…i USA! Det var i hvert fall konklusjonen i For a New Liberty av Murray N. Rothbard, publisert i 1973. Hva kan vi lære av dette?
Mitt hovedpoeng er at politikk alltid vil slå skjevt ut. Noen vil alltid betale for mye og andre for lite. Samtidig som man enkelte plasser opplever at bilistene blir flådd, kan problemet andre plasser være motsatt.
Det handler om at flertallet, en politisk elite eller en særinteressegruppe får gjennom sin vilje på bekostning av andre. Dette er ikke unaturlig, det ligger i kjernen av politikkens vesen at den handler om å velte byrden ved ens egne valg over på andre.
Løsningen er ganske enkel når det gjelder samferdsel. Skill det fra politikken. La brukerne og de private selskapene betale for seg selv. Tillat fri konkurranse. Privatiser alt offentlig. På den måten vil mennesker frie valg i markedet bestemme mengden med veier og mengden med busser og hvor mange tog som vil rulle rundt.
Dette vil sikkert føre til endringer i Norge. Mellom ulike transportformer og mellom ulike geografiske områder! Flott, da får vi en mer rettferdig samferdsel. Oslo-folk slipper å subsidiere småveistubber i distriktene og kan isteden betale for et godt kollektivtilbud i byene, i tette befolksningssentra er det nemlig bedre alternativer enn biler i mange sammenhenger.
Likeledes vil det bli mindre kollektivtranpsort og mer biler i disktriktene, i hvert fall de plassene der det fortsatt er nok ettterspørsel etter veier til at dette er lønnsomt.
En liberal samferdselspolitikk – d.v.s. fravær av politikk – forener nemlig effektivitet og rettferdighet, og det er helt herlig!
