Ukategorisert

Møt Erling Borgens researcher

Tirsdag viste TV2 Erling Borgens film ”Et lite stykke Norge”, og markedsfører den som ”filmen NRK ikke ville vise”. Liberaleren har snakket med Borgens researcher.

Han heter Tarjei Leer-Salvesen, er 28 år og fra Kristiansand. Leer-Salvesen opparbeidet seg kompetanse som gravende journalist overfor næringslivet gjennom engasjement i NorWatch, før han ble journalist i Klassekampen.

Vi snakket med ham om filmen, om jobben som researcher, om NRKs beslutning om ikke å vise filmen, om den offentlige debatten om dette, og om kritikken mot Borgens metoder.

Kan du fortelle kort hva jobben som researcher går ut på?

– Researcheren er den som samler sammen opplysninger og forsøker å finne svar på spørsmålene vi stiller oss i arbeidet med filmen. Jeg var hovedresearcher i denne filmen, men hadde god hjelp av et par andre flinke folk også. La meg få skryte litt av Magnus Borgen, Eva Camerer og Maren Sæbø. De har gjort en kjempeinnsats.

Hva skulle du finne av opplysninger til ”Et lite stykke Norge”?

– Vi lette blant annet etter norsk våpenteknologi på avveie, for å undersøke om intensjonene i norsk våpeneksportlovgivning blir fulgt opp. Vi fant norske høyeksplosiver i missiler som brukes av israelske helikoptre mot sivile palestinere på Gazastripen. Vi undersøkte også om det var noe i ryktene om Bondevik 2-regjeringen hadde sendt bidrag til støtteoperasjoner for Irak-krigen som det norske folk og Stortinget ikke visste om, og vi fant at det stemte. Sjøforsvarets MTBer, avgitt til NATO-operasjonen Active Endeavour, brukte hovedsakelig tiden sin på å eskortere skip som gikk i skytteltrafikk til og fra Irak med krigsmateriell. Og norske og svenske artillerilokaliseringsradarer bidro til å ”ta ut” 1500 irakiske bombemål i den første fasen av krigen. Disse radarene tilhørte Forsvaret, og var lånt ut av forsvarsministeren.

Hvem var kildene, og hvordan gikk du frem for å få dem i tale?

– Det påfallende i arbeidet var at de ansvarlige politikerne i regjeringens sikkerhetsutvalg ikke ville gi intervjuer, og heller ikke de norske våpeneksportørene som er med i programmet. Men vi henvendte oss til militære kilder og spurte hva slags ordre de hadde fått, når politikerne ikke ville snakke. Og vi gikk til amerikanske våpenselskaper når de norske var vanskelige å få i tale. I noen tilfeller gikk vi også til andre lands væpnede styrker for å komme rundt den tausheten vi møtte her i Norge når vi ville undersøke disse tingene.

Stemmer det at du var i Afghanistan for finne informasjon til bruk i filmen?

– Ja. Vi var i Afghanistan i november i fjor.

I dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge» forteller Erling Borgen om hvordan Norge er langt mer involvert i krig, borgerkrig, tortur og terror enn det både politikere og medier forteller. Han hevder at norske marinefartøyer deltok i transporten av krigsmateriell til Irak, at norskeiet radarutstyr ble brukt til invasjonen av Irak, at norskproduserte eksplosiver brukes i den mye brukte Hellfire-raketten og at Aker Kværner har utført arbeid med torturinstrumenter på Guantanamobasen, ifølge Ukeavisen Ledelse.

Hvor mye av dette kan dere dokumentere, Leer-Salvesen?

– Med unntak for den formuleringen du refererer med torturinstrumenter, som jeg ikke kjenner igjen fra filmen vår, så kan jeg dokumentere alt. Vi har gjort et veldig grundig arbeid. Men de tingene i programmet som omhandler Aker Kværner har i en del medier blitt referert unøyaktig. Vi viser frem Aker Kværners omfattende virksomhet på Guantanamo gjennom de siste årene, som nå for øvrig er avsluttet, og dette virker nok sterkt på en del seere. Men det står også en del tull om dette i avisene nå, som folk vil få et riktigere bilde av hvis filmen vår kan bli vist offentlig.

