Liberaleren er for ytringsfrihet, religionsfrihet – og fri innvandring. Vi mener et flerkulturelt samfunn er positivt. Derfor bør debatten om ytringsfrihet nyanseres.
Debatten rundt publiseringen av Muhammed-tegningene, først i Jyllandsposten, så i Magazinet – og nå i en rekke aviser, får frem følelser hos mange mennesker. Det er på tide med refleksjon.
Liberaleren har ikke publisert tegningene, men støttet at de blir publisert. Vi har mistanke om at Magazinets hensikt ikke var edel. Det var ikke ytringsfriheten redaktør Selbekk ville kjempe for – fordi han tidligere har ønsket å begrense ytringsfriheten. Nå angrer han på publiseringen. Det er pussig at den som i utgangspunktet var den provokative part hopper ned fra barrikadene med en gang det blir varmt om ørene. Han og alle andre som løper og gjemmer seg sender et svært farlig signal; at det er mulig å skremme folk fra å bruke ytringsfriheten. Dét er et signal Liberaleren overhodet ikke ønsker å sende ut.
Liberaleren forsvarer ytringsfriheten, og har mange ganger tidligere skrevet at Blasfemiparagrafen bør fjernes. Det samme bør rasismeparagrafen i straffeloven. Ideer og ideologi bak dårlige ytringer bekjempes ikke med forbud – men med bedre argumenter fremført i full offentlighet.
Hvorfor vi ikke har publisert tegningene? Personlig mener jeg de er smakløse. Lovverket kan og bør ikke beskytte allmennheten mot dårlig smak, eller elendige produkter. Da ville det ikke vært mye å se på TV om dagen. Dessuten sier tegningene kanskje noe om den som tegner dem.
Likevel er tegningene verdifulle som ytring, fordi de også illustrerer oppfatningen av en situasjon: Profeten Muhammed tegnet med en bombe på hodet istedenfor turban gir assosiasjoner til selvmordsaksjoner fra muslimer. Betyr det at tegneren mener samtlige muslimer er potensielle selvmordsbombere? Vet ikke. Personlig mener jeg at like sannsynlig som at alle nordmenn var potensielle hjemmefrontsfolk under naziokkupasjonen av Norge er det at alle muslimer er potensielle selvmordsbombere.
Tegningen av profeten Muhammed med en bombe på hodet istedenfor turban minner meg om en tegning som illustrerte Fremskrittspartiets partiprogram 1981 – 1985, naturligvis en illustrasjon til kapitelet om innvandring. En mørkhudet person iferd med å legge en dynamittgubbe bak Norges lover og tenne en fyrstikk. Assosiasjonen leseren skulle få, er åpenbar. Muligens er det en slik assosiasjon tegneren av nevnte Muhammedtegning har ønsket at folk skulle få ved å se tegningene.
Jeg kan bare svare for meg selv, og for egen del har tegningene skapt grunnlag for refleksjoner rundt flertallets forhold til mindretallet i mange sammenhenger. Blant annet når det gjelder innvandring, religionsfrihet – og ytringsfrihet.
Jeg tror ikke at alle, flertallet, eller mange muslimer er potensielle selvmordsbombere. Jeg tror heller ikke at muslimer flest vil ønske å innføre sharialovgivning i Norge på et gitt tidspunkt.
Derimot har jeg den tillit til de liberale ideene vårt samfunn siden 1814 har vært grunnlagt på, at de mennesker som lever i et slikt samfunn ser det positive i at samfunnet nettopp er grunnlagt på verdier om individuell frihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, næringsfrihet, bevegelsesfrihet etc.
Som liberalist mener jeg et flerkulturelt samfunn er positivt.
Jeg ønsker like lite at ekstreme kristne som ekstreme muslimer skal prege samfunnet. Disse gruppene nærer seg av hverandres intoleranse overfor annerledes tenkende.
I et flerkulturelt samfunn der individuell frihet og toleranse dominerer vil slike grupperinger være marginalisert. Om vi kommer dit forutsetter at vi i midten ikke lar oss bruke av ekstreme grupper hverken på den ene eller den annen side.
