Ukategorisert

Ap-landsmøte i feil retning

Det er knapt den sak på Ap-landsmøtet som ikke gikk i feil retning. Vi oppsummerer, og kårer samtidig FrPs beste valgkamp-medarbeider. På Ap-landsmøtet.

Kjøp av seksuelle tjenester ble forbudt. Det lokale selvstyret ble ofret til fordel for statens spillemaskinmonopol – eller Giske-terminalene som vittige tunger har døpt dem til. Den politiske styringen av den evangelisk-lutherske kirke skal fortsette, selv om staten ikke skal ha noen offisiell religion. Regionsreformen fortsetter, på SVs og SPs premisser. LO-lederen skal fortsatt sitte i Aps sentralstyre.

Det er en dårlig trøst når Dagbladet idag kan melde at den legningsnøytrale ekteskapsloven blir fremlagt snart.

Ap – hallikenes parti
Liberaleren tviler sterkt på at forbudet mot sexkjøp hjelper andre enn hallikene. Forbud er politikernes enkleste løsning for å bli kvitt noe de ikke liker, men forbudet i seg selv representerer ingen løsning. De prostituerte forsvinner kanskje fra gatene, men vil fortsette å selge i skjul – og dermed med større risiko for voldtekt, mishandling og grov utnyttelse.

Kommunene påtvinges Giske-terminalene
Liberaleren er mot monopoler. Også statlige spillemonopoler. Vi tror ikke at automatene blir noe snillere av at de er i statlig eie. At sedler ikke kan benyttes betyr bare at det tar lenger tid å bli kvitt pengene sine. Lider du av spillegalskap lar du ikke slike finurligheter stoppe deg. Vi mener kommunene bør kunne si nei til Giske-terminalene fordi det står et statlig monopol bak. Staten bør ikke profitere på spillegalskap.

Politisk styrt tro
Liberaleren er for skille av kirke og stat. At staten foretrekker en religion fremfor andre er en levning fra eneveldets tid, og hører ingen steder hjemme i et moderne og liberalt demokrati. Giske og Ap har valgt en linje der de fortsetter enevoldskongenes kamp for å få kontroll over troens apparat. Staten skal ikke lenger holde seg med en offisiell religion – men likevel styre ett kirkesamfunn.

Regionreform på stedet hvil
Liberaleren tror Norge kan klare seg med to forvaltningsnivåer; staten og kommunene. Regjeringen har landet på en modell nærmest diktert av SV og SP. De tror som kjent at å bevare alt som det er, er det beste. Dette er partier som frykter forandring. I Ap har de forlengst forstått at om det regionale demokratiet skal ha noen fremtid, må det forandring til. Derfor ble det gjort et forsøk på å la landsmøtet få et ord med i laget. Jens var ikke villig til å ofre regjeringens kompromiss. Derfor rant det spådde opprøret ut i sanden.

LO med fortsatt nakketak på makten
Liberaleren mener partiene ikke bør ha organisatoriske bindinger til organisasjoner med snevre medlemsinteresser. Samrøret mellom LO og Ap er uheldig på flere måter, blant annet fordi en organisasjon får avgjørende innflydelse (og i noen tilfeller vetorett) på saker som skal avgjøres av folkevalgte. Men Ap fortsatte tradisjonen med å velge LO-lederen som medlem av sitt sentralstyre. Regjeringen vil derfor fortsette med å kvittere ut for at LO kjøpte makten for dem ved 2005-valget.

Ap – lakei for LO-kapitalen
På landsmøtet var også FrPs beste valgkampdrahjelp tilstede; partisekretær Martin Kolberg. Han forsøker seg stadig som kodeknekker; han klarer ikke å forstå hvorfor så mange velgere flokker seg om FrP. Å forstå protestpartienes natur ligger ikke for ham. Liberaleren har flere ganger pekt på lett forståelige forklaringer; de andre partienes mange brutte valgkampløfter er én forklaring. Summen av stigende forventingers misnøye er en annen. Men Kolberg gir seg ikke med så lette forklaringer. Han presterte i helgen å hevde at FrP er kapitalinteressenes parti. Det er de rike som tjener på FrP, hevdet han. Som sekretær i et parti der misunnelse over andres suksess er selve utgangspunktet når partiprogrammet skal skrives, er det sikkert vanskelig å forstå at det går an å unne folk suksess (og rikdom) fremfor å straffe og refse dem. Det er fristende å påstå at på seg selv kjenner man andre. At det går an å bruke sine penger til å kjøpe seg makt, er jo LO det beste eksempelet på her til lands. Kapitalisten Kjell Inge Røkke må i fengsel for sitt forsøk på å kjøpe seg et båtsertifikat. LO-ledelsen møter det største regjeringspartiet jevnlig, for å diktere betingelsene for sine «milde pengegaver». Statsministeren er lakei for kapitalmakten LO. Og han representerer et politisk dynasti fra beste vestkant. Lier-gutten Jagland ble bare et mellomspill mellom de store Ap-dynastiene; havseiler-Brundtland fra Bygdø og dynastiet Stoltenberg.

Alle skal med – Stoltenbergs klisjé
Aps valg av det svenske sosialdemokratiets taperslagord «Alle skal med» er et forsøk på å bevare illusjonen av inkluderende sosialdemokrati. Slagordet er tafatt sammenlignet med FrPs «For folk flest». Røde Magnus Marsdal hevder at det er så enkelt som respekt for Grandiosa. Men Ap vil nok fortsette å fortelle folk flest hvordan de skal leve sine liv. På verdens bokdag kan kanskje Kolberg anbefales å skaffe seg Marsdals bok «FrP-koden»? Eller Eli Hagens beretning om sin makt- og klassereise? For Kolbergs forsøk på kodeknekking kan knapt bli mer ubehjelpelig enn nå.

Mest lest

Arrangementer