Stemmerettsalder – det er spørsmålet!

av | 24. november 2018 kl. 20.59 | 3 kommentarer

J.K. Baltzersen gir spørsmål og svar i saken om å heve stemmerettsalderen til 25.

J.K. Baltzersen, forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

J.K. Baltzersen har frontet et forslag om å heve stemmerettsalderen til 25. Han hadde i Bergens Tidende hovedinnlegg og svarreplikk ivår. Han fulgte opp i Nettavisen, hvor han også har skrevet om stemmerettsspørsmål i anledning det amerikanske valget. Han har tidligere skrevet i Minerva om skyggesider ved demokrati. Han var på radio om spørsmålet – ivår på NRK Ukeslutt og ihøst på NRK Ekko.

Han svarer her på spørsmål.

Drømmevelger og myndighetsalder
Hva er din drømmevelger?

Jeg har en drøm om at livet skal handle om langt mer enn politikk – i mye sterkere grad enn idag. Velgerflertallet er gitt altfor stor makt over den enkelte.

Hva innebærer det?

Det er i utgangspunktet et lite problem at velgere har makt dersom det er innenfor en strengt definert ramme. Hevet stemmerettsalder kan være et praktisk tiltak når det ikke er tilfelle.

Hva er hovedgrunnen til at du ønsker å heve stemmerettsalderen?

Det bør være strengere krav til deltagelse i makten over andre enn til å styre egne affærer. Derfor bør stemmerettsalderen være høyere enn myndighetsalderen. Det bør være krav til å ha betalt inn til den statskassen man skal ha innflydelse over. Det bør også være høyere krav til modenhet, kunnskap og erfaring.

Er ikke et moment i debatten at myndighetsalderen bør være den samme? Og kanskje også valgbarhetsalderen?

Ja, dette er et argument fremført av tilhengerne av status quo. For mesteparten av norsk historie siden 1814 har valgbarhetsalderen vært høyere. Den var 30 fra 1814 frem til 1948. I en stor del av norsk historie siden dansketidens slutt – fra 1869, da myndighetsalderen ble satt ned fra 25 til 21, til 1946, da stemmerettsalderen ble satt ned til 21 – har stemmerettsalderen vært høyere.

Man har siden hatt kortere overgangsperioder (inntil 1-2 år) med lavere stemmerettsalder enn myndighetsalder. Stemmerettsalderen ble satt ned først. Så fulgte myndighetsalderen, som ble satt ned før det påfølgende valg (stortingsvalg og lokalvalg). Det er med andre ord neppe grunnlag for å si at avviket var der noe særlig i praksis.

Tilhengerne av lavere stemmerettsalder liker å påpeke at det ikke har vært samsvar mellom myndighetsalder og stemmerettsalder, men det er altså kun i overgangsperioder at stemmerettsalderen har vært lavere.

Men det er vel en liten forskjell idag på stemmerettsalder og myndighetsalder?

Ja, siden 1972 har man fått stemmerett 1. januar i året man fyller. I prinsippet får den som fyller år 31. desember, stemmerett tilnærmet et år i forveien. I praksis er det bare snakk om inntil ca. fire måneder for dem som er født i siste tertial. Valg er i september, og våre to folkeavstemninger i perioden var i september og november.

Men er historiske forskjeller i seg selv en god nok grunn?

Nei, men det er altså mer alvorlig å bestemme over andre enn over seg selv.

Andre begrensninger i stemmeretten
Har det virkelig så mye å si at man har en liten andel i makten over andre? Umyndiggjorte mister jo ikke stemmeretten i Norge.

Det er et poeng. Den enkelte stemme teller veldig lite, men grupper har betydning.

Stemmerett kunne suspenderes tidligere?

Det er riktig. I 1954 ble adgangen til å suspendere stemmerett strøket fra Grunnloven. Med dette forsvant suspensjon av stemmerett for umyndiggjorte og grunnlovshjemmel for suspensjon for folk satt under tiltale. Frem til 1919 var det også suspensjon av stemmerett for dem som hadde understøttelse fra statskassen.

Har det vært fritt frem for folk som ikke har vært ved sine fulle fem siden 1954?