Aker Kværners konsernsjef Inge K. Hansen kritiserte Borgens film i kraftige ordelag i Dagens Næringsliv 04.april, men avviste påstanden om at selskapet ikke ville stille opp. Han skrev at nettopp Leer-Salvesen i flere år som journalist i Klassekampen fikk informasjon av selskapet. Hansen hevder det er Borgens metoder som er problemet.

– Det har så langt vært avholdt en lukket forhåndsvisning på Frogner kino like før vi trodde filmen skulle vises på NRK. Så stoppet NRK filmen og den ble derfor vist som en del av en viktig presse-etisk debatt på journalistkonferansen SKUP. Når TV2 nå har vist filmen, så da kan vi kanskje få en ryddigere debatt om innholdet fremover.

Du har ifølge Rushblogg og Klassekampen sagt at den største avsløringen i filmen er ”hvordan personer i den forrige regjeringen gikk bak ryggen på Stortinget og det norske folk i støtteoperasjoner for krigen i Irak”. Kan du konkretisere?

– Jeg har snakket med en rekke personer som satt i posisjoner på Stortinget i forrige periode der de burde ha visst, som sier de ikke ante hva som foregikk i radar-saken og som også mener mandatet som ble presentert i forbindelse med MTB’ene i Active Endeavour burde ha nevnt at det var skipstrafikk relatert til Irak-krigen som var hovedformålet med eskorten. Når det ikke har skjedd, føler de seg ført bak lyset.

– Vi tar ikke stilling til det konstitusjonelle spørsmålet dette reiser i filmen vår, men sakene er såpass betente at vi finner det verdt å rette litt søkelys mot dem.

Er det ikke slik at mange av dem dere ville intervjue, både fra den forrige regjeringen og firmaene dere omtaler, sa nei på grunn av at hele situasjonen rundt intervjuene var uklare – og av enkelte også omtalt som tendensiøse?

– Det var ingenting uklart for Aker Kværner. De fikk allerede i vinter tilsendt alle spørsmålene skriftlig på forhånd, men avstod likevel fra å gi intervju. Og nå i siste runde fikk de endog se hele segmentet av filmen der de figurerte, før de avslo på ny. Kongsberg og Dyno fikk hele manus. Vi har faktisk gått lengre i å imøtekomme selskapene enn det som er vanlig.

Hvis påstandene i filmen stemmer, er ikke dette en sak for Stortingets kontrollkomité?

– Det er vanskelig å mene noe om. Vi har merket oss med interesse at Ågot Valle ønsker seg en offentlig oppnevnt granskningskommisjon. Men det er jo uansett en sak for oss i pressen…

La oss se litt på hva NRK har oppgitt som grunner for ikke å vise ”Et lite stykke Norge”: Annika Biørnstad, TV-sjef i NRK, sa følgende til Klassekampen: ”– Vi har foretatt en kvalitetssikring ut fra Vær Varsom-plakaten, og når vi ser hele dokumentaren under ett, mener vi den ikke legger vekt på saklig framstilling, bredde og relevans. Vi mener det framkommer viktig informasjon i dokumentaren, men viktig informasjon er også utelatt, og i tillegg er spor man kunne gått videre på, ikke fulgt opp, sier hun. Biørnstad understreker at filmen allerede er vist flere steder før den ble godkjent av NRK, og at både Dagsrevyen og annen presse har tatt tak i gode journalistiske poenger fra visningen. NRKs innvendinger handler ikke om manglende dokumentasjon, men om skjev framstilling, sier Biørnstad – altså hvordan selve dokumentaren framstår for publikum med tanke på sammenhenger. – Det er ikke uvanlig at vi lar være å bruke senderetten vår, vi gjør det med både interne og eksterne produksjoner. Biørnstad vil ikke opplyse nærmere hva som gjør filmen ubalansert. – Dette er en omfattende dokumentar med mange historier, og det er ikke mulig å gå i detalj. Dette er en skjønnsvurdering, ut fra Vær Varsom-plakaten og dommer fra Pressens Faglige Utvalg den siste tida. Vi mener filmen totalt sett har mangler, og vi setter spørsmålstegn ved en del virkemidler og montasjer. ”
Ganske hard dom dette, Leer-Salvesen?

