Ukategorisert

Følg med på kostnadene i forbindelse med sammenslåingene

Teoretisk skal det være mulig å spare skattefinansierte penger på sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, men det finnes eksempel på det motsatte.

Høyre, FrP, Venstre og KrF, har inngått en avtale om kommune- og regionreformen. Fylkeskommunene blir erstattet av regioner, og samarbeidspartiene er enige om å redusere antall kommuner fra 428 til 358. (Tallet på sammenslåinger har variert det siste døgnet, og kan fortsatt variere i årene som kommer)

Kommune- og regionreformen har vært én av de virkelig store sakene i denne valgperioden. For kommunal- og moderniseringsministeren har det vært viktig med livskraftige kommuner. Det økonomiske argumentet har blitt tonet ned i den politiske debatten om reformen. For liberalister som ønsker reduserte skattefinansierte utgifter, betyr økonomi langt mer. Eller; utgiftene til drift av offentlig sektor må ned!

Dårlig økonomisk resultat i Danmark
Kommunalreformen i Danmark, som trådte i kraft 1. januar 2007, reduserte antall kommuner fra 270 til 98. Til tross for betydelig færre kommuner, økte tallet på administrative stillinger. Dette ifølge en rapport fra CEPOS som Liberaleren omtalte i 2010.

Ifølge rapporten ble det 8 500 flere byråkrater etter at reformen trådte i kraft. Det betyr færre kommuner, men dyrere drift fordi det administrative apparatet ble større i mange kommuner. Det var riktig nok forskjeller på kommunene. Noen fikk flere byråkrater, mens andre fikk færre. Samlet sett økte byråkratiet.

Reduksjon i antall kommuner betyr ikke automatisk mindre byråkrati og lavere driftskostnader. Politikerne må ha også privatisere tjenester, for å oppnå et ønsket resultat. Det skal bli spennende å se på tallene fra Norge etter sammenslåingene av kommuner og fylkeskommuner.

Mest lest

Arrangementer