Det har vært adgang i Grunnloven siden 1980 til å regulere stemmerett for personer med alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, men denne adgangen benyttes for tiden ikke. Bruk av adgangen ble sist opphevet i 2005.

Hvordan er dette utenfor våre grenser?

I utlandet varierer det med stemmerett for umyndiggjorte og straffedømte. Eksempelvis i USA er det variasjoner fra delstat til delstat. Nevada har f.eks. forbud mot stemmerett for umyndiggjorte nedskrevet i sin grunnlov.

Du nevner straffedømte. Har det ikke vært noe bråk om det i Menneskerettighetsdomstolen her i Europa? Vil vi ikke få noen problemer med det hvis vi innskrenker stemmeretten?

Europarådet og Menneskerettighetsdomstolen har hatt problemer med noen tyske og britiske saker. Problemet i den britiske saken var at det var en for bred utelukkelse av straffedømte.

Men i Norge er vi menneskerettsdomstolens søte engler?

I Norge er det fortsatt åpning i Grunnloven for at straffedømte kan tape stemmerett. Grunnloven foreskriver også at man taper stemmerett for å gå i fremmed makts tjeneste uten godkjennelse fra Regjeringen.

Dagens sivile straffelov inneholder ingen adgang til stemmerettstap, mens den militære straffelov fortsatt har slik bestemmelse. Frem til 1953 var det automatisk tap av stemmerett ved dom av en viss lengde, mens det frem til straffeloven av 1902 ble endret i 2005, var adgang til å idømme slik tilleggsstraff. Stemmerettstap har vært lite brukt som straff i nyere tid.

Stemmerett som menneskerettighet
Hva er de konkrete menneskerettighetsbestemmelsene?

Almen og lik stemmerett er nedfestet i artikkel 21 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og artikkel 25 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. I Den europeiske menneskerettighetskonvensjons første tilleggsprotokolls artikkel 3 er det en lignende formulering, men almen og lik stemmerett står ikke direkte i artikkelen.

Du legger deg ut med menneskerettighetene med andre ord?

Det er et viktig spørsmål om menneskerettighetene slik de er definert av FN og Europarådet, har naturrettslig opphav eller om det er positivisme og statens positive lover på et annet nivå. Janne Håland Matlary har skrevet om dette i antologien Ja, vi elsker frihet. Matlary drøfter spørsmålet og gir ikke noe entydig svar.

Johan Norberg har skrevet om problemet med positive rettigheter (Norberg inkluderer riktignok den nevnte bestemmelse i det han forsvarer), og Vegard Martinsen gjør det samme i antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.

Du er selektiv med menneskerettighetene?

Det er jo interessant og fascinerende at deltagelse i grovt å forsyne seg av andres eiendom defineres som en menneskerettighet, mens fellesskapet tilsynelatende kan forsyne seg med over 80 prosent av folks inntekt uten at det oppstår menneskerettighetsproblematikk.

Er hevet stemmerettsalder et problem her?

Jeg kan vise til at Institutt for samfunnsforskning har påpekt at det ikke er noen menneskerettslig forpliktelse til å senke stemmerettsalderen under 18.

Det er heller ingen eksplisitte formuleringer i selve menneskerettighetsbestemmelsene om at stemmerettsalderen må være på et visst nivå. Europarådet har riktignok behandlet spørsmålet om stemmerettsalder, men jeg vil tro at det er mindre problematisk enn andre stemmerettsinnskrenkninger.

Italia er medlem av Europarådet, og der er generell stemmerettsalder definert som myndighetsalder, mens valgbarhetsalderen til Deputertkammeret er 25. Til Senatet er stemmerettsalderen 25 og valgbarhetsalderen 40.

Liberalisters entusiasme, en individuell rett og andre aldersgrenser
Hva vil du si overfor de liberalister som gjerne vil ha mer direkte demokrati og gjerne også senket stemmerettsalder?

Det er forholdsvis uproblematisk hvis man har de rette grenser for statsmakten. Problemet er å finne denne grensen og få statsmakten til å respektere den.

I denne situasjonen med vide grenser er det bedre å begrense stemmeretten. Stemmerettens utvidelse og utvidelsen av statens omfang og rekkevidde har mer eller mindre fulgt hverandre. Det er viktig å ha i mente.

