Efter at det ble satt en grense på 10% for ureglementert fravær, har fraværet sunket med ca 40%. Elevorganisasjonen er likevel negativ. Elevene skal ha lyst til å gå på skolen.
– Jeg er ikke overrasket over at elever er mer på skolen når de blir pisket til skolebenken sa leder Rahman Chaudhry i Elevorganisasjonen til Dagsavisen.
Egentlig burde det være uproblematisk å sette en grense for ureglementert fravær. Elevene kan altså være borte fra skolen i 10% av timene uten at det får konsekvenser. Overført til arbeidslivet kunne en arbeidstager være borte i 23 dager uten å oppgi grunn til sin arbeidsgiver. Hvem ville godtatt noe slikt?
La oss få på plass noen enkle kjensgjerninger:
– Videregående skole er frivillig; de som går der har valgt det selv
– Skoleslaget krever tilstedeværelse i undervisningen
Fraværsgrensen er satt for sørge for at elevene kun er borte fra undervisning av legitime grunner, og for å bidra til påkrevet tilstedeværelse. For høyt fravær fjerner grunnlag for å sette karakter.
Hvordan kan man løse problemet?
De som mener at de ikke trenger tilstedeværelse i undervisningen, eller ikke ønsker å være tilstede i undervisningen, kan velge å gå opp som privatister: Da slipper de å være tilstede, de oppnår de karakter i faget, og de åpner plassen for noen som mener at de trenger å være tilstede i undervisningen, og ønsker det.
Elevorganisasjonen mener at (tvungen) tilstedeværelse ikke fremmer læring. Men motspørsmålet er enkelt: Fremmer fravær fra undervisningen læring?
Tallenes tale er klar; fraværet synker dramatisk. Men det trengs flere tall; Hvor stort er frafallet (altså antallet som hopper av utdannelsen)? Det står omtrent stille. Antallet som stryker i enkeltfag står stille. Gjennomsnittskarakter for elevene står omtrent stille. Det understrekes at alt er foreløbige tall.
Hva er ureglementert fravær? Svar: Skulk
La oss slå det fast med en gang: Fravær uten gyldig grunn = skulk. Det er med rene ord misbruk av samfunnets ressurser. Elever som ønsker å lære og ser nødvendigheten av å være tilstede for å lære, fortrenges av elever som ikke er på skolen.
Elevene må få lyst til å møte opp
Er Elevorganisasjonens argument. Naturligvis bør skolehverdagen være slik at elevene har lyst til å møte opp. Det betyr at mye kan gjøres og bør gjøres kontinuerlig for å forbedre norsk skole. Men burde ikke et valg man selv har gjort helt frivillig i seg selv være motivasjon til å møte opp?
At elever som sliter tross alt møter på skolen gjør at skolen må ta dem på alvor.
Videregående er overgangen fra livet som barn til livet som voksen. Med ansvar, regler og medvirkning. Skal man starte med å frasi seg ansvar, la være å forholde seg til regler og si nei til medvirkning. Livet består av flest hverdager, selv om man skulle ønske at livet var en fest. Elevorganisasjonen ønsker en bedre skole, med individuelt tilpasset undervisning. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Da bør det være et minimumskrav at man er tilstede.
Reglene kan forbedres
Ingen regler er perfekte. Fraværsreglementet kan presiseres, nyanseres og forbedres. Og norsk skole kan bli bedre. At elevene er tilstede bør være en selvfølge.
