Forløperen for den skattefinansierte velferdsstaten, den norske modellen?

av | 9. april 2019 kl. 16.01 | Ingen kommentarer

Borgere som i liten grad benytter skattefinansierte ordninger, betaler en veldig høy pris i Norge gjennom skatter og avgifter.

I 1274 vedtok Norges konge en ny lov som tok hensyn til de fattige. Var det starten på den norske velferdsmodellen? Spørsmålet stiller Forskning.no og kommunikasjonsrådgiver Bjørn Kvaal.

–Magnus Lagabøtes landslov i 1274 er unik. Den var den første landsdekkende loven, og den tok spesielt hensyn til hjelpetrengende og mennesker uten makt, til kvinner, barn og fattige. Slik representerte loven et nytt menneskesyn. Det sier Aina Schiøtz, professor emerita i medisinsk historie ved Universitetet i Bergen, ifølge Forskning.no.

I en artikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning, tar Schiøtz for seg omsorgsfeltets historiske røtter i Norge. Hun trekker trådene tilbake til middelalderen og perioden før landsloven kom.

Liker velferd, men ikke velferdsstaten
Liberalister eller liberalere, liker velferd og velferdssamfunnet. Liberale personer skal være skeptiske til skattefinansiert velferd og den gigantiske velferdsstaten som stadig blir større uansett regjering og stortingsflertall.

Store utgifter i skattefinansierte budsjett, betyr at politikerne har enorm makt over befolkningen. Dagens velferdsstat, en velferdsstat som ikke er bærekraftig, gir politikerne mye makt i et urettferdig system. Det er dessverre bred enighet på Stortinget om statens størrelse, og i Norge er staten svært stor.


Kommentarer

Skriv en kommentar