Hvorfor tror du mange liberalister er glad i mest mulig omfattende stemmerett?

Man lener seg kanskje for mye på sitatet fra Ronald Reagans første innsettelsestale: «Government is not the solution to our problems, government is the problem.» Det er mye sannhet i dette sitatet, men man kan – mens man er opptatt av problemene med politikere og byråkrater – lett glemme at noe av problemet også ligger i det kollektivistiske og uansvarlige i velgermassen.

Selv Ludwig von Mises var bekymret for kombinasjonen av stor stat og demokrati/almen stemmerett.

Bør ikke stemmerettsalderen stemme overens med andre aldersgrenser? Bør det være aldersgrenser under den?

I Skottland ble det iår vedtatt å heve den kriminelle lavalderen fra åtte til tolv. I England og Wales er den kriminelle lavalder ti. Skal England og Wales ha stemmerettsalder på ti fordi den kriminelle lavalder er ti?

Når du ikke har nådd myndighetsalderen, bestemmer samfunnet over deg gjennom å bestemme at du ikke er myndig. Skal du derfor ha stemmerett? Hva skal da stemmerettsalderen være? Det blir hvis du skal bruke logikk på denne måten, ingen nedre grense.

Det kan lett argumenteres for at stemmerett bør komme sist. Først kommer de ulike trinn i å bestemme over seg selv. Så kommer deltagelsen i å bestemme over andre.

Er det ikke et rimelig krav i en demokratisk rettsstat å ha stemmerett for å ha innflydelse over lovene?

Det er viktig å skille mellom demokrati og rettsstat. Rettsstat kom før demokrati.

Det er liten sannsynlighet for utslag for én enkeltstemme.

Stemmeretten beskytter en ikke mot overgrep fra statsmakten. Stemmeretten er først og fremst kollektivistisk, ikke en individuell beskyttelse.

Erfaring, verneplikt og skatt
Hva med den unike erfaringen unge har idag?

Den erfaringen mener jeg ikke er tilstrekkelig. De som idag er 10-11 år gamle, er den eneste gruppen som har erfaring med å være tiåringer i 2018. Dette kan trekkes ut i det absurde. Du kan sikkert finne svært modne 15-åringer. Det skal da liksom brukes som brekkjern for å gi stemmerett til 15-åringer.

Du har argumentert med at arbeidslivserfaring er viktig? Hvorfor er det det?

Når man er i arbeidslivet, samarbeider man med andre og får erfaring i å tjene til livets opphold. I det private får man erfaring med å være avhengig av frivillige transaksjoner med kunder.

Et argument som ofte kommer opp, er at man ikke kan sende folk i krig uten at de har stemmerett. Hva sier du til det?

Da kan man kanskje si at man selger sjelen sin. For stemmeretten får statsmakten kjøpe retten til å sende folk i krig? Noe tilsvarende logikk kan brukes når det gjelder skatt.

Hvor mange vil ikke være villig til å slippe skatt eller verneplikt mot også å slippe stemmerett? Du gir noen noe de ikke har bedt om, mot at du kan ta noe de aldri har gitt tillatelse til at du kan ta. Dette blir ganske falskt.

Når det er sagt, kan gjerne verneplikten avskaffes eller vernepliktsalderen heves.

Egeninteresse og fellesinteresse
Stemmer ikke folk i henhold til annet en ren og skjær egeninteresse?

Jo.

Public-choice-skolen legger vekt på egeninteresse hos politikere, byråkrater og velgere. Vi må også involvere egeninteresseelementet.

Bryan Caplan, Ilya Somin og Jason Brennan fremholder at velgere i hovedsak stemmer i henhold til det de oppfatter som fellesinteressen. Det er allikevel ikke bare eller alltid at dette er tilfelle. Carolyn Funk skriver i en artikkel at folk lettere gir bort andres penger til «fellesformål», men avstår ikke like lett egne fordeler i betydningen at andres penger går til en selv.

Finnes det noe forskning om egeninteresse og valg i Norge?

Bernt Aardal og Ola Listhaug har analysert valg og felles- og egeninteresser for norske forhold. De kunne ikke finne noe vesentlig egeninteresseelement.

