det skal bevises i en rettssak. Kun når retten finner det bevist kan du bli dømt for noe. Og få en straff. I hvert fall i teorien.

Men der UDI henla saken til Mahad Abib Mahamud overtok forvaltningsorganet UDI. Da hjalp det ikke med manglende bevis. Bevisbyrden er snudd på hodet; det er den mistenkte/anklagede som må bevise sin uskyld. Og da er vi over i tilstanden i regimer som slett ikke bygger på rettsstatsprinsippene; diktaturer og autoritære regimer.

På grunn av den omvendte bevisbyrden fratok UDI Mahad Abib Mahamud hans norske statsborgerskap. Han mistet passet sitt (og dermed muligheten til å reise). Han mistet også opptjente pensjonspoeng og arbeidsansiennitet. som han skriver selv: «Det er som om hele livet mitt i Norge ble annullert.»

I kronikken nevner Mahad Abib Mahamud eksempler UDI bruker på å sannsynliggjøre at Mahad og andre har gitt gale opplysninger; hvor familiemedlemmer og slektninger man sender penger til bor, hvor man reiser etc.

Sann eller ikke – ubehagelige spørsmål trenger svar
Historien hans kan være sann – eller den kan være en fiksjon fra en roman av Franz Kafka. Uansett om den er en fiksjon bør vi stille oss spørsmålet om hvordan rettsstatsprinsippene i grunnloven skal efterleves og oppfylles i det virkelige liv. Det er ubehagelige spørsmål vi må stille oss om det norske samfunnet: Er vi alle like for loven? Kan rettssikkerheten og rettsstaten vi lever i graderes?

Mahad Abib Mahamud stiller følgende spørsmål: «Når UDI kan frarøve deg rettighetene dine 16 å etter innvilget opphold, når kan du da være trygg? Når blir du da regnet som norsk?»

Selv om UDIs vedtak gjelder for enkeltpersoner er det mange som blir berørt; ektefeller, barn, øvrig familie, kolleger, venner og naboer. Er du gift med eller har som forelder en som opprinnelig er utlending? Hvor sikker føler du deg på at han/hun har en juridisk status i Norge som er trygg? Det spørsmålet bør du faktisk stille deg.

Basert på Klassekampens artikler om saken har NTB skrevet en melding, gjengitt blant annet i Dagbladet.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.