– Jeg synes det er tullete, for å være ærlig. Særlig når hun ikke vil være konkret, og også med tanke på at vi har invitert henne ned i klippebordet for å peke ut endringer hun vil ha gjort. Det var en stor kompliment da TV2 skulle forsvare sitt ønske om å sende filmen, og PFU-lederen selv (som har ansvar for innkjøp av dokumentarer i TV2) var den som forsvarte oss. Han mente det ikke er store grep som må gjøres, og skrøt av filmen.

Tar du som researcher kritikken til deg, eller er det de som har satt dine faktafunn inn i en dramaturgisk ramme som må ta ansvaret?

– Som researcher har jeg stort sett ikke fått kritikk her. Jeg har tvert imot fått enormt mange positive tilbakemeldinger. Når det gjelder redigeringen av filmen, så må jeg si at jeg liker den delen også. Men ingen av oss som har jobbet med filmen er uvillige til å endre på småting i fremstillingen før den vises offentlig, hvis vi får gode argumenter for det. Vi var faktisk i en dialog med NRK om dette, da toppledelsen avbrøt alt og sa filmen uansett ikke vil bli vist. Hvis TV2 vil endre noen småting, så gjør vi selvsagt det, sa vi. Og det er nå gjort.

Mener du, som Erling Borgen at NRKs avgjørelse handler om ytringsfrihet? Og i tilfelle hvorfor?

– Jeg har ikke grunnlag for å kommentere det. Jeg føler jeg ikke har fått noen ordentlig begrunnelse fra NRK.

Ser du poenget til de som mener at Bernander har tatt sitt redaktøransvar alvorlig, sett i lys av den harde kritikken mot filmen fra Annika Bjørnstad?

– Ikke helt. Bernander har helt klart rett til å stoppe filmer i NRK-systemet, men i denne saken hadde han jo ikke tatt seg bryet å se filmen først. Han så den først da han skulle diskutere med Erling Borgen på Skavlan.

Bernander har sagt at han i denne saken har fulgt anbefalingene han har fått fra NRKs Fakta-redaksjon. Og de har vel sett filmen?

– Ja, noen av dem hadde sett filmen og de var ikke enige om den. Dette blir diskutert en del innad i NRK nå i ettertid. Men du bør heller spørre de som jobber der hvordan diskusjonene der har foregått.

Mener du at NRK, som har delfinansiert filmen, har plikt til å sende den?

– Selvsagt ikke. Som alle andre, må de vurdere kvaliteten i det de sender. Men jeg som har vært med på å lage filmen, har lov til å ha egne meninger om kvaliteten. Og jeg er stolt av denne filmen. Nå er den jo uansett solgt videre til TV2, og NRK har trådt ut av kontrakten.

Filmen har også fått økonomisk støtte av Norsk Filmfond.

Har ikke NRK rett i at de har berørt mange av temaene dere tar opp i filmen, gjennom sine egne nyhetssendinger både på TV og i radio?

– Joda. Og det tolker jeg som at de også er imponert over dokumentasjonen i sakene våre. Vi får ta med oss de komplimentene vi får, sier Leer-Salvesen og smiler.

OK, så NRK har fått en del fakta via filmen som deres egne nyhetsfolk har tatt tak i og fulgt opp, men selve filmen som helhet ønsker ikke NRK å vise. Da må det vel være noe med dramaturgien som svekker budskapet?

– Jeg registrerer at den fungerte fint for TV2. Jeg synes ikke dette er en spekulativ fremstilling ut ifra det faktagrunnlaget som ligger der. Jeg synes vi har vært redelige.

Borgen omtaler seg som en del av fredsbevegelsen. Er det ikke da forståelig at han ses på som en aktør heller enn en upartisk journalist?