Men da er kanskje ikke egeninteresse i valg noe problem å snakke om?

Slike undersøkelser blir jo gjerne gjort for ordinære omstendigheter. Det er rimelig utifra økonomiske betraktninger at velgergrupper som er avhengige av overføringer fra staten, vil påvirkes av forslag om reduksjoner i disse overføringer.

Det påvirker ikke bare hvordan velgere stemmer, men også i hvilken grad partier våger å komme med forslag som berører dette.

Man kan jo spørre seg om ikke mange Trump-velgeres personlige økonomiske forhold ikke påvirket dem til å stemme på Trump. Vi har jo hørt at mange av dem er akterutseilt økonomisk.

Hva er det som gjør at ungdommene som ikke har betalt så mye i skatt, ikke skal få stemme? Hva skiller dem fra andre som ikke betaler så mye i skatt?

De er på begynnelsen av sitt karrièreløp, og derfor har de ikke noe særlig akkumulert bidrag i form av skatt. Det vil også være en tendens til lettere å ville fordele andres penger når man ikke har tjent noe særlig selv.

Hva med alle som ikke er studenter?

Når vi vurderer stemmerettsalder, må vi se stort på det. Det er ca. en tredjedel av personer mellom 19 og 24 som er studenter. Men over 90 prosent tar skole utover grunnskole. Det er også en kostbar belastning på statskassen.

Med stemmerettsalderen ser vi som sagt stort på det, og man vil alltids kunne finne noen som er under aldergrensen, som burde hatt stemmerett.

Hva med pensjonister? Bør det være en øvre grense for stemmerett også? De mottar vel bare pensjon fra staten? De har vel ikke en produktiv fremtid foran seg i motsetning til de unge?

Det er et godt poeng. De har riktignok – i det store og det hele – erfaring med å bidra til statskassen. Men de har sin status som nettoskattebetalere bak seg, og ting tyder på at mange av dem er mest interessert i å få mest mulig igjen for sin tidligere skatteinnbetaling.

Jeg kan derfor godt være med på å diskutere dette også.

Ungdommen skal visst med
Stemmer ungdommene annerledes?

Forskjellene i politiske preferanser er små i Norge ifølge evaluering fra Institutt for samfunnsforskning i forbindelse med forsøksordning med 16 års stemmerettsalder. De unge synes imidlertid å velge inn yngre folk.

Hva er da poenget?

I Norge har vi det store Stortingspartiet med sine fløyer, og det er dette som utgjør både den offisielle venstre- og høyreside. Hvordan de velger å drive sin politikk, vil påvirkes av hvem som har stemmerett – selvom det ikke påvirker fordelingene i den nåværende situasjon på de ulike fløyene (partiene).

Hvis vi kobler stemmerett bedre til kunnskap/erfaring og skattebidrag, vil det ellers med stor sannsynlighet påvirke politikken.

Institutt for samfunnsforskning er kommet frem til at unge velges både på grunn av personstemmer og fordi partiene nominerer unge kandidater for å appellere til de unge. Man kan tenke seg at partiene vil gjøre andre ting for å appellere til de unge.

Er det ikke et poeng at ungdommen får opplæring i demokrati?

Institutt for samfunnsforskning har i sin evaluering av forsøk med stemmerett for 16-åringer ikke funnet noe som tyder på at lavere stemmerettsalder utvikler en stemmegivningsvane.

Forøvrig er livet langt mer enn politikk. Det burde folk lære tidlig i livet. Og ikke minst burde politikken spille en langt mindre rolle i folks liv. Gi ungdommen idrett og modelljernbaner før politikken tar dem.

Og hva med deg og ditt engasjement? Folk skal gjøre som du sier, og ikke som du gjør?

Nettopp! Redd deg selv fra min skjebne. Men noen må kjempe for å komme dit.

Hvorfor tror du politikere stadig vekk vil utvide stemmeretten, f.eks. senke aldersgrensen?

Det blir jo spekulasjoner.

Det har jo svært lite å si hva den enkelte velger mener – for å si det forsiktig. Dessuten avgjøres veldig mye av partiene uten særlig mye velgerinvolvering. Det er jo en måte å skaffe seg godvilje på, det å utvide stemmeretten.

