Tor Mikkel Wara er et kjent navn og et forbilde for Norges liberalister. Han ble med i FpU allerede i 1980, og var med på å introdusere liberalismen i FrP. Idag ble han utnevnt til ny justisminister. Selve urliberalisten i Norge tok steget tilbake i politikken og til den utøvende maktens tinder.
I regjeringspartiene Høyre, FrP og Venstre er det mange som jubler over dagens politiske bombe fra FrP-leder Siv Jensen og statsminister Erna Solberg. Man kan dessuten fornemme at i opposisjonen er det mange som puster lettet ut. En statsråd som fremhever at det er regjeringens politikk han skal gjennomføre. Og som min kollega her på Liberaleren skriver på Facebook: «Deilig å høre en statsråd omtale seg selv som liberalist, og faktisk være det.»
En justisminister som forstår rettsstatsprinsippene..
Kommentator Frøy Gulbrandsen i Bergens Tidende har såvisst et poeng når hun skriver: «Det ser ut som om Norge nå har fått en justisminister som forstår og verdsetter grunnleggende rettsstatsprinsipper. Det bør selvsagt være et minstekrav for en justisminister, men pussig nok betryggende i disse dager.»
Enhver politiker vet at den største fienden er sine egne politiske uttalelser. Derfor ble naturligvis Wara konfrontert med gamle uttalelser. Og går du til Youtube er det nok å boltre seg i.
For fri innvandring?
Var Tor Mikkel Wara noensinne for fri innvandring? Og ikke minst: Har han skiftet mening? Wara ble efter utnevnelsen konfrontert med tidligere uttalelser. Han understreket naturligvis at han står på regjeringens politikk, slik også forgjengeren Sylvi Listhaug gjorde. Det er han programforpliktet til å si. Som justisminister bekler man en av regjeringens viktigste poster i et fritt samfunn. Man skal forsvare rettsstatens prinsipper, og herunder også personvernet. Samtidig skal man ivareta en av statens kjerneoppgaver; å beskytte den enkelte innbyggers liv, frihet og eiendom. Her er det en balansegang som kan være utfordrende. Listhaug klarte ikke å ivareta denne balansegangen, der hun bedrev sine lik og del-postinger på Facebook. Jeg har tillit til at Wara ser menneskene på det feltet han får ansvaret for; enten det er asylsøkere, eller kriminelle – og ikke bidrar til å spre fordommer, uvitenhet og tilvente oppfatninger. Han kjenner sikkert igjen formuleringen han en gang skrev som innledning til FpUs politiske plattform; kampen om ideene.
Hva mente FpU og FrP om innvandring da Wara var aktiv?
Tor Mikkel Wara meldte seg inn i FpU i 1980, ble nestformann i 1984 og formann i 1987. I 1989 ble han innvalgt på Stortinget og FrPs fraksjonsleder i den viktige og prestisjetunge finanskomiteen. I stortingsgruppen ble han sekretær i gruppestyret, og dermed nr 3 efter Hage og Skjervengen. I 1991 ble han politisk nestformann i FrP. Blant de siste oppgavene han hadde, var å lede FrPs programkomite foran stortingsvalget i 1993. I en tiårsperiode hadde han altså tunge verv der han var med på ikke bare å utforme partiets politikk og forankre den i ideologi, men også gjennomføringen av politikken gjennom arbeidet i stortingsgruppen.
I 1985 ble liberalismen som ideologisk ankerfeste programfestet i stortingsprogrammet. Dette ble gjentatt i 1989. I programmets innvandringskapittel stod følgende innledning: Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet, som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innflyttere.
En kommentator skrev for noen år siden om Wara at før han gikk av som FpU-formann i 1990 lot landsmøtet si ja til fri innvandring og til Partnerskapsloven. Jeg var på det landsmøtet, og kan ikke huske at ha gikk opp og advarte FpU mot å si ja til en friere innvandringspolitikk, basert på at folk skulle klare seg selv. Det ble et forferdelig leven i FrP efter dette vedtaket, fordi FpU ikke ville nøye seg med en restriktiv innvandringspolitikk pga skattebetalernes utgifter, men ville åpne opp for arbeidsinnvandring for de som klarte å ordne seg på egen hånd. Kløften mellom de prinsipielle liberalistene og resten av FrP ble utvidet med dette og andre vedtak.
