Ukategorisert

Hva kan man si?

Kommenter denne, var den klare og korte beskjeden fra redaktøren i Liberaleren, Per Aage Pleym Christensen.

Jeg antok at linken jeg mottok var en sak Altaposten hadde skrevet om en militærnekter som trengte oppmerksomhet for sin sak. Saker om verneplikt tar Liberaleren gjerne fatt på.

Jeg tok grundig feil. Saken Pleym Christensen mente Liberaleren måtte dekke, var om å imøtekomme en fradeling i Alta kommune. Ettersom Alta kommune har prøvd å markedsføre seg som en ja-kommune, antok jeg at saken var enkel, at politikerne ville slutte seg til høringsinstansene som var samstemte i sitt ønske om fradeling.

Ifølge Altaposten slåss politikerne om å være de mest positive i den politiske debatten. De slåss, helt til Arbeiderpartiet og SV tok et felles gruppemøte. Da møtet til de røde var over, var flertallet borte. Det ble et 6-5 vedtak om å opprettholde administrasjonens tidligere vedtak om avslag.

Dersom politikerne hadde forblitt positive, helt til møtet var hevet, ville Alta kommune fått flere boligtomter og en bonde hadde fått mer areal. En såkalt vinn-vinn-situasjon. Hadde respekten for den private eiendomsretten vært til stede i Alta kommune, ville et enstemmig planutvalg støttet klagerne, Bjørnar og Inger Johanne Andersen. Det er beklagelig at offentlig sektor har mye makt i arealforvaltning. Frivillige avtaler mellom eier og interessent hadde holdt i massevis. Prinsippløshet eller pragmatisme åpner ofte for inkonsekvente løsninger. Resultatet blir ofte uforutsigbarhet for borgerne. Den bekreftelsen har vi fått fra politikerne i Alta kommune.

Alle som er uenige i Liberalerens konklusjon, bør lese Altapostens artikkel.

Comments are closed.