Da straffelovkommisjonen anbefalte å stryke adgangen til å fradømme stemmerett fra den sivile straffelov, ble det blant annet begrunnet med at det var lite sannsynlig at et så lite antall tilfeller ville gjøre noe utslag. Man valgte det behagelige alternativet, nemlig å inkludere «alle».

Ditt argument om at unge velgere ikke har arbeidslivserfaring, slår ikke det litt feil? Er det ikke langt viktigere at politikere har arbeidslivserfaring?

Politikeres manglende arbeidserfaring utenfor politikken er også et problem. Det henger sammen. Unge velgere velger unge politikere, slik Institutt for samfunnsforskning har påvist. Men vi kan gjerne diskutere andre forslag også.

Utfordringer med statskassen og relaterte forslag
Hvilke andre forslag f.eks.?

Vi kan f.eks. heve valgbarhetsalderen som en løsning på broilerproblemet. Vi kan sette en høyere valgbarhetsalder som også gjelder for regjeringsmedlemmer og statssekretærer.

Mulig man da kan omgå det ved å fylle rådgiverstillinger med dem som er under aldersgrensen, men det vil nok redusere broilertendensen at de mest prestisjefylte stillingene har en aldersgrense.

Dette kan være et av flere mulige tiltak mot broilere.

Drøfter du hevet stemmerettsalder i debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? noe sted?

Nei, men jeg drøfter stemmerettens utvidelse mer generelt og problemene med det. Jeg nevner også at man i fremtiden kan tenke seg at kun nettoskattebetalere har stemmerett, i motsetning til dagens ukvalifiserte stemmerett.

Jeg synes forøvrig Bent Johan Mosfjells drøfting om stemmerett er interessant, og jeg har vært inne på lignende.

Burde du ikke ha drøftet et så viktig forslag som hevet stemmerettsalder i boken?

Før selve bokprosjektet startet var en alternativ prosjektidé å samle artikler som argumenterte for hver sin grunnlovsendring som ville øke friheten. Dette var en interessant prosjektidé, og kanskje mer konkret enn det bokprosjektet endte som.

Men når mange allerede eksisterende grunnlovsbestemmelser er lite effektive i å gi frihet, blir motivasjonen laber for noe slikt. Dessuten er det viktig å være forsiktig med troen på samfunnsdesign og konstitusjonelt design. Edmund Burke hadde et poeng da han skrev at konstitusjoner vokser frem, de blir ikke konstruert.

Man kan si at jeg har utviklet forslaget om hevet stemmerettsalder som en videreutvikling basert på boken.

Burke hadde et poeng? Allikevel foreslår du å heve stemmerettsalderen som en løsning på alle våre problemer?

Ikke som en løsning på alle våre problemer. Det er viktig å snu retningen. Dette er det forslaget mitt om å heve stemmerettsalderen dreier seg om.

Har du ytterligere forslag?

Jeg antydet i Klassekampen i juni at Stortinget burde være samlet i en kortere periode enn det vi opererer med idag. I Nettavisen i august fremmet jeg et forslag om konkrete begrensninger i det offentliges virksomhet og den enkeltes skattenivå. Forøvrig har jeg luftet problemet med uopplyste velgere.

Hvorfor legger du så mye vekt på bidrag til statskassen?

Hvis man tar statistikk fra SSB og NAV og legger sammen uføretrygdede, alderspensjonister og ansatte i offentlig forvaltning, for så å regne dette som andel av personer over 15 år, kommer man frem til en andel på ca. 48 prosent. Dette er en grovregning, for det kan blant annet være overlapp mellom alderspensjonister og yrkesaktive.

På den annen side kommer f.eks. studenter og leverandører til og konsulenter i offentlig sektor i tillegg. Ansatte i selskaper i offentlig heleie er ikke med i offentlig forvaltning og kan i noen tilfeller være aktuelt å inkludere også.

Noen kan argumentere for at man f.eks. også burde ta med arbeidsledige og mottagere av fødselspenger. Dette er ofte midlertidige situasjoner, noe man forsåvidt også kan si om studenter, men man er ofte student over flere år, og for de unge er det akkumulerte bidraget til statskassen som hovedregel begrenset.

