Trosfriheten skal henge høyt

av | 24. mai 2019 kl. 08.00 | 4 kommentarer

Veldig rasjonelle personer skiller ikke mellom julenissen og ulike guder, og slik bør det være for rasjonelle liberalere.

Det har vært dager, mange dager med mye medieomtale av ei prinsesse og en sjaman som er på turné. Den prinsipielle debatten om monarkiet og prinsessetittel i tilknytning til «sjamanshow», er interessant. Samtidig må Prinsesse Märtha Louise få bruke sin trosfrihet slik andre bruker denne viktige friheten. Tror du på eventyr, så tror du på eventyr. En illusjon er ikke bedre eller dårligere enn en annen.

Trosfriheten skal henge veldig, veldig, veldig høyt. Selv om mange tror på det urealistiske bør vi forsvare retten til å tro.

Tall (Aftenposten.no) fra menigheter viser dalende oppslutning, spesielt blant unge. Det er bra ettersom vi bruker ekstremt med skattefinansierte penger på utdanning og kunnskap. Kunnskapssamfunnet går ikke hånd i hånd med gud, eller sjamanisme.


Kommentarer

  1. Eivind Knudsen | 28. mai 2019 kl 08.23

    «Kunnskapssamfunnet går ikke hånd i hånd med gud, eller sjamanisme.»
    Hvordan vil dere da forklare Eisteins uttalte gudstro?

  2. Eivind Knudsen | 28. mai 2019 kl 08.23

    I foranstående skulle det naturligvis stått Einstein.

  3. Bjørn Magne Solvik | 28. mai 2019 kl 22.00

    Vel, hadde han en gudstro? Et brev som ble solgt for mange millioner kroner tok han oppgjør med gud og eventyr. Menneskene får tro på det de vil, men en sjaman eller en prest sliter med å bevise det de forfekter. I debatten om sjamanen Durek har fysikere avkreftet på vitenskapelig grunnlag det med å snu atomer. Men som vi ofte sier i nord etter noen øl, tro kan flytte fjell.

  4. Eivind Knudsen | 3. juni 2019 kl 11.34

    Henviser til Walter Isaacsons Einstein-biografi fra 2007, utgitt på Cappelen Damm i 2010. Artikkelen vier et helt kapittel til Einsteins jødedombaserte gudstro. Absolutt interessant, også utifra et ateistisk eller agnostisk synspunkt.
    Rasjonalitet og gudstro trenger ikke nødvendigvis stå i motsetningsforhold til hverandre. Spørsmålet er bare hvor bokstavelig man velger å betrakte ulike argumentasjonsrekker for eksistensen av en guddom. Det er irrasjonelt å hevde at verden i bokstavelig forstand ble skapt på 7 dager, men eksistensen av naturlover og fysiske aktiomer er i seg selv intet motbevis for eksistensen av en guddommelig kraft, i hva form den nå enn antas å ha.
    Dersom en legger en utelukkende naturvitenskapelig forståelse til grunn for vår forståelse av verden, vil man med tiden støte på problemer som kan være vanskelig å håndtere. Det er således fullt mulig å bevise og forklare ad vitenskapelig vei hvordan et barn vokser i mors mave osv., men hittil har jeg ikke funnet noen rasjonell forklaring på eksistensen av den psykiske kjærlighet mellom mennesker. Begjær kan forklares kjemisk, og kjemien kan også forklare oss hvilke kjemiske reaksjoner som kan oppstå i et menneske som er forelsket. Men hvilke inntrykk, hvilke egenskaper hos den utkårede, som avstedkommer disse reaksjoner, lar seg vanskelig forklare empirisk, i alle fall ikke entydig.
    Jeg registrerer med en viss undring iveren etter å bevise at sjamanens tro er noe vrøvl. Gjerne for meg. Men min undring bunner i at man ikke på samme måte går inn for å sparke bena under trossetninger fra andre religionsutøvere. Jeg har for eksempel til gode å høre islam utsatt for den samme omseggripende kritikk som sjamanismen i det siste har blitt tildel.

  • Dagens sitat

    If a law is unjust, a man is not only right to disobey it, he is obligated to do so.

    — Thomas Jefferson
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter