Da Unge Venstre brøt den nasjonale lydmuren – andre som har klart det

av | 30. august 2019 kl. 12.35 | Ingen kommentarer

Husker du Mobb en politiker? Eller Hudkontakt med hovedstaden? Hva med Nasjonal Samling mot EF? Det er sjelden at ungdomspartienes kampanjer bryter den nasjonale lydmuren. I år har Unge Venstre klart det.

Dilemmaet er kjent: Vi har et fabelaktig budskap! Hvordan skal vi få det ut?

Slik tenker både partier og organisasjoner. Så setter noen kreative mennesker seg sammen og prøver å finne en form som når gjennom lydmuren, men som ikke tar fokus bort fra budskapet. Spørsmålet er om Unge Venstre bommet denne gangen, eller om det er det politiske budskapet som provoserer. Skal man tolke efter reaksjonene fra de som har reagert er det en kombinasjon.

Det henvises til at rollups og buttons med teksten «Legalize it» og og en hånd som holder en røyk kan tolkes dithen at man ønsker fri hasj. Det henvises til Opplæringsloven og at unge mennesker kan påvirkes i en uheldig retning (til å ruse seg). Men det er ikke forbudt å ha standpunkter eller å argumentere for dem. Hverken politiet eller skoleledelsen skal bedrive sensur av meninger. Politiets oppgave er faktisk å beskytte ytringsfriheten. Reaksjonene til den interesseorganisasjonen som har advart skoler rundt omkring viser at de ikke tåler at de som mener det motsatte av dem selv får slippe til i åpen debatt. Reaksjonene fra politiet og fra diverse skoler viser jo at de er lite oppdatert på både den norske og internasjonale debatten om ruspolitikk. De feiltolker symbolene uten å se på resten av kampanjemateriellet. Klassisk feiltagelse når formen budskapet fremmes i, blir viktigere enn å sette seg inn i budskapet.

Hvor mange eksempler finnes det på andre kampanjer fra ungdomspartier som skaper oppsikt og debatt i nasjonale medier? Jeg kommer ikke på mange, og over 25 år tilbake i tid.

1989: Mobb en politiker og hvem faen er Fåne?
Skolevalgbrosjyren til FpU dette året het Mobb en politiker, og var sterkt ideologisk vinklet. De andre partiene var formyndere som ville styre ditt liv. Bare FrP ville redusere politikernes styring over vanlige folks liv. FpU oppfordret til mobbing, mente politiske motstandere. Jeg tror tittelen neppe hadde gått idag, fordi folk blir krenket av hva som helst, og mobbing skal man jo bekjempe.

Samme året hadde Akershus FrP en ung kandidat på 3.plass. Hans brosjyre med egenpresentasjon het Hvem faen er Fåne? Banneord er jo heller ikke bra å bruke. Fåne komm inn på Stortinget, ble FpU-formann året efter, og var blant medforslagsstillerne på Partnerskapsloven – som ble vedtatt i 1992. Banning, ja. Idag er det jo knapt noen som reagerer på at SV bruker «Jævla sosialist» i sitt valgmateriell.

1991: Nakenhet og mobbing av funksjonshemmede
1990 var et begivenhetsrikt år for FrP og FpU i hovedstaden. I mars rykket FrP inn i byrådet og skulle styre Oslo sammen med Høyre og KrF. I november rykket Peter N. Myhre opp som ordfører, efter at Høyres mangeårige ordfører Albert Nordengen måtte gå av i vanære. I 1991 ville Oslo FpU markere at Myhre var mye yngre i sine forgjengere i ordførerstolen, og lanserte en kampanje med slagordet «90-åras ordfører bruker ikke stokk». Problemet var at Aps ordførerkandidat Ann-Marit Sæbønes brukte stokk, pga helsetilstanden. Hun var ikke fullt 10 år eldre enn Myhre, men FpU ble refset for å angripe funksjonshemmede i sin kampanje.

Oslo FpUs ungdomskandidat het Lars Erik Grønntun. Han lot seg avbilde naken foran Oslo rådhus, og bildet ble brukt i hans valgkampanje Hudkontakt med hovedstaden. For nakenbildet ble han belønnet med en forside i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen). Nakenhet er jo tabu, må vite. Grønntun efterfulgte Fåne som FpU-formann i 1992, og gjorde provoserende fremferd til et varemerke.

28 år senere skaper en ordførerkandidat for FrP bråk med et nakenbilde – som ikke er en del av partiets valgkampmateriell.

1992: 1930-årenes formspråk i EU-debatten
Ikke før var Grønntun valgt som FpU-formann så skapte den første kampanjen fra hans sentralstyre skikkelig bråk. Som seg hør og bør også internt i moderpartiet. Kampanjen hadde tittelen Nasjonal Samling mot EF. «Nasjonal Samling» var navnet på landsforræderen Vidkun Quislings naziparti. Forsiden på plakaten/løpeseddelen var sort, med bilder av SV-leder Erik Solheim, SP-leder Anne Enger Lahnstein og Arne Myrdal. Sistnevnte var leder i Folkebevegelsen mot innvandring (FMI), og hadde anbefalt folk å stemme SP.

Her var det flere koblinger og assosiasjoner. SP ble fremstilt som et nasjonalistisk parti, støttet av innvandringsmotstandere. Den seneree landsforræderen Vidkun Quisling var i 1930-årene forsvarsminister i en regjering ledet av Bondepartiet (det tidligere navnet på SP). I de mest ekstreme motstanderne av EF/EU ble EU-tilhengere fremstilt som landsforrædere. At SP-folk ble minnet om koblingen til Quisling vekket svært sterke følelser, og mye sårhet i SP.

Ille var det nok også for det svært så internasjonalt orienterte partiet SV å bli koblet til nasjonalister og innvandringsmotstandere.

I FpUs moderparti FrP var det også mange EU-motstandere, og da FrP på sitt landsmøte i Tønsberg denne våren vedtok en uttalelse om ja til norsk medlemskap i EU skapte det også rabalder.

AUF har spilt på sex
i en brosjyre med tittelen «Første gangen». Jeg husker ikke helt hvilket år det var, men det er den eneste ungdomskampanjen (bortsett fra de som er omtalt over) jeg husker som pga form har skapt rabalder i media. Men kanskje jeg husker dårlig. Liberaleren tar gjerne imot tips om andre kampanjer som har skapt nasjonal oppmerksomhet og debatt.

Her er bilder av løpesedlene til Unge Venstres Legalize it-kampanje. Så kan du selv vurdere budskapet opp mot formen:

Unge Venstre har fått støtte ikke bare fra justisminister Jøran Kallmyr, utdanningsminister Jan Tore Sanner og politidirektør Benedicte Bjørnland. Også på leder- og kommentarplass har avisene vært klare:

Bergens Tidende
Tromsø
Dagbladet
Dagens Næringsliv
VG-artikkel
TV2
Aftenposten

Og Unge Venstres kampanje fortsetter å provosere

Unge Venstres informasjon om sin kampanje


Kommentarer

Skriv en kommentar