Noen vil kalle en så høy andel mottagere av sitt levebrød fra staten et demokratisk problem. Problemet ser ikke ut til å bli mindre.

Men selv med så mange som mottar lønn, trygd eller annet fra det offentlige, ender jo stortingsvalg noen ganger med borgerlig regjering. Hva er problemet?

Regjeringen har foreslått for 2019 en budsjettert samlet utgiftsøkning på 14,6 prosent. Det er riktignok inkludert overføring til oljefondet samt nedbetaling av lån og lån gitt (merkelig å føre dette som utgifter forresten), men det gir likefullt et urovekkende bilde av forhold i norsk økonomi (for å øke utgiftene med 14,6 prosent må inntektene økes tilsvarende; petroleumsdominans; et statlig fonds dominans).

Ekskluderer vi det nevnte, er økningen på 3,6-3,7 prosent, noe som er lavere enn BNP-vekstprognosen på 2,3 prosent. Ikke bare satser en såkalt borgerlig regjering på at totaløkonomien vil vokse raskere enn veksten i offentlig sektor (en svært defensiv/risikabel fremferd hvis du virkelig mener noe med å begrense offentlig sektor), den regner faktisk ikke med at dette vil skje i 2019.

Utviklingen og stemmerettens begrunnelse
Du snakker om begrensning av stemmerett som om det skulle være aktuelt fremover. Er du ikke litt utdatert?

Man kan jo bruke et årstall som et argument. Lykke til!

Bare fordi en utvikling har gått i én retning over svært lang tid, trenger ikke dét bety at utviklingen er udelt positiv. Spesielt hvis noe har vunnet igjennom i den politiske idékampen, betyr ikke det nødvendigvis at det er en positiv utvikling.

Broilerproblemet er et stort problem idag, og det er ihvertfall langt større idag enn det var i tidligere tider. Er det derfor bra?

Det er mye vi kan være glade for at vi har idag, men ikke hadde før, absolutt, men noen automatikk i at dagens ordninger er bedre enn fortidens er det ikke.

Men du er vel litt gammeldags?

Jeg var selv akademisk involvert i maskinlæring før det ble populært i den grad det er idag, og jeg ville sende inn leserbrev til Aftenposten mens en representant for avisen fortsatt mente at debattredaksjonen aldri ville komme til å motta leserbrev per e-post.

Men send gjerne alle tidsåndens soldater mot meg.

Stemmerettsalderen begynte man å sette ned fra 25 år i 1920. Hva var det som var så bra i 1920?

Vi hadde en forholdsvis liten og lite inngripende stat.

Er det en årsakssammenheng med stemmerettsutvidelse?

Det er ihvertfall en korrelasjon. Det er sannsynlig at det er en årsakssammenheng mellom utvidelse av statens/det offentliges rekkevidde og omfang. Blant dem som skriver eller har skrevet om tematikk rundt denne mulige årsakssammenhengen, er Hans-Hermann Hoppe, Paul Gottfried, Martin van Creveld og Bertrand de Jouvenel.

Er ikke det å skjære alle over én kam å heve stemmerettsalderen?

Når det er stemmerettsalderen vi vurderer, blir det selvfølgelig slik at man må se stort på det – som vi tidligere har vært innom. Det blir ikke en individuell vurdering, langt derifra.

Man kan i hovedsak ha to typer begrunnelser for stemmerett, nemlig prosedural og instrumentell begrunnelse.

Hva er en prosedural begrunnelse?

Den prosedurale begrunnelsen går ut på at stemmerett er viktig i seg selv, gjerne begrunnet i deltagelsen stemmeretten gir, dvs. at man føler seg som deltager i det politiske systemet ved at man har stemmerett.

Prosedyren er det viktige, ikke hva systemet fører til. Prosedyren med å velge flykapteinen av og blant flypassasjerene blir det viktige, ikke hva det fører til.

Hva er en instrumentell begrunnelse?

Den instrumentelle begrunnelsen går ut på at stemmerett ordnes slik at det gir et hensiktsmessig politisk system. Det kan fortsatt være viktig at flest mulig har stemmerett, men det er konsekvensen av det som er viktig, ikke at folk har stemmerett i seg selv.

Hva har disse typer begrunnelser å si i dagens samfunn?

