04.april omtalte Liberaleren et forslag fremsatt av FrP, om at Stortinget må få seg forelagt en egen sak som behandler alle sider ved innføringen av EUs datalagringsdirektiv. Forslaget ble oversendt en av stortingskomitéene, og nå foreligger innstillingen. Forslaget skal behandles av Stortinget 11.juni.
Som alle lesere av Liberaleren vet, er motstanden mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov, stor. Det er startet Facebook-gruppe på nettet, Vox Populi startet en elektronisk underskriftskampanje, og Liberaleren har igangsatt en epostkampanje. Flere partier (spesielt i opposisjonen) har markert seg mot direktivet. Også i regjeringspartiene er det betydelig motstand, uten at den synes helt på topplan.
For de folkevalgte er problemet at det er regjeringen som har initiativet når det gjelder om, hvordan og når EU-direktivet skal inn i norsk lov. Helt til FrP 03.april fremmet et forslag om at Stortinget må få behandle en egen sak om direktivet.
Det er Stortingets transport- og kommunikasjonskomité som har behandlet FrPs forslag, og laget innstilling (forslag) til hvordan FrP-forslaget skal behandles. Komiteen ledes av Per Sandberg (FrP) med Borghild Tenden (V) som nestleder. Begge partienes landsstyrer har vedtatt resolusjoner der man anbefaler regjeringen å legge ned veto mot hele direktivet. Men i komitebehandlingen har V og FrP skilt lag i synet på hva Stortinget bør gjøre.
FrPs opprinnelige forslag
«I
Stortinget ber Regjeringen om at lover og/eller forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som EUs «datalagringsdirektiv» reiser, herunder personvernkommisjonens rapport, fremlegges for Stortinget til drøftelse i sin fulle bredde – før implementering kan skje.
II
Stortinget ber Regjeringen om at en eventuell implementering av «EUs og Rådets direktiv 2006/24/ EF» (datalagringsdirektivet) i norsk lov ikke kan skje før saken er fremlagt for Stortinget.»
Komiteens behandling
De tre regjeringspartiene, Ap, SV, og SP, henviser til «at saken er til behandling i Regjeringen og foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.» Dokumentet det vises til, er en uttalelse fra Samferdselsdepartementet. Det er dette departementet som har ansvar for datalagringsdirektivet i regjeringsapparatet.
De tre tidligere regjeringspartiene H, KrF og Venstre «er kjent med at Regjeringen ikke har konkludert på om datalagringsdirektivet er EØS-relevant, eller om det bør implementeres i norsk lov.» De tre partiene mener åpenbart at FrPs forslag er unødvendig, fordi «dersom Regjeringen eventuelt skulle konkludere med at direktivet er EØS-relevant, vil datalagringsdirektivet uansett ikke bli gjennomført i norsk rett uten at saken er lagt frem for Stortinget, da en eventuell implementering av EUs datalagringsdirektiv vil kreve endringer i blant annet ekomloven.» Dessuten, påpeker H, KrF og Venstre, «det forut for eventuelle lovendringer vil bli utarbeidet forslag til lovbestemmelser som på vanlig måte sendes på en bred offentlig høring.»
H, KrF, og Venstre velger å poengtere utfordringene direktivet reiser når det gjelder personvern: «Disse medlemmer viser til at dette bryter med tidligere rettsprinsipper ettersom kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe, skal lagres i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt. Disse medlemmer er skeptisk til en endring av prinsipper som rokker ved enkeltmenneskers frihet til å kunne kommunisere fritt uten å bli overvåket. Dette truer personvernet og kan true ytringsfriheten.»
Høyre, KrF og Venstre konkluderer med at «Regjeringen bør avvente behandlingen av saken i påvente av avgjørelsen i søksmålet fra Irland.»
Fremskrittspartiet, som opprinnelig reiste forslaget om at Stortinget skulle behandle en egen sak om innføring av EUs datalagringsdirektiv, har – ikke uventet – en omfattende merknad i komiteens innstilling. FrPs medlemmer henviser til bl.a. Stortingets opprettelse av en egen personvernkommisjon, og hva de ulike partiene da mente om direktivet.
FrP konkluderer med å fremsette tre forslag:
«I
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak til Stortinget om personvernets status og vern basert på personvernkommisjonens rapport så snart denne rapporten foreligger.
II
Eventuelle endring av lover og/eller forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som EUs «datalagringsdirektiv» reiser – før personvernkommisjonens rapport har vært behandlet av Stortinget, fremlegges som egen sak til Stortinget.
III
En eventuell implementering av «EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF» (datalagringsdirektivet) i norsk lov behandles av Stortinget, og først etter at Stortinget har sluttbehandlet sak om personvernkommisjonens rapport.»
Kommunikasjonskomiteens flertall (alle unntatt FrP), har følgende innstilling (anbefaling) til Stortinget:
«Dokument nr. 8:88 (2007–2008) – om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om eventuell implementering av EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF («datalagringsdirektivet») i norsk lov – vedlegges protokollen.»
Det er ikke enkelt å forstå alt som skjer på Stortinget
Det er greit å skjønne at de tidligere regjeringspartiene mener Stortinget uansett vil få en sak om direktivet – hvis det skal bli en del av norsk lov. Og at FrPs forslag derfor er overflødig. Men: Det er viktig å reise debatten, og holde den varm. Ikke minst fordi regjeringspartiene har vært uklare om temaet, og hele regjeringsapparatet har hatt bomull i munnen i denne saken. Man kan mistenke Gahr Støre, Navarsete og Storberget for å ville holde debatten fra livet så lenge som mulig.
Hvis Høyre, KrF og Venstre virkelig mener at regjeringen bør vente til Irlands sak i EU-systemet er ferdig behandling, hvorfor reiser man ikke forslag om dette? FrP ville nok gladelig stemt for forslaget når deres egne tre forslag er nedstemt. En slik taktikk ville satt SV, SP og direktivets motstandere i Ap i en kattepine.
Flere eksperter mener Norge helt fint kan la være å forhaste seg, og virkelig bør vente til EUs interne rettsprosesser om datalagringsdirektivet er ferdige. Noe som kan ta tid.
Hvis personvernet er viktig for disse partiene, bør de ikke la utenrikspolitisk konsensus, eller frykt for at EU-saken skal eksplodere, veie tyngre når saken skal behandles.
I skyggen av ekteskapsloven
FrPs forslag skal behandles av Stortinget 11.juni. Altså samme dag som den nye ekteskapsloven også skal behandles. Så mye bråk som det har vært om sistnevnte lov, vil saken som angår datalagringsdirektivet sannsynligvis drukne helt i media.
Dessverre.
Du finner Kommunikasjonskomiteens innstilling her.
Som det fremgår av innstilling er det Venstres Borghild Tenden som er saksordfører når forslaget skal behandles i Stortinget.
