Ukategorisert

Heller ti skyldige fri…

… enn en uskyldig dømt! Men jeg vet best!

Jeg har ikke fulgt med på Nokas-saken, i hvert fall ikke i detalj. Så jeg personlig har ikke noe grunnlag forå vurdere skyld. Jeg har imidlertid sett han dommersjefen ved to anledninger de siste dagene.

Den første gangen var da han sa at det var bedre at ti skyldige gikk fri enn at en uskyldig ble dømt.

Dette er et godt prisnipp. Poenget er at det skal bevises at den som dømmes er skyldig og at tvil skal komme vedkommende til gode. Siden en forbrytelse allerede er skjedd, kan denne ikke omgjøres. Det å dømme noen vil ikke reversere denne handlingen. Det å dømme en uskyldig vil derimot føre til en ny forbrytelse.

Så kommer juryen ut og dømmer alle de tiltalte, med et unntak. I det tilfellet har de tydeligvis latt tvilen komme tiltalte til gode.

Den andre gangen jeg ser mannen er når han sier det rett ut: Jeg vet best! det var riktignok ikke de ordene han brukte, men det var det som var det reelle innholdet.

Dette er arroganse. Muligens fagdommerne formelt sett hadde rett til å sette juryen til side. Det er imidlertid grunn til å spørre seg hva om hva som egentlig er vitsen med en juryen dersom den bare kan settes tilside?

Formålet med en jury er at man skal dømmes av ens likemenn. Det skal ikke være en overlegen elite – f.eks. en utdannet advokat eller dommer – som dømmer ens undersåtter.

Inntrykket som har festet seg er at eliten – den arrogante dommer – vet best, men trenger en snev av folkelighet for å legitimere sitt styre. Så vi skyver ansvaret over på folket, men når folket tenker selv.

Vel…

Vi vet best, vi har makten og vi bestemmer. Til helvete med juryen!

0 0 vurdering
Vurdering
9 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Jan Rino Austdal
Jan Rino Austdal
13 years ago

vel… det er visse betenkeligheter også med juryordningen, bl.a. at jurymedlemmene er juridisk inkompetente og at begrunnelsen for deres kjennelse forblir ukjent. tilfellet kunne like gjerne vært at juryen finner tiltalte skyldig, men at de tre fagdommerne finner kjennelsen åpenbart tvilsom og vil frikjenne. Det kan være mange årsaker til at juryens kjennelse i visse tilfeller bør kunne settes til side. vilkårene er imidlertid strenge og det er kun i spesielle tilfeller at fagdommerne har adgang til dette. i slike spesielle tilfeller, blir resultatet ikke at fagdommerne får siste ord, men at saken prøves enda en gang på nytt av… Read more »

Gabriel Gram
Gabriel Gram
13 years ago

Det interessante i dette tilfellet er om juryen har forstått jusen riktig; om de har værtistand til å subsumere de begåtte gjerninger inn under de relevante lovbestemmelser. Dersom fagdommeren finner åpenbare grunner til å tvile på om så er tilfellet, har de anledning til å overprøve juryens kjennelse om skyldspørsmålet. Liberalerens raljeringer over dette temaet styrker ytterligere min oppfatning av liberalismen som en slags anarkistisk ideologi ikledd kjole og hvitt; det er den plebeyiske fornuft som uansett skal være den enerådende; når mobben tilrettevises av kunnskap har det per definisjon skjedd overgrep motivert av maktarroganse. Det er jo også interessant… Read more »

Kommunisten
Kommunisten
13 years ago

Gabriel har et poeng, til og med et godt poeng. Artikkelforfatteren bør i det minste late som han kjenner til saken, for på den måten gjøre det mer interessant å lese det han skriver.
Mosfjell stiller dog et interessant spørsmål. Hva er egentlig poenget med juryordningen hvis juryens kjennelse kan overprøves? Noen med kompetanse om rettssystemet som kan svare på det?