I samfunnet idag legger man stor vekt på det prosedurale, og da blir det en viktig innvending at folk skjæres over én kam. Legger man mer vekt på det instrumentelle, blir ikke dette like viktig.

Men jeg kan gjerne være med på en vurdering av endringer som ikke slår til like grovt.

Muligheter og konsekvenser
Hvilke endringer/konsekvenser ser du for deg med endring i stemmerettsalder?

Å spå akkurat hvordan det vil slå ut, er for alle praktiske formål umulig. Man kan allikevel ane visse tendenser ved endring av krav til kunnskap, erfaring, modenhet og bidrag til statskassen.

Bryan Caplan, Jason Brennan og Ilya Somin viser til at mangel på kunnskap fører til at velgerne begår feil systematisk, dvs. at det slår ut i bestemte retninger.

Det er også god grunn til at ansvarlighet i offentlig pengebruk vil øke dersom man får en viss kobling av stemmerett og bidrag til statskassen.

Hvorfor legger du så mye energi i et forslag om hevet stemmerettsalder?

Jeg har tatt opp dette temaet i forbindelse med at stemmerettsalder er på dagsordenen i anledning grunnlovsforslaget om å senke stemmerettsalderen til 16. Da planla jeg et utspill lang tid i forveien, og jeg fikk det på trykk i Bergens Tidende dagen før Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skulle avgi innstilling. Innstillingsfristen var da 24. april.

Jeg syntes det var på høy tid med en annen innfallsvinkel i debatten enn bare status quo mot senkning. Utspillet vekket oppsikt.

Behandlingen av grunnlovsforslaget ble utsatt, og den nye komitéinnstillingsfristen er 11. desember. Det er fortsatt aktuelt.

Det er bare fordi det er et aktuelt grunnlovsforslag til behandling du tar opp dette? Så du mener egentlig ikke dette? Det er bare noe du gjør for å slippe til i samfunnsdebatten?

Nei, absolutt ikke. Men grunnlovsforslaget gir en anledning til å delta i et aktuelt spørsmål.

Endring i stemmerettsalderen er kanskje ikke den optimale endring, men det er en mulig endring som har selvstendige, ganske gode grunner.

Et forslag på egne ben
Hvilke selvstendige grunner er det for å heve stemmerettsalderen?

Som nevnt har de svært unge i det store som gruppe lite akkumulert bidrag til statskassen og lav modenhet og erfaring. Det viktigste er at det er en mer alvorlig sak å bestemme over andre enn over egne affærer. Derfor bør stemmerettsalderen være høyere enn myndighetsalderen.

Vi ser også infantiliseringen i samfunnet. Folk behandles som barn i stadig høyere alder, men stemmerettsalderen skal visstnok settes ytterligere ned. Skulle man vurdert utifra utviklingen av når man ansees som voksen over tid, burde stemmerettsalderen egentlig vært satt opp fra det opprinnelige 25.

For den som er opptatt av å holde seg inne med de nevnte menneskerettighetsbestemmelser om stemmerett og valg, vil stemmerettsalderen trolig være mindre problematisk enn andre typer endringer i stemmeretten.

Du stikker hodet markant frem her. Hva sier du om noen vil frata deg stemmerett?

Det må de gjerne gjøre. Jeg trenger den ikke.

Popularitet og gjennomslag
Hvorfor er det så stor oppslutning om bredest mulig stemmerett?

Det er en del av demokratiutvidelsen over tid. Det er selvfølgelig sammensatt, men en viktig del av det er at det har vært ført både varm og kald krig på vegne av det demokratiske system. I krig – kald som varm – skal man helst være lojal mot egen side. Da blir det lite rom for nyanser. Det ligger mye bra i Churchills kjente dictum, men det kan også bli for enkelt.

Du står ganske alene om å ville heve stemmerettsalderen?

Det er ikke den helt store oppslutningen om å heve stemmerettsalderen i den offentlige sfære, nei, men jeg står ikke helt alene.

I valgåret 2013 skrev Oskar Aanmoen, som i det året fylte 18 år, i Aftenposten at myndighetsalderen aldri burde vært satt ned.

