Krypto- og papirvaluta: den store duellen?

av | 15. februar 2018 kl. 18.00 | Ingen kommentarer

Det er torsdag. Det er medio februar. Det er atter tid for årsmøtet i Norges Banks representantskap og sentralbanksjefens årstale.

Av: J.K. Baltzersen

Det har vært mye snakk og skriverier om Bitcoin. Det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning den ekstreme volatiliteten og kursoppgangen som vi har sett. Bitcoin er blitt beskyldt for å være en boble. Noen hevder at kursen kommer omsider til å falle til null når folk skjønner at kryptovaluta hverken har underliggende verdier eller støtte i en sentralbank. Såkalte Bitcoin-nekrologer er det en samling av.

Bitcoin oppsto i kjølvannet av den verste uroen ved finanskrisen. Fenomenet er et svar på et (sentralisert) sentralbanksystem uten underliggende verdier – og som håndterer kriser ved å bruke som medisin mer av det som skapte krisen i utgangspunktet. Det var lave renter med tilhørende løsslupne penger og billig kreditt som var det grunnleggende problemet som skapte krisen. Hva var og er «løsningen»? Jo, enda lavere renter med tilhørende løsslupne penger og billig kreditt.

Mange har fortsatt tillit til dette systemet. Men det finnes noen som ser at dette systemet ikke er bærekraftig i lengden. Noen av disse igjen setter sin lit til gull, som er en fysisk verdi med begrenset tilgang på fra naturens side.

Andre ser potensialet i Bitcoin og andre kryptovalutaer.

Virtuell gullgraving
Bitcoin-nettverket produserer en ny blokk med transaksjoner hvert tiende minutt. Det normale kravet til å verifisere at en transaksjon er gyldig er at seks blokker er blitt publisert på kjeden. Det tar derfor en time å få verifisert at ens transaksjon er gått igjennom og gyldig. Dette åpner ikke for bruk av Bitcoin over skranke, og kapasiteten i det tradisjonelle kredittkortsystemet overgår Bitcoin-nettverket i ikke ubetydelig grad.

Man kan si at det mest geniale ved Bitcoin er den virtuelle utvinningen. Sentralbankene og bankene skaper nye penger fra intet. Ja, bankene kan gjøre dette så lenge de holder seg innenfor reservekravet, og det er dette de gjør når det innvilges et nytt lån. (Dette er ikke noe hverken sentralbanken eller bankene selv legger skjul på. Dette står blant annet dokumentert i utredningen fra ifjor om ny sentralbanklov.) Dette er i motsetning til f.eks. hvordan nytt gull kommer inn i et pengesystem. Nytt gull må utvinnes, og dette har en kostnad.

Det kan selvfølgelig innvendes at det er sløsing med samfunnets ressurser å bruke dem på å fremskaffe nye penger. På den annen side er penger den ene halvdelen av alle økonomiske transaksjoner. Vil du virkelig at varer og tjenester som du selger, skal byttes mot noe som er gratis å produsere?

Den virtuelle utvinningen i Bitcoin-nettverket består i at utvinnerne må finne et tall, kalt nonce, som passer med blokken og transaksjonene. I teorien kan man gjette seg til dette tallet, men det er en høyst teoretisk mulighet. Det er omtrent som å gjette seg til et avansert passord, men med annen vanskelighetsgrad. I praksis er det en ressurskrevende prosess å finne frem til dette tallet, og det er det som er den virtuelle utvinningen, som altså er kryptovalutaverdenens svar på gullgravervirksomhet.

Datamaskiner blir med tiden kraftigere, og derfor beregnes vanskelighetsgraden for utvinningen på nytt hver fjortende dag basert på utvinningen i den avsluttede periode. Dette gjøres gjennom en fastsatt, desentralisert prosedyre. Det er ingen sentralbank som kan sette pengeproduksjonskostnaden til null.

Deflasjon og inflasjon
Mange økonomer frykter deflasjonsspøkelset på høylys dag. Den frykten kan muligens være berettiget i og med at den økonomiske veksten i overveiende grad er gjeldsbasert. Vi har gjort den økonomiske veksten avhengig av gjeldsvekst. Økonomisk vekst er imidlertid ikke historisk sett avhengig av at vi ikke har deflasjon. Amerikansk økonomisk historie har f.eks. en periode med lengre tid med økonomisk vekst frem mot første verdenskrig med generell prisnedgang og økonomisk vekst.

Vi har i dette landet sluppet unna hyperinflasjon av typen som Weimarrepublikken og – i senere tid – Zimbabwe har slitt med. Men inflasjon har vi hatt.

Krone-isen ble introdusert i 1953. Da kostet den femogsytti øre. I perioden 1954-1970 kostet den én krone. 10. februar 2018 kunne man kjøpe krone-is av merke Diplom Is og type sjokolade til 17 kroner hos Rema 1000. Dette gir et tap av kjøpekraft siden 1970 på 94 %. Rema 1000 selger også sin egen lavpris-krone-is til fem kroner, og man kan også få kjøpt pakker med seks is i til 24,50 kroner, noe som gir en stykkpris på 4,08 kroner. Er vi så generøse at vi inkluderer disse, får vi allikevel et tap av kjøpekraft på 75-80 %. Dette er høyst uvidenskapelig. Det er et tilfeldig produkt valgt ut på en tilfeldig dag med et svært smalt utvalg av butikker i undersøkelsen, men det gir allikevel et visst bilde av utviklingen.

Gjedrem-utvalget, som utredet ny sentralbanklov, hadde frekkhetens nådegave til å foreslå en formålsparagraf om at sentralbanken skal opprettholde pengeverdien. Og så skriver det samme utvalget i utredningen at man egentlig mener en stabil reduksjon av pengeverdien, men man vil ikke skrive dette inn i loven. Samtidig er det slik at hvis du får «gevinst» gjennom å opprettholde dine økonomiske midlers verdi, får du «gevinstskatt» fordi du øker din mengde med verdiutvannede kroner. Skatt – ja, «inntektsskatt» – kommer i tillegg til din innhenting av banksystemets utvanning av pengeverdien.

Utfordrerne
Både gull, sølv og kryptovaluta er utfordrere til dette. Det er kostnader ved utvinning. Gull og sølv har blant annet fordelen at det er fysiske verdier. Det er ingen sentralbank som kan fastsette verdien på gull og sølv. Aktører med store volumer vil kunne ha stor innflydelse på prisen, men de er ikke under sentralbankkontroll på samme måte som fiatvaluta.

Tilsvarende er Bitcoin desentralisert. Bitcoin har den fordelen over fysiske edelmetaller at den ikke krever fysisk transport. Stor volatilitet er en ulempe for et betalingsmiddel. Kryptovaluta må gjerne kritiseres opp, ned og i mente. Konseptet har jo sine svakheter. Men det er påfallende hvordan alt skyts skal rettes mot kryptovaluta og deres svakheter, mens sentralbanksystemet og dets svakheter får slippe veldig billig unna.

For to år siden holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale der han advarte om at «winter is coming». Hvor lenge skal man holde på med å pisse i buksa for å holde seg varm. Hvor stor kapasitet er det egentlig i disse sentralbankblærene?

J.K. Baltzersen er tidvis gjesteskribent hos Liberaleren og redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.