– Dette bør du egentlige spørre Borgen om selv. Men jeg har jobbet tett med Erling Borgen, og kan gå god for at han er redelig og sannhetssøkende i sin journalistikk. Alle journalister har et personlig verdigrunnlag, og alle må forholde seg til god presseetikk. Erling har vist mange ganger i løpet av prosessen at han skriver om en historie når han får nye fakta på bordet. Han er en dyktig journalist og ha vært en god sjef.

Ingen som forsøker, trenger være i tvil om hva Erling Borgen mener om såvel våpenindustrien som krigen i Irak. Begge temaer ble berørt i en 01.mai-tale han holdt på Lillestrøm i 2004.

Filmen kritiserer Aker Kværner og Wilh. Wilhelmsen, og omtaler dem som krigsprofitører. Hadde det ikke vært mer ærlig av Borgen å si at han ikke ønsker våpenindustri i Norge overhodet?

– Spørsmålet ditt bygger på godt spredt fordom. Men det er altså feil. Vi bruker ikke ordet krigsprofitører om noen. Vi er derimot veldig nøye med å ikke strø om oss med slike ord. Og filmen søker ikke svar på spørsmålet om man bør lage våpen eller ikke. Filmen spør om norske våpen havner på avveie. Og det forekommer dessverre.

Anser du filmen som et solid stykke journalistikk, eller som en del av et politisk korstog fra en markant journalist på den politiske venstresiden i Norge?

– Jeg har ikke vært sekundant i noe korstog. Vi har gjort en hederlig innsat for å bruke journalistikken til det den skal brukes til, nemlig å utfordre etablerte sannheter og virkelighetsbilder ved å bringe sann og ukjent informasjon ut til offentligheten.

I Dagbladet ble filmen anmeldt av Astrid Mæland, som totalslaktet den. Hun trekker frem Borgens eget svar på hvilke spørsmål han stilte næringslivsaktører som omtales i filmen: ” Et av spørsmålene vi stilte Kværner var: «Finnes det ingen grenser for hva slags business Aker/Kværner vil drive med for å tjene penger»? I NRK mente man at et slikt spørsmål er tendensiøst og aparte. Jeg synes spørsmålet er helt presist stilt.” Mæland kommenterer Borgens forsvar for eget spørsmål slik: ” De fleste journalister vet at dette er et dårlig spørsmål. Journalister stiller spørsmål for å få gode svar.”
Er du enig med Mæland i at spørsmålet er dårlig, Leer-Salvesen?

– Nei. Jeg synes det er et presist spørsmål i sammenhengen det ble stilt. Og vi stiller et lignende spørsmål som er med i filmen, der Wilhelmsens konserndirektør velger å besvare spørsmålet saklig, i stedet for å unnvike det slik Aker Kværner gjorde.

Tror du TV2s visning fører til den debatten dere ville reise ved å lage filmen?

Det avhenger litt av deg og andre som skriver om filmen, det. Vil dere helst diskutere våre metoder, eller er dere seriøst interessert i hva Norge har bidratt med i Irak-krigen?

0 0 vurdering
Vurdering
17 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Anders Eldor Boye
Anders Eldor Boye
14 years ago

Det var vel også et problem med filmen at den blandet likt og ulikt og slett ikke var spesielt poengtert. Hr. researcher er langt mer poengtert i dette intervjuet, men i filmen blandes alt i en stor grå masse med “Norge og våpen”, på en slik måte at “guilt by association” er en ganske nærliggende virkning. For øvrig er spørsmålet de stilte svært tendensiøst, og det er knapt forenlig med å drive balansert journalistikk. Den som stiller spørsmålene får en priviligert rolle overfor intervjuobjektet, og det skal man ikke utnytte for mye. Om man vil argumentere, får man gjøre det… Read more »

Ståle Bøe
Ståle Bøe
14 years ago

Skal si meg enig i at noen av spørsmålene og virkemidlene var tendensiøse – og lot mye “henge i lufta”. – Men – når omtrent INGEN er villige til å la seg intervjue eller medvirke blir også intrykket av å være tendensiøs og urimelig understreket, og man kan spørre seg om dette er gjort bevisst av de som ikke ville medvirke for å stille Borgen & co i et dårlig lys. Det er vanskelig å lyve for åpent kamera, og det er “sikrere” å spille forurettet og furte over dårlig behandlig etterpå. Da slipper med ihvertfall å stå skolerett, og… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Problemet med hele spørsmålet er at den norske
patetiske vattpikkbefolkning vil hindre våben-
produsenter å drive sin virksomhet uten å være
i besittelse av det nødvendige moralske legitim.