Som medlem av FrPs programkomite foran stortingsvalget i 1993 (som ble ledet av Wara) mente jeg at FrP burde konkretisere hvilke støtteordninger som burde avvikles når det gjaldt flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Wara ville ikke gå inn i denne diskusjonen, og sa at formuleringene i programmet fra 1989 var et nøye balansert kompromiss som ikke burde røres ved. Slik ble det, inntil Carl I. Hagen helt på tampen av programprosessen lanserte sine egne forslag til konkretisering og innstramning. Det som ikke sentralstyret vedtok av endringsforslag vedtok landsstyret. Dermed kom forslagene hans opp på landsmøtet, selv om fristen for nye forslag egentlig var ute. Og landsmøtet vedtok mange av dem. Men det er verdt å merke seg at et flertall på 1993-landsmøtet vedtok den ideologiske og prinsipielle innledningen som er sitert ovenfor.
Det var efter splittelsen på Dolkesjø-landsmøtet i 1994 at FrP begynte å bruke kultur og religion som argumenter mot innvandring. Inntil da var det økonomiske argumenter som å til grunn for FrPs restriktive innvandringspolitikk.
Minister med tyngde og gjennomføringskraft
Som liberalist vil Wara være bevisst på at det er en av statens kjerneoppgaver han skal ivareta. Det er derfor å håpe at han klarer å gi dette feltet tyngde og gjennoomføringskraft som hans forgjengere fra FrP ikke klarte. Det handler om både å sikre rettsvesenet nok midler til å få gjennomført sakene, politiet nok efterforskningskapasitet til at saker med kjent gjerningsperson ikke blir henlagt efter bevisets stilling – eller av kapasitetshensyn. Wara uttalte idag at I løpet av de 25 årene siden han sist var aktiv partipolitiker og folkevalgt har kriminaliteten endret seg. En sak som skriker efter gjennomføringskraft er oppfølgingen av Gjørvkommisjonens anbefalinger. Et tema som ikke taper sin aktualitet med stadige forsøk på terrorhandlinger og filmen om massemordet 22.juli som går for fulle hus på kino.
Siv Jensen viser kontroll
Med utnevnelsen av Wara som statsråd viser partileder Siv Jensen at hun har kontroll i FrP. Listhaug ble oppfattet som en alvorlig utfordrer, i Stortinget – utenfor Jensens kontroll. Hun trengte en person med tyngde og gjennomføringskraft. En som står bak regjeringsprosjektet og evner å fremsnakke det. En som forstår politikkens vesen og demokratiets og beslutningsprosessens irrganger. En som kan analysere og kalkulere, og finne virkemidlene og veiene for å få gjennomført politikken. En som vet at politikk handler om å forhandle for å få gjennomslag, og kompromisse når man er i mindretall. Efter 44 år i opposisjon og drøyt fire år i regjering ønsker ikke Jensen sitt parti tilbake til tribunen i norsk politikk. Regjeringsprosjektet holdt på å havarere på grunn av Sylvi Listhaugs solospill, provoserende oppførsel og splittende retorikk.
Visst kan det bli utfordringer med Waras kundelister fra PR-bransjen, men efter bråket rundt Listhaugs kundelister fra First House må man forente at både Jensen, Solberg og Wara selv har tenkt nøye rundt disse problemstillingene. Wara har både gått gradene i politikken, men rollen som opposisjonspolitiker på Stortinget kjedet ham. 25 år i næringslivet har gitt ham viktig erfaring han kan bruke i regjeringsposisjonen. Wara er ingen «partikanin» uten et liv utenfor politikken. Aftenpostens Harald Stanghelle beskriver ham som en formidabel utfordring for opposisjonen.
Tor Mikkel Wara vil styrke regjeringen, og gi den ny vitalitet. Erna Solbergs regjering kan såvisst ikke avskrives.