I forkant av utspillet i BT la jeg selv ut en Twitter-avstemning om stemmerettsalder med tre valg (opp, ned eller status quo). Det var forholdsvis stor oppslutning, og nesten halvparten stemte for å heve stemmerettsalderen. Ja, jeg vet at dette ikke er en metodisk korrekt meningsmåling, og at jeg kan ha noe spesielle følgere på Twitter.

Jeg fått flere tilbakemeldinger med støtte, iblant ledsaget av en uttalelse om at vedkommende ikke ville turt å si noe slikt offentlig.

Ukeslutt hadde en utflukt til Blindern, og der fant de motstand, men også støtte, til mitt forslag.

Har du noen støtte å skrive hjem om?

Friedrich August von Hayek har lekt seg med en ordning der lovgiverforsamlingen består av folk i alderen 45-60 år. Dette gjøres ved at det er valg hvert år av en 1/15 av forsamlingen, slik at de som er 45 år, velger blant sine jevnaldrende. Han skriver om dette i boken Law, Legislation and Liberty. Egil Bakke promoterer en slik ordning i boken Hvor mye politikk tåler Norge? Dette er jo til en viss grad lignende idéer.

I forbindelse med kroningsjubileet i 2006 publiserte Adresseavisen en meningsmåling om Kongens makt. 20 prosent mente at Kongen burde få mere makt. Blant aldersgruppen under 30 var andelen 30 prosent. Ja, dette er kun én meningsmåling, og det er ingen tvil om hvor det store flertall står, men en så høy andel for et så kontrært synspunkt som for alle praktiske formål ikke blir argumentert for i den synlige, offentlige samfunnsdebatt, må betraktes som oppsiktsvekkende.

Man kan tenke seg også at støtte til å heve stemmerettsalderen er høyere enn det man skulle tro.

Men du får ikke noe gjennomslag for dette?

Jeg sa i Ukeslutt at mitt forslag ikke kom til å bli vedtatt med det første. Jeg fikk tilbakemelding på tomannshånd om at det neppe heller ville bli vedtatt med det andre eller tredje. Det er forsåvidt semantikk. Poenget er at jeg vet at dette er en svært vanskelig oppoverbakke.

Forestill deg den politiker som skal fortelle en velgergruppe at de ikke lenger skal få stemme – ihvertfall ikke på flere år. Det virker nokså utopisk at politikere skulle stemme for noe slikt – selvom de skulle innse at det ville være fornuftig.

Så du kjemper en nytteløs, utopisk kamp?

Det er en bratt og lang oppoverbakke, men det er viktig å jobbe for et paradigmeskifte. Jeg frykter at det kan bli en svært alvorlig krise før det kommer en retningsendring.

Er ikke det du driver med litt tamt? Du har gitt noen innrømmelser her. Er du ikke altfor balansert? Blir det ikke lav temperatur i debatten?

Nei, å gå ut mot dagens regime med ukvalifisert stemmerett er absolutt ikke tamt. Vi er kommet langt hvis dette ikke er kontroversielt og ikke gir debattemperatur.


Kommentarer

  1. Baltzersen | 25. november 2018 kl 15.10

    Avgivelsesfristen for grunnlovsforslaget er nå, svært nylig, blitt utsatt ytterligere, nemlig med fem uker — fra 11. desember til 15. januar 2019.

    Dette var forsåvidt ikke veldig overraskende, da kalenderen for stortingsmøter var fylt opp fra 11. desember til 19. desember (siste dag for stortingsmøter iår) med hovedsakelig budsjettsaker. Det var og er ingen kalenderoppføring for stortingsbehandling av grunnlovsforslag før 29. januar 2019.

  2. Baltzersen | 5. desember 2018 kl 12.03

    Det er riktig at meningsmålingen med et spørsmål om kongemakt ble gjennomført av Adresseavisen i 2006, og at den ble presentert som at én av fem støttet mere makt til Kongen.

    Mer presist var støtten 18 prosent ifølge nyhetsartikkel 21. juni 2006 på side 4 i Adresseavisen ved Oddveig Storstad. Ifølge samme artikkel var støtten 30 prosent for aldersgruppen under 30, slik det er angitt ovenfor.

  3. Baltzersen | 5. desember 2018 kl 12.05

Skriv en kommentar