Da er det våbenindustrien må finne lure omveier
for å omgå befolkningens ønske. Nettopp for å
medvirke til å sørge for at det bakkemannskap
som skulle gå inn i Irak i så liten grad som
mulig skulle få motstand eller bli drept. At
Norge har en skrullingbefolkning som er imot
dette kan ikke ordentlige mennesker ta hensyn
til. Da setter man demokratiet ut av spill,
og dette er et sunnhetstegn.

Stein Eng
Stein Eng
14 years ago

Og Chris Joy: Det å sette demokratiet ut av spill høres kjent ut – er du tilhenger av Bush?

Og forresten, hvordan rimer innlegget ditt med det å kjempe for frihet? Å, nei – det stemmer – du sa ingenting om frihet…

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Jeg er blitt anmodet om å legge meg på en sproglig anstendighet som overgår bruk av substantiver som “vattpikk”. Siden jeg ikke innser at jeg strengt tatt har behov for å skrive “vattpikk” (foruten når jeg her og nu snakker om ordet “vattpikk”) og derfor er det jeg finner det uproblematisk å akseptere at alle forekomster av “vattpikk” i mine postinger blir byttet ut med et annet ord. F.eks blautfisk. Blautfisk er, i motsetning til vattpikk, et ord du vil finne i en anstendig norsk ordbok, og referer til en fisk som er temmelig pysete. Den gjemmer seg mellom steingene… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Og forresten, hvordan rimer innlegget ditt
>med det å kjempe for frihet?

Det rimer på den måte at Irak nu er på vei til
å bli et fritt land, i motsetning til hva det
var under psykopaten Saddam.

Er det noe mer du lurer på før jeg stenger butikken for idag?

Stein Eng
Stein Eng
14 years ago

Nei, det var ikke noe mer enn at det kunne være greit å få klarlagt om du mener at målet helliger middelet og at demokratiske prosesser bare er for blautfisker som mener at folkets mening bør gå foran en eller annen maktelites mening.

F.eks. Saddam (i likhet med andre historiske/nålevende despoter) mener i likhet med deg at hans meningsmotstandere er noen blautfisker som man ikke behøver å ta hensyn til, selv om de er i flertall. Hvis du ikke skjønner selvmotsigelsen din, kan du godt stenge butikken din for min del.

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Nei, det var ikke noe mer enn at det kunne >være greit å få klarlagt om du mener at målet >helliger middelet og at demokratiske prosesser >bare er for blautfisker som mener at folkets >mening bør gå foran en eller annen maktelites >mening. Hvis du med -målet helliger midlene- mener om jeg mener det er rett å ofre den ene for den andre bør du klare å svare på dette bare ved å lese noen av mine postinger på denne side. Og ja, demokrati er definitivt for blautfisker; prinsippløse blautfisker for å være mer presis. >F.eks. Saddam (i likhet med… Read more »