Bent Johan Mosfjell
13 years ago

Jeg forventet innsigelser her, det var rom for relevante presiseringer og kommentarer og de kom. Bra! Poenget som jeg ønsket å få frem er at juryens arbeid i denne saken er gjort irrelevant siden fagdommerne hadde konkludert. Hva om juryen hadde frifunnet alle? Da hadde vel fagdommerne underkjent alle og prosessen hadde gått videre med meddomsrett for alle de tiltalte… Juryens eneste funksjon var således å gi legitimitet til fagdommernes konklusjon. Juryens jobb var således meningsløs, kun et spill for galleriet. Og det er alvorlig når det skjer i den mest omtalte rettssaken på lang tid. Det trents ingen detaljkunnskap… Read more »

Simon
13 years ago

BJM kjenner til ideen om maktfordeling. Bruken av jury og fagdommere har blant annet med at de kan og bør holde hverandre i balanse. Dersom det er stor folkelig motstand mot den tiltalte kan juryen felle ham selv om de objektive bevisene er svake. Motsatt kan en person som har opparbeidet en viss sympati blir frifunnet tiltross for at bevisene viser skyld.

Anledningen fagdommerne har til å overprøve juryen, består som tidlieger nevnt IKKE av muligheten til å domfelle, kun til å sende saken tilbake til ny domstolsbehandling.

Det er betryggende at denne muligheten finnes.

Gabriel Gram
Gabriel Gram
13 years ago

Man bør lese Birger Gotaas’ pamflett “Det faglige terrorveldet” fra 1937. Boken tar for seg endel rettssaker der jurymedlemmer har misbrukt sin makt til å forsøke å få domfelt politiske motstandere. Også i noen av disse sakene gikk dommeren inn og forkastet juryens kjennelse. Der finnes altså eksempler på at den “folkelige” jury kan bruke alt annet en jus og sunn fornuft til å straffe sin neste. Er liberaleren også motstander av fagdommers forkastingsrett i disse tilfeller, eller vil man påberope seg den argumentasjonsrekke at å dømme noen til straff er et overgrep hvis det er statens representant som gjør… Read more »

ToDolan
13 years ago

Simon, det er riktig nok kun en avgjørelse om at saken skal behandles på nytt, men i praksis er dette en domfellelse. Hvor sannsynlig tror det ut at i en meddomsrett med 4 lekdommere og 3 fagdommere, så kommer alle lekdommerne til å gå for frikjennelse? Fagdommerne avskriver jeg i denne sammenhengen, da neppe alle tre går inn for å frikjenne en person som tre av deres dommerkollegaer i Gulating mener at “utvilsomt” er skyldig.

Voodoo-king
Voodoo-king
13 years ago

Ser poenget med fagdommernes rett til å overprøve juryen, men hvorfor kan ikke en ny jury bestå kun av likemenn? Mener at prinsippet om å bli dømt av likemenn brytes om 3 av 4 jurymedlemmer er fagdommere. Hvor ligger lojaliteten til disse tre fagdommerne? Til sannheten eller fagdommernes rett til å sidesette juryens besluttning, en rett som kanskje får mindre legitimitet dersom det viser seg at juryen faktisk dømte riktig. Tvilen skal komme tiltalte til gode. Tviler en på legfolks evne til å dømme riktig burde en jury med fagdommere kun kunne benyttes dersom den første juryen dømte skyldig. Alt… Read more »

Anders Eldor Boye
Anders Eldor Boye
13 years ago

Hva skal man med jury om kjennelsen kan settes til side? Du forutsetter at dommerne tilsidesetter envher kjennelse de er uenige i. Slik er det ikke. Du forutsetter vel også at kjennelsen stort sett går på ren bevisbedømmelse. Det er det heller ikke noe grunnlag for å tro, da det kan gjemme seg mye jus her. Det kan f.eks. være svært vanskelig å skille mellom straffespørsmålet og skyldspørsmålet. Det er tallrike eksempler på jurymedlemmer som har villet frikjenne med begrunnelser som hører under straffespørsmålet – noe de ikke har anledning til. Manglende begrunnelse vil derfor i stor grad åpne for… Read more »