Stein Eng
Stein Eng
14 years ago

Veldig sjarmerende – men den villfarelsen er din, for det var du som sa at Saddam er en psykopat. Hans mentale tilstand var ikke en del av innvendingen min. Jeg brukte følgende simple logikk: Hvis både du og Saddam drikker vann, så er dere begge vanndrikkere. Verken mer eller mindre. Jeg sa dessuten “greit å få klarlagt” fordi jeg fant uttalelsen din i denne sammenheng interessant. Når du faktisk ser ut til å mene at det er mål og intensjoner som tillater mindretallet å ta seg til rette, har du en definisjon av frihet som jeg trodde tilhørte historiebøkene –… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Veldig sjarmerende – men den villfarelsen er >din, for det var du som sa at Saddam er en >psykopat. Jeg trodde du skulle klare å se den kontekstuelle meningslikheten mellom >despotpsykopatNår du faktisk ser ut til å mene >at det er mål og intensjoner som tillater >mindretallet å ta seg til rette, Nei, om du er istand til å lese og forstå helt vanlig norsk skal du også klare å se forskjell på å mene at det er det -moralske legitim for en handling- som handlingen skal vurderes på og det du sier om -mål og intensjoner-. >dermed også villfarelsen… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Jeg benyttet hakeparantes. Det ser ut til at serveren noen ganger tolker hva som står i hakeparantes som kommandoer, trass det ikke er slike, og derfor ble flere av mine setninger ødelagt. Her er en korreksjon hvor hakeparantes er byttet ut med – -. Hele innlegget på nytt… ********************************************** -Veldig sjarmerende – men den villfarelsen er -din, for det var du som sa at Saddam er en -psykopat. Jeg trodde du skulle klare å se den kontekstuelle meningslikheten mellom -despot- og -psykopat-. Hele poenget ditt var jo at mitt etiske system støtter hva Saddam har foretatt seg og dette begrunner… Read more »

Stein Eng
Stein Eng
14 years ago

Æreløst menneske? Pøsj… Dessuten har jeg fått svar på det jeg ville vite i det forrige innlegget ditt.

Stein Eng
Stein Eng
14 years ago

Ser nå at du har korrigert manglene i innlegget ditt og ser nå at det er en misforståelse som må oppklares: Jeg mente absolutt ikke å si at med ditt etiske system må du støtte hva Saddam har foretatt seg. Absolutt ikke, det er bare helt fjernt og noe helt annet enn det jeg lurte på. Det er ikke noe poeng å forklare dette ytterligere, siden jeg mener det fremgår tydelig i mine innlegg og jeg skjønner først nå hvorfor du tok dette så ille opp. Les innleggene mine en gang til så skjønner du også hvorfor jeg, som sagt,… Read more »

Ståle Bøe
Ståle Bøe
14 years ago

Stein & Chris… kanskje spesielt Chris… Gå i deg/dere selv og spør – er det noe rart at det blir krig i verden? Snakk om å rote seg bort fra saken, da! Til deg Chris: Det ser ut som du er mest opptatt av å få vist fram ekvilibristiske argumentrekker og sette fast “motstandere” enn å faktisk bidra med noe meningsfylt i debatten. I såfall druknet det i retorikken. Det er ikke spesiellt presist det du presterer – til å bedrive kurs i argumentasjonsteori, mener jeg.
Går heller til sauen for å få ull, jeg.

VamPus
14 years ago

Hjelp, for en debatt.

Ros til Pleym for denne saken!

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

>Les innleggene mine en gang til så skjønner >du også hvorfor jeg, som sagt, fikk svar i ett >av dine tidligere innlegg – nærmere bestemt det >du skrev kl. 19:32. Hva du forsøker på nu er å klamre deg fast til en villfarelse eller i beste fall en misforståelse. Du har utfordret meg på at det er med demokrati vi best sikrer oss imot despoter. Jeg sier at demokrati er fullstendig ubrukelig, og hvis vi benyttet dette i Irakkrigen, så ville fremdeles psykopaten Saddam sitte med makten og terrorisere sine omgivelser med trusler, tortur og massedrap. Og derfor hyller jeg… Read more »

Chris Joy
Chris Joy
14 years ago

Desverre har ikke direktørene i de ulike norske selskaper som produserer krigsmateriell det samme mot som meg til å si sannheten om hva dette dreier seg om. Desverre har heller ikke regjering mot nok til å fortelle sannheten. Det har å gjøre med at befolkningen er distansert ifra daglige praktiske beslutninger i realpolitiske spørsmål og mangler forståelse og erfaring med slike ting og har derfor veldig vondt for å akseptere at det finnes situasjoner hvor krig er uunngåelig hvis man skal stå fast ved noen moralske prinsipper i det hele tatt. Befolkningen tåler rett og slett ikke å høre at… Read more »